Optimistiske planer for et framtidig Selbu

Dette er et leserinnlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

I henhold til offentlige lover og bestemmelser (plan- og bygningsloven), er alle kommuner pålagt å utarbeide planer for sine kommuner. Selbu kommune er tydeligvis godt i gang med et slikt arbeid (se Selbyggen nr. 40). Planen er en arealdel og har prioritert: 1. næringsareal, 2. råstoffutvikling, 3. boligutvikling og 4. fritidsboliger. I denne forbindelse ber arbeidsgruppen om innspill fra berørte parter så vel som fra andre interesserte. Den utarbeidede planen gjelder for tidsrommet 2024-2034. 

Et nytt Selbu sentrum

Arealplangruppens arbeid må nødvendigvis koordineres med de planer som koordineringsgruppen, bestående av Granby AS, Selbu kommune, Selbu Vekst og Selbu Sparebank, har startet. Denne gruppen har til hensikt å utarbeide planer for et «attraktivt og levende sentrum i Selbu», og med klar forutsetning om at eksisterende planer legges vekk.

De første tankene til gruppen ble blant annet presentert i Selbyggen nr. 21, og har planer om å fremme en reguleringsplan innen neste år (årsskiftet 21/22 ?).

Denne koordineringsgruppen samler, etter beste evne, kunnskaper fra andre bygder som har forsøkt å løse de samme problemene som Selbu sentrum står overfor. Blant annet samlet de en gruppe fra kommune og samfunnsliv til en studietur til Åfjord og Inderøy. 

Hvilke erfaringer gjorde gruppen?

I Selbyggens nr. 21 ble deltakerne bedt om å presentere de viktigste tankene de gjorde seg etter turen, samt å definere hva de legger i kommunens vedtak: «et levende og aktivt sentrum der folk trives». Konklusjonene til gruppen kan grovt sammenfattes i følgende punkter: A: et mangfoldig handel- og servicetilbud, B: spise- og drikkesteder, C: et sted hvor man ønsker å oppholde seg, D: et mangfold av tilbud og opplevelser, E: parkeringsmuligheter, F: lekemuligheter for barn, G: sosiale møteplasser, H: at det skal være folk der, og så videre. 

Hvem skal dekke det økonomiske fundamentet for et mangfoldig sentrum?

Samtlige forslag krever at «folk» er samlet i sentrum på dagtid så vel som på kveldstid for å skape liv og røre. Forslagene krever dessuten at det er et visst antall mennesker som finner glede i å møtes, utover de vanlige handleturene. Demografien viser dagens status hva angår antall og alderssammensetning, og det kan ikke forventes at dagens beboere kan dekke det økonomiske grunnlaget for et mangfoldig handels- og servicetilbud. En forutsetning for å møte de skisserte planer er at befolkningsgrunnlaget, og det økonomiske fundament endres. Det vil være det store spørsmålet for de gruppene som arbeider med Selbu sentrum. 

Hvordan skal befolkningsgrunnlaget endres? 

Selbu kommune har satt som mål at befolkningen skal øke med én prosent per år. Hvem er disse menneskene og hvor raskt kan tilveksten skje? Med én prosent økning over år kan man regne ut hvor lang tid det vil ta og nå 4500 mennesker, eller 5000 mennesker. Regnestykket vil sikkert overraske de som ikke har regnet på dette. Etter 10 år vil vi ha ca. 4500, og etter 20 år er tallet økt til ca. 5000 i hele Selbu. Historikken tilsier at dette er vel optimistiske tall, men kan betraktes som ønskemål og en retning i det videre arbeidet. Uansett hvor stor eller liten befolkningsøkningen blir i årene som kommer, er det naturlig å tro at flertallet av de nye selbuborgerne ønsker å bo i tilknytning til offentlige kontorer og nærhet til mangfoldet i sentrum. Derfor er det i dette området at bolig- og tomtetilbudene må økes. Det er heller ikke tvil om at arbeidet med befolkningsøkningen må endres og intensiveres. En artikkel i Selbyggen nr. 20, Kampen om nye innbyggere, hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og som bygger på en undersøkelse av Distriktssenteret, gir gode retningslinjer for dette arbeidet. Blant de fem forslagene nevnes blant annet informasjon om boligstrukturen, tomter og hus i tilknytning til sentrum, samt arbeidstilbud og tjenester. Denne informasjonen bør gis til aktuelle interessegrupper gjennom de riktige mediekanaler. 

Hvem er så disse menneskene vi kan friste til Selbu

Dagens beboere i Selbu skal selvfølgelig ha sin plass i det nye sentrum. Sammenlignet med snittet i Norge har denne gruppen en høy snittalder. Reproduksjonsevnen i gruppen er derfor lav, og det kan ikke forventes at den etablerte gruppen kan bidra til å øke befolkningstallet. 

Fortsatt er mange knyttet til primærnæringene, men med automatisering og digitalisering vil færre mennesker være knyttet til dette arbeidet. 

Nye innflyttere i aldersgruppen 25 – 45 år er avgjørende om et samfunn skal lykkes. Disse gruppene har forventninger om et fast, sikkert og interessant arbeid. 

Pandemien har lært folk at arbeid kan utføres fra hjemmekontor. Tilrettelegging av fjernarbeid kan derfor være av stor betydning for denne aldersgruppen og kommunen har nedlagt et stort arbeid med nedlegging av kabler. Et godt tilbud til denne gruppen kan være et felles møtekontor som kan benyttes som arbeids- og møtepunkt, og som vil bidra til brudd i en ellers ensformig arbeidssituasjon i hjemmet.

Yngre mennesker har dessuten krav om varierte tilbud på tomter og boliger. Selbu sentrum har begrensede muligheter for slike tomter. Arealplanarbeidet (KPA) må ta behørig hensyn til arealbehovene i sentrum. Enkelte har poengtert at det blir nødvendig med sikring av tomter på østsiden av fv 705, fra Marienborg mot sentrum. Området bør kunne gi et variert tilbud av leiligheter og enkeltstående boliger i et solrikt parti av bygda. Slike tomter vil berøre dyrkbare arealer, men i et tidsperspektiv på 10-15 år, vil slike arealer bli nødvendige med tanke på boligbygging, og det vil bli opp til Selbu kommune å ta denne kampen med Statsforvalteren, og bør ha gode argumenter for vekst i distriktskommunene. Disse områdene har dessuten en godt utbygget infrastruktur. 

Selbus nye skole bør være et lokkemiddel til småbarnsfamiliene. Hvor finner man bedre skole- og fritidstilbud til barn enn nettopp i Selbu sentrum?

Selbus nye aldershjem og aldersomsorg bør også friste folk av en høyere alder, nettopp med tanke på en god og sikker alderdom. 

Selbu er også en stor hyttekommune med betydelig besøk i løpet av året. I tillegg til etablerte hytter finnes et stort antall tilgjengelige hyttetomter. Med gode tilbud i sentrum kan eierne av disse hyttene fristes til besøk og handling lokalt, og være av stor betydning for det økonomiske grunnlaget. Pr. I dag er det ca. 1000 ledige hyttetomter i Selbu. Selbu er også en gjennomfartsåre for hytteeiere lengre opp i dalen. Her bør det arbeides med blikkfang og eventuelt et «signalbygg», samt god skilting som fanger interessen til disse turistene og får dem til å stoppe. En rundkjøring eller et signalkryss vil kunne bidra til å løse dette, samtidig som et slikt kryss vil gjøre trafikken sikrere i området.

I en verden med klimakriser og økende uro, må vi forvente at i løpet av planperioden fram mot 2034, at vi også i Selbu vil få et betydelig antall immigranter. Disse skal integreres og krever både hus, hjem og arbeidsplasser. 

Vi skal være glade for at det finnes folk i bygda med engasjement og innovative tanker, og som er villige til å bruke både tid og kapital for å utvikle bygda til fordel for oss alle. Vi heier på disse og håper de når frem med sine visjoner.