I snart 10 år har Stugudal Eiendom AS solgt hytter klare til innflytning i Stugudal. Over 50 hytter er levert og etterspørselen er fortsatt stor.
Stugudal Eiendom AS ble stiftet i 2004 og eies av Odd Håvard Morset og Tormod Salberg med 50/50 eierandel. Selskapet markedsfører seg imidlertid som ForrBo Fritid, og samarbeider med Salbergs eiendomsutviklingsselskap ForrBo.
-Nå er det Tormod som er drivkraften i selskapet, sier Odd Håvard Morset
De har knyttet til seg de fagfeltene vi ikke har sjøl.
-Vi har Stugudal Bygg som setter opp hyttene for oss, vi har Trondseth Rør som utfører rørleggerarbeid, NTE står for elektrikerarbeid og så har vi Ingjald Græsli gjennom Græsli og Gullbrekken som utfører grunnarbeid og veibygging, sier Morset.
Totalleverandør
Stugudal Eiendom AS, eller ForrBo Fritid, er en totalleverandør. De leverer hele kjeden fra råtomt til nøkkelklar hytte. Selskapet utvikler hele hyttefelt med infrastruktur som strøm, vei, vann og avløp, og de bygger hytta og selger den som et ferdig produkt som er klart til bruk.
-Mange hyttekjøpere i dag vil ha en hytte områder som er tilrettelagt med alle funksjoner. De vil ha brøytet vei, vann, avløp og tilgang til aktiviteter, turområde og sentrumsfunksjoner. De vil også ha en enkel prosess og vil ikke bruke tid på søknader og kjøp av byggetjenester fra forskjellige aktører. De vil ha ett firma å forholde seg til, sier Morset.
De fleste av hyttene selskapet har bygd og solgt er på Morsets egen eiendom, og nå på datterens eiendom. Nå har selskapet imidlertid tatt på seg utbygging også for en annen grunneier i bygda, Berit og Kjell Kåsen, og de 3 første hyttene i det nye området som heter Stuggusjøen Hyttefelt er allerede ferdigstilt og solgt.
Tettere utbygging enn tradisjonell utbygging
Stugudal Eiendom AS har en klar filosofi når det gjelder utbygging av nye hytteområder.
-Infrastrukturen blir dyr hvis tomtene skal spres utover store områder. Vi har valgt å bygge ut tomteområder mer konsentrert og i tråd med nasjonale føringer, som for eksempel de nyeste områdene i Dalslia Hyttefelt. Der er det f.eks. 6 tomter på rekke i et område på ca. 10 mål. Skal vi bygge ut flere områder i Stugudal er det denne tenkemåten som vil fungere. Hyttekunden vil ha nærhet til tjenester og de vil ha fjellområdene fri for utbygging. Det er fortsatt store områder i Stugudal som kan bygges ut, så det er ingen grunn til å spre hyttebyggingen til fjellområdene. Det er bare tøv, som noen sier, at det er fullt på Stugudal og ikke plass til flere hytter, sier Morset.
Han skiller imidlertid mellom nye og tidligere utbygde områder.
-Vi ser at det er forskjell på å bygge ut nye områder og å fortette områder som er utbygd fra før. Vi kan ikke bygge slik det er bygd før, det er for arealkrevende og gjør at infrastrukturen blir dyrere, men de som bygde eller kjøpte hytta for å være alene i skogen skal fortsatt få lov til det, sier Morset.
Foreldet arealplan
Som utbygger har Odd Håvard Morset klare tanker om kommuneplanlegging.
-Kommunens arealplan må rulleres oftere. Utviklingen går fort og det som var utgangspunktet for 10 år siden er ikke slik lenger. Nå fungerer arealplanen som en brems og ikke som et verktøy for de som ønsker å utvikle sine eiendommer. En strategisk næringsplan eller en lignende plan kan gjerne vare i mange år fordi den ikke inneholder føringer eller begrensninger for hva som kan gjøres, men en arealplan må fornyes ofte, sier Morset.
En prioriteringssak
-Prisen på en ny hytte i dag påvirkes i stor grad av tomtekostnad, arbeidstimer, materialpriser og byggtekniske krav. Det er krav til tykkelse på isolasjon, tetthet, vinduer og så videre som påvirker kostnaden. De fleste hyttene vi bygger i dag ligger i prisklassen 3 – 5 millioner kroner. Økonomien til mange har blitt så god at flere og flere har råd til å bruke penger på hytte. Det handler i stor grad om prioritering av hva man vil bruke penger på. Noen vil bruke penger på hytte, mens andre vil bruke penger på andre ting som for eksempel dyre biler eller dyre reiser, sier Morset.
Det siste året med pandemien har også ført til at nordmenn ferierer hjemme, noe som har ført til stor økning i salg av hytter i hele landet.
Ønsker høy standard
-Hyttekjøperen i dag vil ha en bra standard på hytta. De vil ha gode sanitære forhold, de vil ha godt utrustet kjøkken og det er vanlig med vaskemaskin og oppvaskmaskin. Når de er på hytta vil de bruke tiden til fritidsaktiviteter og avslapning. De vil ha en struktur som gjør at de får hverdagen til å fungere like enkelt som om de er hjemme, sier Morset.
Og hyttefolket etterspør turmuligheter og tilrettelegging.
-De som kjøper hytte i dag vil gjerne ha tilrettelagt turterreng og preparerte skiløyper så nær hytta som mulig. Hytta skal være utgangspunktet for fritidsopplevelser. Det å komme seg på hytta skal ikke være målet for hytteturen. Her i Stugudal har vi godt turterreng hele året og hyttefolket kan velge hvilken aktivitet de ønsker, sier Morset.
Han mener Tydalssamfunnet hele tiden må innrette seg mot hyttemarkedet.
-Det etterspørres hele tiden tilrettelegging og tjenesteproduksjon i Tydal som hyttebyggere og hyttekjøpere ønsker skulle vært etablert. I dag er tilbudet for lite. Hyttefolk vil også ha handelstilbud. Nå ligger Stugudalen slik til at både Ås i Tydal, Funäsdalen i Sverige og Røros ikke ligger så langt unna, men vi savner sesongtilbud på mer handelsvarer i Stugudal også, sier Morset.
Hyttekunden og ikke andre meningsbærere
-Vi spør ikke andre hva som forventes, vi spør hyttekunden. Da får vi først og fremst høre at de etterspør god utsikt, gode solforhold og bra standard. Vi har aldri vært borti kunder som har lavere krav, sier Morset.
Han opplever ofte at omverdenen legger seg borti og har meninger om hva som er rett og galt.
-Vi får stadig vekk høre fra utenforstående at det hogges ned for mye skog i nye hytteområder, og folk kritiserer luksuriøse hytter, men dette er vel ikke et typisk problem i Stugudal. Vi opplever heller at mange selger gamle hytter og bygger eller kjøper nytt fordi de vil ha bedre standard og et enklere liv på hytta, avslutter Odd Håvard Morset.