Samfunnet er på vei tilbake

Dette er Selbyggens lederartikkel som gir uttrykk for avisens offisielle mening.

Etter ett og et halvt år med strenge restriksjoner ser vi nå at samfunnet gradvis åpnes. Først og fremst ser vi det på sportssidene i avisa. Fra å gi ut avis etter avis uten en eneste sportssak, er vi denne uka på seks sportssider, og vi kunne ha hatt mer. Det er et sunnhetstegn når vi kan melde om aktivitet på de fleste idrettsarenaer. Fortsatt er det restriksjoner, men det viktigste er at det er aktivitet igjen. Barn, ungdom og voksne har trent og trent, men det har gått på motivasjonen løs når de ikke har kunnet konkurrere.

Mange har fryktet stort frafall i idretten etter pandemien. Utøvere som driver idrett nærmest på hobbybasis har tvilt seg gjennom koronatiden. Noen har nok gitt opp og funnet andre fritidssysler, men det er noe med kameratskap og fellesskap innen idrett som har fått de fleste til å holde motet oppe. Det har nok boblet under overflata mange steder, men nå er korken sprettet og vi er på vei tilbake til normalen, både i idrett og foreningsliv.

De siste ukene har smittetallene økt voldsomt. Bare i Selbu har det vært fem smittetilfeller den siste uka. Med en slik utvikling skulle vi kanskje tro at korken ble skrudd til igjen og at samfunnet igjen ble nedstengt. Nå mener myndighetene at vaksinasjonsgraden er så høy at risken for alvorlige sykdomstilfeller er vesentlig redusert. Alle de svakeste av oss og de som kunne forvente et alvorlig sykdomsforløp av korona er fullvaksinert, og nå blir også de yngre i samfunnet vaksinert. Allikevel gjelder fortsatt de tiltakene vi har vent oss til, med spriting av hender, avstand og munnbind der en meters avstand ikke kan overholdes. Det er tiltak som har blitt en selvfølge blant oss, og som vi sikkert vil ha i tankene uansett om det er pandemi eller ikke.

For ett år siden ville en hel skoleklasse ved Selbu ungdomsskole ha blitt satt i karantene, ja kanskje hele skolen. Nå kom det et smittetilfelle ved skolen, og skolen drev fortsatt med grønn beredskap. Hele klassen, med lærere og andre kontakter, ble testet flere ganger, men undervisningen har gått som normalt. Dette tar vi som et tegn på at tiltakene har virket, vaksinen virker og befolkningen har endret levemønster såpass at vi slipper å stenge helt ned. Er det ikke godt?

Nå må vi videre tilbake til normalen. Vi bør enda lengre ned på aldersstigen ved vaksinering. Vel og merke så langt det vurderes sikkert fra faglig hold. Tvilere bør la seg vaksinere og konspirasjonsteorier om vaksine som inneholder kinesiske microchips må skrotes. Vaksine er for å holde sykdom borte! Vi trenger ikke microchips for å bli kontrollert. Vi legger alltids igjen mer enn nok spor via telefon, bil, nettbrett og pc for at det skal la seg ordne.