Dette er Selbyggens lederartikkel som gjenspeiler avisens offisielle mening.
Forrige helg kunne vi lese i Adresseavisen at kun én av 20 akademikere bor lenger enn 90 minutter unna en by. Dette kom fram i en undersøkelse fagforeningen Akademikerne har gjennomført blant sine medlemmer. Samtidig svarer en fjerdedel av respondentene at de kunne tenke seg å flytte til en distriktskommune dersom de får en attraktiv jobb.
I Tydal er det flere bedrifter som ser etter kompetente personer med universitetsutdannelse. Dette ble også påpekt i artikkelen i Adressa. Det er en utfordring for mange virksomheter i Distrikts-Norge er å skaffe denne kompetansen.
Tradisjonell distriktsutvikling baserer seg på at man må skape flere arbeidsplasser i distriktene. Men som distriktsutvalget, under ledelse av Victor Norman, påpekte i sin rapport i desember, er ikke dette hele løsningen. Arbeidsledigheten i Distrikts-Norge er lav, og Tydal er intet unntak. Det er flere jobber i Tydal som utlyses, men til enkelte stillinger er det vanskelig å finne den riktige kompetansen. Mangel på kompetent arbeidskraft er ifølge Norman-utvalget et stort problem i Distrikts-Norge i dag.
Derfor er det på tide å legge vekk den gammeldagse tankegangen om at alt handler om å skape flere arbeidsplasser og så fikses resten av seg selv. Det er ikke slik at folk flytter til Tydal bare det skapes nye arbeidsplasser der. Man må tenke helhetlig og se arbeidsmarkedet i lys av faktorer som bolyst, fritidsaktiviteter, planarbeid, osv.
Å ha et arbeidsmarked med flere muligheter er også helt vesentlig. De fleste ønsker å ha muligheten til å bytte arbeidsplass i løpet av karrieren. Derfor bør et arbeidsmarked kunne tilby flere jobbmuligheter innenfor samme bransje.
Dersom det er hold i statistikken Akademikerne presenterer, bør det kanskje rettes ytterligere fokus mot å skape akademiske jobbstillinger. Hvis en fjerdedel kunne tenke seg å flytte til distriktet om jobbmulighetene blir større, representerer det et vesentlig marked for kommuner som Tydal. Verdiskapningen slike jobber kan skape gir også grunn til å tenke i de baner.
På sosiale medier finnes det noen som klager over at det er for mange som pendler inn til Tydal. Når arbeidsgivere lyser ut stillinger, ønsker de selvfølgelig å skaffe den beste kompetansen, uavhengig av om de bor i bygda eller ikke. Det er ikke så rart. Dessuten er det også mange som pendler ut av Tydal, så det er vanskelig å se dette som noe problem.
Tall fra SSB viser at det i fjor var 71 personer som var folkeregistrert i en annen kommune og som hadde arbeidsstedet registrert i Tydal. Samtidig var det 109 personer som var folkeregistrert i Tydal og som hadde arbeidssted registrert i en annen kommune. Disse tallene forteller ikke det eksakte tallet på hvor mange som faktisk pendler ut og inn til Tydal, men de indikerer at den påståtte pendlerproblematikken ikke er særlig reell.
