Bedre klima, men mer ødelagt natur

Utbyggingen på Stokkfjellet bryter tre av fire hovedkriterier WWF – Verdens Naturfond har stilt til vindkraftutbyggere. Dette slås fast i en rapport Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utarbeidet for WWF. WWF mener også at utbygging av fornybar energi er et dilemma, som fører til bedre klima, men også mer ødelagt natur.

I denne rapporten måles ferdigstilte, igangsatte og planlagte utbygginger mot WWF’s kriterier. WWF har krav de mener bør stilles til norske vindkraftutbygginger på land. WWF mener at det ikke skal bygges vindkraft i følgende tilfeller:

1. Dersom det reduserer mengden av inngrepsfri natur (områder lokalisert mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep), såkalte INON-områder.

2. Dersom det forringer verneområder, naturtyper av nasjonal verdi (A), utvalgte naturtyper, truede naturtyper, nasjonalt viktige friluftsområder samt utvalgte kulturlandskap.

3. Dersom det skaper oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for ansvarsarter eller truede og prioriterte arter.

4. Dersom reduksjon av karbonutslipp som følge av bygging av vindkraftutbyggingen er liten i forhold til tapet av karbonlager og lagring.

NINA har vurdert i hvilken grad eksisterende vindkraftkonsesjoner tilfredsstiller WWFs kriterier. Rapporten skiller mellom de etablerte anleggene som er bygget og i drift, de som er under bygging, og de som er under planlegging, men der konsesjon er gitt. Alle disse er inkludert. Kartlegging og analyse inkluderer ikke meldte eller foreslåtte prosjekt som er under vurdering.

-Vindkraft skaper utfordringer, men vår analyse viser at det finnes eksempler som tilfredsstiller de kriterier som WWF legger til grunn. Det betyr ikke at konflikter unngås, men det er vårt håp at også andre kan lære av analysen. Samtidig er det vårt ønske at dette kan skape et bedre kunnskapsgrunnlag for videre drøfting av vindkraft i Norge, skriver prosjektleder Audun Ruud i forordet til rapporten.

Nasjonal ramme for vindkraft på land

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) utarbeidet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2019 et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Forslaget ble sendt på høring og det skapte mye engasjement fordi NVEs forslag av mange ble oppfattet som et klarsignal til å godkjenne et betydelig antall nye vindkraftprosjekt. Regjeringen besluttet ikke å gå videre med forslaget om å peke ut de mest egnede områdene for vindkraft i Norge. OED ville snarere vurdere endringer i konsesjonssystemet – og det er drøftet i foreliggende Meld. St. 28 (2019-2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen (OED 2020), som snart skal behandles i Stortinget.

Et dilemma

Kunnskapsgrunnlaget fra NVEs forslag til nasjonal ramme og høringsinnspillene er sentralt i denne meldingen. Det er i denne sammenheng WWF ønsket en vurdering av gitte vindkraftkonsesjoner slik det er gjennomført i denne rapporten. I det korte notatet «WWF Verdens naturfond: Posisjon om vindkraft på land» redegjør WWF for kravene de stiller til utbygging av vindkraft. Utgangspunktet kan formuleres som et dilemma. På den ene siden kan vindkraft erstatte fossile energikilder og dermed være en del av klimaløsningen. På den andre siden er naturen under press og store nye energiprosjekter kan true viktige naturverdier. WWF mener kravene de har utarbeidet kan bidra til større forutsigbarhet, men det er et åpent spørsmål hvor mange og hvilke områder som utfra kriteriene kan gjøres tilgjengelige for vindkraftanlegg. Det er dette spørsmålet denne rapporten prøver å gi et overordnet svar på.

Kun fem vindkraftverk oppfyller kriteriene

Av totalt 101 analyserte vindkraftområder oppfylte bare 12 alle kriteriene, men sju av disse ligger offshore og er derfor ikke vurdert nærmere. Det står da igjen fem landbaserte konsesjoner som oppfyller samtlige kriterier. De fleste vindkraftområder bryter ett eller to kriterier. Bare to bryter alle. Av de fire kriteriene, var det kriterium 3 som oftest ble brutt. Kun 28 av de 101 vindkraftområdene oppfylte dette kriteriet. I sum viser analysen at de aller fleste av konsesjonene er forbundet med konsekvenser for naturmangfold som er store nok at de burde vært avslått om man legger WWFs kriterier til grunn. Nå var de fleste konsesjonene gitt før WWF’s kriterier ble lagt frem, så de vil neppe ha konsekvenser for de kraftverkene som er målt i denne rapporten.

Stokkfjellet bryter med tre av fire

I følge rapporten står Stokkfjellet med brudd på tre av fire hovedkriterier, kriteriene 1, 2 og 3. Det betyr at vindkraftverket som er under bygging i Selbu er blant de som kommer dårlig ut i følge WWF. Når det gjelder inngrepsfri natur så har WWF delt denne i tre soner, INON 1 som omfatter villmark som ligger 1-3 km fra eksisterende inngrep eller infrastruktur, INON 2 som ligger 3-5 km fra, og INONv som ligger mer enn 5 km unna. Her overlapper 17,72% av arealet i Stokkfjellet med INON 1-områder. Det er ingen overlapping med INON 2 eller INONv-områder. Kravet fra WWF var mindre enn 5% overlapping på alle typer områder.

   Det andre kriteriet går på naturforringelse. Her var det inndelt i sju kategorier, foreslåtte verneområder, statlige sikrede områder for friluftsliv, verdifulle kulturlandskap, naturvernområder, ramsar-områder, utvalgte naturtyper og viktige naturtyper. Hvis det var mer enn 5% overlapping på en eller flere av kategoriene, så var kriteriet brutt. Stokkfjellet ble målt til 6,9% overlapp med naturvernområder og 0,52% med viktige naturtyper. Dermed så var heller ikke dette kriteriet oppfylt.

   Kriterium 3 gikk på truede arter og var delt opp i følgende indikatorer: overlapp med villreinområder, mer enn 5% overlapp med arters økologiske funksjonsområder, arts tetthet innenfor 1 km innflytelse er større enn arts tetthet innenfor omkringliggende 5 km.. Antall arter og totalt overlappende areal med arters økologiske funksjonsområder er gitt som tilleggsinformasjon. For Stokkfjellet ble dette kriteriet brutt på grunn av at arts tetthet innenfor 1 km (0,46) var større enn innenfor 5 km (0,28).

   Det fjerde kriteriet, karbon, ble ansett som brutt hvis tettheten av karbontap er høyere inne i vindkraftområdet enn den omkringliggende bufferen på 5 km. Tettheten av myrer inne i vindkraftområdet og i den omkringliggende bufferen er gitt som tilleggsinformasjon, men ble ikke brukt til å vurdere kriteriene fordi informasjon om myrtap ikke er tilgjengelig. I dette kriteriet var målingene for Stokkfjellet innenfor WWF’s krav og kriteriet anses som oppfylt.

Kommentarer fra WWF, NVE, NORWEA og Nei til vindkraft i Selbu følger i separate saker.

Les mer om hva WWF mener om vindkraft her.