Det sto ti SeLbyggja om SeLbuvotta borti Amerika. Ja, e såg og hennj Bernie Sanders med SeLbuvotta på insettelsesseremonia hans Biden. Hennj va fill dennj som va finast kLedd der. E tenkt kanskji at’n Bernie ha nå slektninga i Norge, helst SeLbu, men kanskji ittj.
Men de dåe minnja me på opphave åt våttåm, og forbinjdelsa oppi Øverbygda.
Historia om vottennj les e om fysst ti bokåm hans Kjell Håsstå. Så fånnj e fram i bok e kjøft i fjor såmmår når e va oppi SeLbu: «Selbuvotter», skriva tå’n Anne Bårdsgård. De e i praktfull bok, som e vart imponert over. Te sist slo e opp på Google og fånnj innj go del interessange ting der og.
Fysst a Marit Emstad. De va ittj de a egentle hetje. A vaks opp på Gullsetbru’n. Så gifta a se og fikk namne Flønesaune. Åm bodd i stund på Bønnodda borti Vikjinnj, fyrrinnj at åm fLyttja på Flønesauna. Men når åm va ti 50-åråm, så vart kalln spedalsk og do i 1885. Da flyttja a Maritj åt dottrennj sina, Mali, som ha gifta se på Emstad, og så vart a hetjennj Marit Emstad resten tå livi. De va ho som vart mor åt SeLbuvottåm. Når e googla, så fånnj e nå annja interessant. Borti Amerka ha seLbuvottenj vurti populær og bLi betrakta som nå tå di mest typiske skandinaviske som finnjs. De finnjs fLere kunsthåndverkssenter borti der som ha ti for se SeLbuvott’n, og de e i førkje som skriv om opprinnjels’n, at seLburosa e inspirert tå kunsthånjdverk långt uti Europa, te og me at de går forbinjdelsi attevi te muslimske og bysantiske tradisjona. Enjda kopterennj, ortodokse kristne egyptera som e ettjekommarennj tå farao’åm, e nemnt. Ganske imponerenjdes, om de e sannjt. (Sjå websidå ført opp te sluttj.)
A Mæritj Gullsetbrun Emstad va bæssmor åt a Martin Emstad, som va lerarn minnj ti trejj og fjerkLassa. Hennj va lerar på Hyttjbakka i månge år og va mest kjennjt for angasjemångji ti Historilagji. De stæst hennj fikk te tru e nok va Kvennjfelfilminj, der hennj va innj tå skuespællaråm. De va tri lerara på Hyttjbakka i denj ti’n. De va a Helga Engen Buland som ha 1. og 2. klassennj. Emsta’n som ha 3. og 4. klassennj, og så va de’n Gunnja Kjøsnes, som mi kalla SkuLinnj, som ha di fire høgast kLassennj. Femte og sjette va sli samens te’n stor kLasse, og likens va de me sjøugenjt og åttenjklassåm. SkuLinnj og Emsta’n kjem e i høug sto bortpå veja og snakka kvart frimennuttj, uansett kerr kalt de va. Og i dennj ti’n va de ofte gærkalt om vinjtern. A Helga kom ut bære når de va rimele temperatur. De ha kanskji nå me di at i dennj ti’n så fikk ittj førkjennj hå på långbokse, for de sømma se’ttj. Da kunnja de fill bli lite kalt nerme.
Emsta’n va’n gossle gammeL kar, født i 1892, som lika å fortæL ås historiå. Men hennj ha temperamang, og e kjem på’n par episoda der de eksplodert. Dennj fysst gonginj va når e og hennj Jostein Storåsa (som e satt breme) satt og snakka (om traktora, venjtele) ti’n time. Så mi fæLt ittj me ti tima. E såg at’n Jostein vart så still. Så høur e pLutsele at Emsta’n ropa så de skrall ti kLasserommi: NILLSS! Og så komm innj, me kattekismennj ti hånjd, stormennj frå kattetri og attevi, der mi satt på ejttest benkja. Når’n nådd fram åt me, så løfta’n bokja oppi lufta og dæLja a nerri pultn minnj på kannjt, bære så de small som tå i gevversalve. VeL fortjent, for hennj ha visst sagt namne mittj fLere gång, høger og høger, uttja nå reaksjon. E sleft å fo fingra smekka, for de va de mer eller minjder slutt me da.
Innj annja gong va de’n Tomas (Kråkkånj, som mi kalla’n) som fikk oppmerksomhetja. Hennj ha og sittji og snakka, kanskji me me(hennj satt på skrå frammafor me). Da kom Emsta’n hivennj attevi millja pultåm og dæLja knytnåvvånj nerri pult’n hans Tomas, bære så knappennj på jakk-ermi hans sprakk og føuk åt alle kanjtåm. Innj bit lanjda oppå pulta minåm. E rekne me at de vart arbe åt’n Karoline, kjerringjinnj hans, når’n kom hem. Begge gångenj vart de stillt som ti gravinnj ti kLassa.
Innj annja interessang episode va tå di mer lystele slagji. De va månge Ræsja på skuLa på Hyttjbakka, og alle va åm sånnennj hans Rikart Kulset bortpå Moslittjennj), og alle va musikera og tusenkunstnera. Åm ha og i syster som hetje Ragnhild, og ho va så grøn te å kast diskos. KøulsetskuLinnj va onkeln dæres.Ti kLassa minåm gikk innj Jan Bjarne, som va kunstnerisk og va så morsk te å tegne. Innj da’n, fyrri Emsta’n ha kommi inatt frå långfrimenuttji, så klev Ræsjinnj nerri vedkassinnj og ha att lekkje ettje se. Der satt’n långt utevi timinnj, og Emsta’n merka inginj ting når’n bjynnjt leksjon. Så pLutsele gikk vedkasslekkje opp, og der kom hennj Jan Bjarne tu kassa og gikk og sætt se på pLass’n sinnj. De bjynnjt å bLi lite høg stemning ti kLassa, og Emsta’n vart ittj nå gæLinnj. Ettje kvart bjynnjt hennj og å fLira. Hennj sa ittj nå, bære fortsett der’n vart avbryttji. De dåe va i påfunnj som sætt lite farge på da’n, ittj bære åt ongåm, men og for a Emstad, vill e tru..
E lure på om de’ttj va lite aless ti skuLa dennj gonginnj. No fiinjs de fill ittj’n gong innj vedkasse ti kLasserommåm! E va me og fLyttja oppå nyskuLinnj oppme Killokryssi de sist åre ti foLkeskuLa, i januar 1961. Snart vart gammeLskuLinnj på Hyttbakka rivvi, og i fLere år kunnja’n sjå tømmerstabeL’n ettje husi liggje attme veja neppå FLetta. I påminnels om forgagne gode dåggå. De e rart at dennj nye skuLinnj no og e lagt ne. De e inginnjting som vare evig.
To websidå som kånnj vårrå interessang for’n del:
1. https://en.wikipedia.org/wiki/Selburose
2. https://www.theatlantic.com/technology/archive/2018/11/origins-famous-norwegian- knitting-pattern/576502/