Ann-Ingeborg har starta ysteri i fjøset

Siden 2015 har Ann-Ingeborg Johnsen gått og kvernet på en idé – nemlig å starte ysteri på gården. Nå har hun realisert drømmen.

– Jeg føler jeg har brukt lang tid på dette, men når jeg ser tilbake er jeg glad for at det har tatt den tida det har tatt. En ting er at osten må modnes, men ideer og tanker trenger også litt modningstid, sier Ann-Ingeborg Johnsen.

Hun kommer fra Øverbygda i Selbu. For 10 år siden flyttet hun inn på Per-Hansagarden i Gressli med samboeren Knut Arild Græsli, som overtok gården etter onkelen. Græsli driver med melkeproduksjon i et samdriftsfjøs sammen med bonden på nabogården. Den gamle driftsbygningen på Per-Hansagarden sto ledig.

Fikk ideen i 2015

Ideen om å starte Per-Hansagarden Gardsysteri kom i februar 2015 under et mobiliseringsmøte på rådhuset. Møtet var i regi av Tydal kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, der det ble diskutert muligheter på egen gård. Det var da Johnsen fikk ideen om å starte ysteri i fjøset.

Hun har tidligere jobbet som vikar ved meieriet i Selbu. Dessuten har hun en bachelorgrad i ernæring.

Lang veg

Ann-Ingeborg Johnsen gikk videre med ideen og deltok på etableringskurs i regi av Rørosregionen Næringshage. Hun fikk hjelp fra Tydal kommune og Fylkesmannen til å utforme søknad om etableringstilskudd fra Innovasjon Norge. Hun fikk tilskudd til kurs og kompetanseheving som dekket 75 prosent av den totale kostnaden.

Hun har benyttet seg av en mentorordning som Matnavet på Mære tilbyr, noe Johnsen synes var veldig nyttig.

I mellomtida har hun både tatt fagbrev som helsefagarbeider og blitt mor til to barn, så i enkelte perioder har ysteri-planene blitt satt litt på vent. Men tankene har kvernet i hodet hele tida.

I 2019 kom hun i gang igjen med å jobbe mer målretta med planene. Hun var på en hospiteringsrunde, der hun besøkte lokalmatprodusenter. Hun fikk nytt tilskudd fra Innovasjon Norge, denne gangen til forretningsutvikling. Dette omfattet utvikling av emballasje, prøveproduksjon, konsulentbistand og ikke minst å etablere selve ysteriet. Også her utgjorde tilskuddet 75 prosent av den totale kostnaden.

I februar 2020 starta hun med å lage selve ysteriet i driftsbygningen. Med god hjelp av den driftige og snekkerkyndige «kårkall’n» Harald Græsli ble det alt fra ysterom til modningsreoler. Det var også kjekt å ha en elektriker som samboer, for Knut Arild har vært til stor hjelp. Ysteriet ble ferdig i januar. Der har hun også modningslager og kontorrom.

Planer om å utvide

Men Ann-Ingeborg Johnsen har enda større planer. På sikt ønsker hun å bygge et større ysteri. Norsk Landbruksrådgivning har allerede tegna forslag.

– Ysteriet som vi har fått på plass nå er kun ment som en midlertidig løsning, sier Johnsen.

– Tenker du å ha ansatte?

– Jeg har en drøm om det, men dette ligger litt fram i tid. Inntil videre trives jeg godt i eget selskap.

Nettverk av lokalmatprodusenter

Per-Hansagarden Gardsysteri er med i Smaken av Sylan, som er et nettverk av lokalmatprodusenter i Tydal.

– Jeg har veldig trua på at vi kan nå lenger når vi står sammen, sier Johnsen.

Ysteriet hennes er også med i nettverket Norsk Gardsost.

– Dette er et kjempefint nettverk, der vi alle deler våre erfaringer og hjelper hverandre, sier Johnsen.

Snart klart for salg

Johnsen forteller at mange er nysgjerrige på ysteriet og når de kan få kjøpe produktene.

– Nå er det hele på forsøksstadiet med prøving og feiling. Det store spørsmålet nå er hvilke produkt jeg skal satse på. I utgangspunktet tenkte jeg å starte med bløte hvitmuggoster, men samtidig er dette noe «alle» begynner med. Så nå tester jeg ut faste lagringsoster. Disse skal stå og modnes, så de kan jeg ikke selge med det første. Derfor tester jeg nå ut ferskprodukter, som yoghurt, rømme, kremost og fetaost, sier Johnsen.
– Neste steg blir å starte salget. Jeg vurderer å bli med på neste REKO-utlevering, sier Johnsen.

Flere lokalmatprodusenter i regionen har gått sammen om å danne en REKO-ring. Det betyr at de tar imot bestillinger i en Facebook-gruppe og møter kjøpere til avtalt tid. Dermed kan kunden kjøpe produktet fra produsenten uten mellomledd.

I Neadalen er det eneste utleveringsstedet ved B. Langseth, og Johnsen sier at de har planer om å etablere et punkt i Tydal også.

Gode råd til andre

Johnsen synes det er spennende å være sin egen sjef, men hun innrømmer at det kan bli noen lange arbeidsdager, særlig når hun både yster og gjør fjøsstellet. Knut Arild jobber i Linjepartner, der han for tida bygger kraftlinja fra Stokkfjellet til koblingsanlegget i Nea.

– Det blir svært lange dager når det er både fjøs og ysting på samme dag, men snille besteforeldre trør til med barnepass, sier Johnsen.

– Har du noen tips til andre som drømmer om å starte med lokalmat?

– Det er bare å kaste seg uti det. Det finnes aktører som kan hjelpe med god veiledning og kursing undervegs. Dessuten er Smaken av Sylan et nyttig nettverk, og det er bare å henvende seg til oss. Det er absolutt plass til flere lokalmatprodusenter i Tydal.

– Men det er sikkert mange som kvier seg på grunn av alt papirarbeidet.

– Det er klart at dersom man skal få støtte fra Innovasjon Norge, må man skrive gode søknader. De får inn mange søknader og må gjøre harde prioriteringer. Dessuten er det strenge regler når det gjelder mathygiene. Men alt dette er overkommelig. Dersom man har skikkelig lyst til å starte noe, kan man ikke la papirarbeidet være noe hinder. Det er bedre å angre seg på noe man har gjort og som ikke lyktes, enn å angre seg på at man aldri turte å satse.