Selbyggens leder, som gir uttrykk for avisens offisielle mening
På siste taktslag før inngangen til en ny påskefeiring fikk vi nye, strenge koronarestriksjoner å forholde oss til. Vi husker alle påska i fjor, med hytteforbud og full nedstenging av hoteller og andre reiselivsbedrifter. Hyttekommunene ble vernet mot et massivt smittetrykk etter de første bølgene med koronasmitte. Vi var rett og slett ikke forberedt, vi hadde ikke smittevernutstyr og helsepersonellet hadde mer enn nok med å holde beredskapen for å ta vare på lokalbefolkningen. Det gikk selvsagt ut over handel og reiselivsnæring, men med et samfunn i helspenn ble smittevern og beredskap satt høyest.
Å forutse den videre utviklingen var på det tidspunktet helt umulig. Alle trodde dette skulle være over til sommeren, noe som viste seg å være fullstendig feil. Ingen tenkte en gang tanken på at vi skulle stå i den samme situasjonen ett år senere. Vi fikk en baksmell ved juletider, og de strengeste tiltakene så langt ble innført, i alle fall lokalt. Ja, vi slo tilbake den bølgen som kom da, og vi kunne igjen tilvenne oss det som det siste året stort sett har vært normalsituasjonen. Vi begynte å se frem til en påskefeiring igjen, selvsagt med begrensninger, men allikevel mer normalisert enn fjorårets.
Svarte skyer har ligget over oss en stund. Det har vært stort smittetrykk i enkelte områder i landet, aller verst i Oslo-området. Vi merker at tålmodigheten begynner å bli hardt presset. Vi fikk en opprivende krangel om vaksinefordeling, som endte opp med at hele landet måtte gi fra seg vaksinedoser til Oslo. De muterte variantene anses som mer smittefarlig enn det opprinnelige Covid 19. Vi har sett smitteutbrudd flere steder i landet, men her hos oss har vi hatt svært lite smittetrykk den siste tiden, så vi forutså ikke at de strenge tiltakene skulle gjelde for oss denne gangen.
Kulturlivet snakker om yrkesforbud, og det er høyst forståelig. Utøverne har ikke fått stå på scenen og gjøre jobben sin. Publikum er sulteforet på kulturopplevelser. I påska i fjor satt vi foran PC og nettbrett og streamet konserter, samtidig som vi vippset penger til aktørene. Det var en nødhjelp til en bransje med brukket rygg. Nå er vi slik anlagt at vi nordmenn er innstilt på å hjelpe, men ikke i det uendelige, så derfor gikk vipps-gleden over ganske fort. Bruddet i ryggen var på vei til å bli slått opp igjen. Så kan vi diskutere i det uendelige hvor fornuftig det er å skille mellom faste og flyttbare stoler i en kultursal. Vi konstaterer at det begynner å gå på tålmodet løs hos mange. Nå er det i det minste viktig for tilliten til myndighetene at nye tiltak føles nødvendige og rettferdige.
En ny serie med nasjonale tiltak kom sist tirsdag, ett par dager før vi skulle pakke bagasjen og dra til fjells. Hoteller, restauranter og butikker i typiske hytte- og turistområder hadde rustet seg på innrykk. Varer var innkjøpt og avtaler med ekstra personale var inngått. Så kommer sjokkbeskjeden om strengere restriksjoner, besøksforbud og skjenkestopp – over hele landet. For det første, situasjonen hadde vært der en stund og var alvorlig, men ikke uforutsigbar som i fjor. For det andre, et næringsliv trenger mest mulig forutsigbarhet og ikke en sjokkbeskjed i tolvte time. Nå er det alvorlig for mange, og kompensasjonsordninger må komme brennkvikt. Vi har full forståelse med pubeieren i Trondheim som på adressa.no stiller spørsmålet «- Skal jeg gå konkurs i solidaritet med Oslo, er det dugnad?» Nå handler det om å unngå at vi får en total serverings- og reiselivsnæring med brukket rygg. Det har vi ikke beredskap til å avhjelpe. Ha en god og koronafri påske!
