Dette er Selbyggens lederartikkel som gjenspeiler avisens offisielle mening
Så kom meldingen vi alle håpet ikke skulle komme. Lokomotivet i reiselivsnæringen i Tydal, Væktarstua Hotell, meldte oppbud. Det betyr at Tydal står igjen med svært begrenset overnattingskapasitet for gjester, og det betyr at kommunen står uten et sted hvor man kan få kjøpe seg middag og sitte ned og spise den i ro og mak. Det er mulig å få kjøpt hurtigmat, men Væktarstuas gode middager vil bli dypt savnet.
Vi har jo skjønt at koronapandemien har tæret på driften. To påskehøytider har gått forbi uten at hotellet har kunnet ta imot gjester. To sommersesonger har gått forbi med svært store begrensninger i driften, og når gjenåpningen kom, sto de der med gjester, men uten å klare å skaffe arbeidsfolk til å ta seg av dem. Det er et paradoks som gjelder i store deler av næringen. Både Selbusjøen Hotell og Gjestegård og Britannia har gitt uttrykk for det samme.
Det har vært utlyst flere tilskuddsordninger for å kompensere for bedrifters inntektsbortfall, men de har ikke truffet. Det har vært overfladiske søknadsprosesser der kjernen i problemet ikke nødvendigvis er kommet fram. Det virker nokså tilfeldig hvor mye de enkelte foretakene har fått. Greit nok at kommunene har fått en pott til fordeling, men den har ikke vært stor nok og heller ikke målrettet nok. Enkelte næringer har blitt skadelidende, for ikke å si deler av næringer.
I turbilnæringen har for eksempel aktører som har leasingavtale for sine busser fått tilskudd til å dekke leasingkostnader, mens andre som har valgt å ta opp lån for å kjøpe bussene selv ikke har fått noe som helst. Nå ser vi resultatet, det har tæret på egenkapitalen og selskaper må melde oppbud. Så også med Væktarstua, de har fått bare småpenger som ikke engang har dekt strømregninga for å ha bygningene stående uten full drift.
Vi har sett at Væktarstua har slitt, men familien Kvithammer har ikke vært de som har gått ut i media for å syte. De har stått på og jobbet for fullt selv, og de har skutt inn private penger i driften, men en gang sier det stopp. Da er det greit å kaste inn håndkleet før det går på helsa løs. Dessverre, uten inntekter må det gå slik.
Kulturlivet har vært en annen bransje som har lidd. Også der ser vi skjevheter innen tilskuddsordninger. Noen aktører får mye mens andre ikke får noe. Mange kulturutøvere har nærmest opplevd yrkesforbud i en lang periode. Allikevel har noen greid seg veldig bra på tilskudd, ære være dem for det. Tilskudd handler ofte om evnen til å skrive en god søknad og god dokumentasjon. Heldigvis er noens overdrevne kreativitet avslørt også.
Men, det er et stort paradoks at Festningen AS, takket være rause tilskudd fra kompensasjonsordninger, gikk med nesten like stort overskudd i 2020, uten å arrangere festival, som de gjorde i 2019 med festival og tre ganger så stor omsetning, samtidig som Væktarstua må kaste inn håndkleet på grunn av elendige kompensasjoner. Dessverre ble det slik.
