Derfor har disse 11 tydalingene flyttet ut

Mange tydalinger slår seg ned i Neadalen, mens andre velger å flytte ut og etablere seg et helt annet sted. Ofte er det tilfeldigheter som styrer.

Selbyggen har stilt tre spørsmål til et tilfeldig utvalg utflyttede tydalinger som er født mellom 1985 og 1989 og som ikke bor i Neadalen i dag. Spørsmålene vi stilte og svarene vi fikk er gjengitt nedenfor.

Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.

Spørsmål

1. Hvorfor endte du opp i kommunen du bor i nå?
2. Har du noen gang vurdert å flytte tilbake til Tydal?
3. Hva mener du må til for at Tydal skal bli en mer attraktiv bokommune?

Elin Brandsfjell, 31 år, bosatt på Røros, jobber som sykepleier i Røros kommune og driver treningssenteret Røros Gym og Pro Cosmetique, samboer, 2 felles barn.

1. Kjæresten som da hadde kjøpt seg hus og som hadde 2 gutter fra før som gikk i barnehage og skole her. Og jeg fikk fast jobb i hjemmetjenesten i Røros kommune samt at det ikke er langt unna Tydal.

2. Ja! Hadde flyttet tilbake med én gang om samboer hadde gått med på det med tanke på jobb.

3. Flere attraktive jobbmuligheter for de som da bor i kommunen. Behjelpelig med etablering av bolig.

Nina Flakne, 34 år, bosatt i Trondheim, jobber som sykepleier ved Hjertemedisinsk sengepost på St. Olavs hospital, samboer (Erik) og hund (Ally).

1. Jeg gikk tre år på videregående i Trondheim. Etter å ha studert to år i Bodø, og ett år i USA, fikk jeg etter hvert jobb i Trondheim og flyttet tilbake. Videre ble det sykepleiestudier ved HIST før jeg fikk meg jobb ved St. Olavs hospital i 2014 ved en avdeling hvor jeg hadde vært i praksis. 

2. Jeg og samboeren vurderer stadig å flytte til mer landlige strøk, og da er det naturlig å vurdere å flytte «hjem». Både pappa, bror, mormor, morfar bor i Tydaln, og farmor i Flora. Det betyr mye. Samboeren min, som er fra Tønsberg, hadde flyttet på dagen om det bare hadde vært opp til ham. Han er veldig friluftsinteressert og hadde vært på flere turer i Tydal før vi ble sammen, blant annet flere ganger på Storsylen. Vi har også en polarhund og er generelt mye ute på tur alle sesonger. Gode friluftsmuligheter er viktig for oss, og det får man i Tydal. 

3. Det er litt vanskelig å svare på. Men det viktigste for de fleste vil jeg tro er utsikten til en god jobb, med muligheter for å utvikle seg faglig. For min del er det nok jobben ved St. Olavs hospital som holder meg tilbake fra å flytte fra Trondheim. Det er vanskelig å si opp den. Alt det andre som byen har å tilby er ikke så viktig for meg, selv om jeg setter pris på kulturtilbudet i Trondheim. 

Jeg har i perioder jobbet mye ved sykehjemmet i Tydal og trivdes veldig godt der. Arbeidsmiljøet var godt og beboerne ble veldig godt ivaretatt. Vi fant på så mye trivelig og artig, noe som er viktig fordi dette er hjemmet til beboerne. Et sykehjem skal ikke være en oppbevaringsplass hvor alt går på samlebånd. Det har jeg følt på ved andre helse- og velferdssenter hvor jeg har jobbet på større steder, det gjør meg trist. Hvis jeg skal jobbe ved et sykehjem igjen må det bli på et så godt sted som Tydal sykehjem. Kommunen kunne kanskje fått dette mer frem for å friste helsearbeidere til bygda? En konkurransedyktig lønn er også veldig viktig.

Ellers står vel mulighetene for unike naturopplevelser sentralt. Ro og fred. Tydal er ei trivelig bygd å vokse opp og bo i. 

Ørjan Hilmo Øverås, 31 år, bosatt i Verdal, jobber som lærer, samboer og 2 barn.

1. Hovedgrunnen er vel at samboeren kommer fra Verdal. Hennes familie i nærheten. Begge to har kort vei til jobb. Fint sted for barn å vokse opp, mange muligheter med fjor, fjell og aktiviteter i nærområdet. I tillegg er det bare 2 timer i bil til Tydal!

2. Da jeg startet å studere for 10-12 år siden var vel planen det. Det har jo derimot endret seg. Ikke tenkt tanken siden vi planla huskjøp og stiftet familie her. Men noen turer «hjem» i løpet av året blir det jo. Tilknytting til bygda, familie og venner kommer jeg alltid til å ha! Ser fortsatt på meg selv om tydaling, ikke verdaling.

3. Bosted, jobb, skole/barnehage er jo selvfølgeligheter. I tillegg ser jeg på et variert nærings- og kultur/idrettsmiljø som viktige faktorer. Disse punktene er vel ikke spesielt revolusjonerende, men stadig like viktige spør du meg.

Hilde Kjøsnes Thoresen, 35 år, bosatt i Hommelvik, spesialsykepleier, gift og to barn.

1. Ble sammen og senere gift med en fra Hommelvik.

2.Nei.

3.Skaffe attraktive arbeidsplasser og et sosialt tilbud til alle aldersgrupper.

Anne Randi Græsli, 33 år, bosatt i Holtålen, jobber som dyrlege og stipendiat, samboer og 2 barn

1. Det korte og enkle svaret er, klisjé eller ei, kjærligheten.

2. Det er klart vi har snakka om det. Jeg tenker ofte tilbake på den trygge og fine oppveksten min i Tydal, og jeg ønsker at mine barn også skal få en sånn oppvekst. Nå bor vi i Holtålen, og nærhet til naturen og oppvekstforholdene er omtrent de samme som i Tydal, bare at det er på «gæli sie tå fela» i mine øyne.

3. Arbeidsplasser er alfa og omega. Tydalinger og andre som vil bosette seg i Tydal, som søker på stillinger, bør prioriteres. Men ikke alle kan jobbe i kommunal sektor. Bønder, gründere og andre i privat sektor som ønsker å satse og skape lønnsomme og givende arbeidsplasser må honoreres og vises velvilje. Coronapandemien har satt hjemmekontor på agendaen i flere bransjer, noe som jeg håper muliggjør økt tilflytting til Tydal og distriktene.

Trine Aas, 34 år, bosatt på Gimse i Melhus, jobber som pedagogisk leder i friluftsbarnehage på Ringvål, samboer og 2 barn.

1. Nærhet til jobb i Trondheim for både meg og samboer. Samtidig ønsket vi oss utenfor byen til et litt mindre miljø og med mulighet for «hus og hage».

2. Jeg har vært inne på tanken. Det er mye med Tydal’n jeg savner, både folk og omgivelser. Kjenner det kribler litt ekstra på vinteren ettersom jeg er veldig glad i kombinasjonen ski og tydalsfjella. Dessverre er det litt utfordrende med tanke på jobbmuligheter. I tillegg synes vi det blir et noe lite samfunn i enkelte sammenhenger, som for eksempel barnas anledning til å delta i lagidrett.

3. Synes det er mye bra som allerede er gjort. Jeg har tro på å vise fram naturen og hva Tydal kan by på gjennom sosiale medier som @OpplevTydal. Kanskje kan flere se muligheter for at arbeidsplassen kan flyttes etter dette annerledesåret. Tilrettelegging for dette kan være lurt. Ellers kunne jeg tenkt meg å trylle fram både arbeidsplasser og et par tusen innbyggere.

Hanne Græsli Grove, 33 år, bosatt på Voss, jobber som lærer, gift, 1 barn og 1 bonusbarn.

1.Kjærleiken! Et vikariat som fysioterapeut førte meg til Vestlandet våren 2013. Etter ett år på Hamar returnerte jeg til Vik i Sogn i et nytt vikariat, og traff etter hvert en odelsgutt fra Voss!

2. Ja, det var alltid planen! I desember 2013 ble jeg innstilt som nummer to på stilling som fysioterapeut i Tydal kommune. Hadde jeg fått stillingen hadde jeg garantert bodd i Tydal nå. En liten kommune har både ulemper og fordeler. Jeg ser mest fordeler, særlig med tanke på å få en trygg oppvekst og et bedre eldretilbud.

3. Å heie på hverandre, benytte seg av lokale tilbud og framsnakke de som prøver noe nytt, tror jeg kunne gitt positive ringvirkninger. Hva med nyskapende kontorfellesskap for de som praktiserer hjemme- eller hyttekontor? Verdsett de som har utdanning og gi dem riktig jobb i kommunen. Sats på tydalinger og selbygger – de blir boende når de først har kommet hjem!

Atle Paulsby, 34 år, bosatt på Røros, jobber som konstruktør/produktutvikler Røroshetta, samboer og 2 barn.

1. Etter å ha bodd 12 år på Levanger ble savnet etter fjellet ganske så stort. Samboer er fra Røros, så da en jobbmulighet dukket opp, så ble det slik.

2. Ja, mange ganger. Har vært nære på ved flere anledninger, men tilfeldighetene ville det ikke slik.

3. Først og fremst arbeidsplasser, fordi Tydal i seg selv med sin vakre natur og fantastiske beliggenhet er attraktivt i seg selv. Jeg tror også det blir viktig å satse på ungdommen og framtiden. Satsninger innen reiseliv og industri er kanskje også noe å gå for.

Ole Johan Rotvold, 31 år, bosatt på Røros, jobber som anleggsmaskinfører, samboer.

1. Jeg endte opp på Røros da jeg fikk lærlingeplass der. Jeg utdannet meg som biloppretter og billakkerer og fikk fast jobb etter lærlingetiden. Møtte også etter hvert ei trivelig jente som jeg nå bor sammen med.

2. Ja, tanken har streifet meg opp til flere ganger. Jeg er veldig glad i Stugudalen der jeg vokste opp, men det ble aldri så jeg tok steget og flyttet hjem igjen. Nå er jeg såpass etablert og trives godt i nabokommunen at jeg blir nok boende der.

3. Først og fremst arbeidsplasser. Det bør fokuseres på å holde arbeidsplassene innenfor kommunegrensen og å få etablert flere trygge arbeidsplasser. Håper også at skole og barnehage består for fremtiden.

Solveig Græsli Mosenden, 35 år, bosatt på Lesja, jobber som gardsgründer, gift og 2 barn.

1. Kjærligheten!

2. Jeg flytta tilbake etter endt studiegang som 25-åring. Skulle bare ha ett «friår» før nye eventyr, men ble i 6 år. Første året jobbet jeg både her og der hvor det var behov, før jeg jobbet i grunneierlaget i 3 år. Det ble til at ei god venninne og jeg starta vår egen bedrift. Veiledning og kompetanse til gründervirksomhet henta vi utenfor kommunegrensa. Etter hvert ble det naturlig for meg å slå nytt rotfeste, da en gardbruker i Lesja dukka opp.

3. Først og fremst lytte til de unge som har valgt å etablere seg i kommunen. De vender tilbake med nye impulser og erfaringer. Et eldrestyrt samfunn er sjelden fremtidsretta. Det viktigste i de unges fase i livet er muligheter for jobb og kvalitet i tilbuda/tjenestene for dem som småbarnsfamilier. Ellers tenke helhetlig i alle ledd og ha fokus på å være en god bokommune.

Ann-Iren Fremo, 36 år, bosatt Namdalseid (Namsos), jobber som lærer, samboer og 2 barn.

1. Samboeren min kommer herfra. Vi har overtatt slektsgården.

2. Nei.

3. Jeg tenker at arbeid er det viktigste, og mulighet til å skape sin egen arbeidsplass. Og så tenker jeg at et godt samarbeid mellom kommunene i Neadalen er viktig for å styrke ulike tilbud til innbyggerne. Og kanskje barnehage i Gresslia.

Les også: 15 selbygger om hvorfor de flyttet ut