– Dette kan være en fin gulrot for folk som vil flytte til Tydal

Snart kan det hende Tydal kommune gir 200.000 kroner i tilskudd til tydalinger som vil bygge bolig. Formannskapet gikk inn for tiltaket med 4 mot 1 stemme, og saken skal avgjøres i kommunestyret.

Olav Harry Østby ved næringskontoret i Tydal kommune tror denne tilskuddsordninga kan være ett av mange tiltak som kan bidra til å få flere til å flytte til kommunen.

– Dette kan være en fin gulrot for folk som vil flytte til Tydal. Vi vet at dersom noen begynner å bygge, er det større sjanse for at enda flere kaster seg rundt og starter med boligbygging. Dette så vi blant annet på begynnelsen av 80-tallet. Da skjedde det en aldri så liten byggeboom i Tydal, sier Olav Harry Østby.

Slik vil ordningen fungere

Tilskuddsordningen innebærer at alle som skal bygge seg bolig i Tydal kan søke om tilskudd på 200.000 kroner. Et av kriteriene, slik de foreligger nå, er at søkeren må være folkeregistrert i Tydal. Dessuten må boligen benyttes som helårsbolig for søkeren og søkerens familie i minst fem år etter utbetaling av tilskuddet.

– Er dette en idé dere har fått fra andre kommuner?

– Dette er tanker jeg har hatt helt siden Almåsbakk sin tid som ordfører, altså på 2000-tallet. Så dette er ikke noen ny idé i Tydal. Nå tror jeg tida er inne for å innføre et slikt tiltak. Vi har fått regulert et nytt kommunalt boligfelt i Søliåsen, og etablering av datasenter gjør dette ekstra aktuelt, sier Østby.

Han legger til at man kan søke på midlene uavhengig av om man ønsker å bygge i et kommunalt eller privat boligfelt, eller om man vil bygge utenfor regulerte boligfelt.

Bruker av disposisjonsfondet

Da formannskapet behandlet saken mandag, mente flertallet at kommunen skulle opprette denne ordningen. Imidlertid mente Gunnbjørn Berggård (Ap) at tilsvarende støtteordninger i andre kommuner har hatt liten effekt. Han var heller ikke begeistra for å bruke disposisjonsfondsmidler til dette.

– Dette er første gang i historien at vi bruker disposisjonsfondet til en løpende tilskuddsordning. Dette er ikke i tråd med intensjonen for disposisjonsfondet, sa Gunnbjørn Berggård.

Han foreslo at det ikke etableres en ordning med tilskudd til helårsbolig, men de fire Sp-representantene gikk inn for å opprette den. Saken skal behandles i kommunestyret.

Flere kampanjer

Olav Harry Østby har jobba på næringskontoret i Tydal kommune siden år 2000. I løpet av alle åra som har gått siden, har han vært involvert i ulike tilflyttingsprosjekt. Han har sett hva som har fungert – og hva som ikke har fungert.

Tidlig på 2000-tallet var Tydal kommune med i en kampanje som het «Flytt hit». Dette var et samarbeid mellom kommunene i Fjellregionen (Tydal, Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal og Rendalen.) Dette var ifølge Østby dårlig forankra i Tydal, både politisk og i lokalsamfunnet for øvrig. Dermed ble ikke prosjektet helt vellykket for Tydal sin del.

Senere har Tydal vært involvert i flere ulike kampanjer, som mer eller mindre har hatt målsetting om å få folk til å flytte til Tydal. Vi vil i Tydal, Blilyst og Opptur var eksempler på dette.

Fra 2005 til 2017 arrangerte kommunen ungdomstreff i Trondheim og også noen i Tydal. Disse treffene, som var initiert av ungdområdet, retta seg mot ungdom som hadde flytta ut.

– Møteplasser der man kan snakke med potensielle tilbakeflyttere er utrolig viktig, sier Olav Harry Østby.

– Vanskelig å måle effekten

Det er ikke bare utflyttede tydalinger som kommunen har hatt som målgruppe. De har også retta seg mot folk som ikke har noen tilknytning til bygda fra før, også utlendinger. Gjennom Blilyst satsa de på å få folk fra Tyskland, Nederland og Belgia. Dette ga resultater i flere Blilyst-kommuner, også i Tydal.

– Det er vanskelig å måle effekten av hvert enkelt prosjekt. Men jeg er ganske sikker på at det lønner seg å jobbe med slike prosjekt, der man retter seg mot ulike målgrupper og tar tak i tematikken fra ulike vinkler. Det er veldig individuelt hva som kan trekke folk til å bosette seg, sier Østby.

Derfor mener han at man må spille på ulike strenger samtidig. Han understreker at det er ikke effekten av hvert enkelt tiltak som er viktig, men summen av alt arbeidet.

Jobbmarkedet

Det er bred enighet om at jobbmarkedet spiller en helt vesentlig rolle for om man lykkes med tilbakeflyttingsstrategier. I Tydal er det flere næringslivsaktører i flere bransjer som trenger mer arbeidskraft.

– Hva kan kommunen gjøre for å synliggjøre hvilke aktører som trenger mer arbeidskraft?

– I Nord-Gudbrandsdalen har de noe som heter stillingssleppet. Der presenterer de massevis av ledige stillinger samtidig. Ved siste slepp var det rundt 350 stillinger som ble utlyst. Dette kan kanskje være en idé vi kan vurdere. Det er mye spennende man kan finne på, sier Østby.

Vertskapsrollen

Han understreker hvor viktig det er hvordan kommunen tar imot potensielle tilflyttere. Han framsnakker hvordan Selbu Vekst har jobba godt med dette i nabokommunen.

– Når man skal flytte til et nytt sted, er mye praktisk som må ordnes. Man har sikkert mange spørsmål til kommunen om barnehage, skole, helsetjenester, tomter, boliger til salgs og mye annet. Derfor er det viktig at vi kommunen er på tilbudssida. Kanskje kan noen i kommunen være tilflyttingsverter, slik at de får bare ett kontaktpunkt å forholde seg til. Det er ingen god taktikk å sende potensielle innflyttere ut på en ringerunde til ulike sektorer i kommunen for å finne informasjonen de trenger, sier Østby.

Tilflyttingsprosjekt

Forslaget om å gi 200.000 kroner til folk som vil bygge bolig er bare en del i et større prosjekt som er på trappene. Næringskontoret jobber med å legge grunnlaget for et stort tilflyttingsprosjekt. Saken skal opp til politisk behandling, og da blir det opp til de folkevalgte å bestemme seg for om dette prosjektet skal satses på.

Dersom kommunen skal gå i gang med et større tilflyttingsprosjekt, mener Østby at det er viktig å nå ut med informasjon om prosjektet til hele tydalssamfunnet.

– Dersom man ikke forankret slike prosjekt godt, kan man like gjerne droppe dem. Det er ikke bare vi på rådhuset som skal jobbe med slike prosjekt, men også den vanlige tydalingen, sier Østby.

– Hvordan skal dere jobbe for å forankre et slikt prosjekt i lokalsamfunnet?

– Det må forankres i kommunens ledergruppe og hos politikerne først. Dersom man har dette fundamentet på plass, er det fullt mulig å forankre det i næringsliv og blant tydalinger, hyttefolk og utflytta tydalinger, avslutter Østby.

Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.