Debatt

Vedstabel, illustrasjonsfoto. Fot: Ingar Lien.

Hvor frekk går det an å være?

Publisert

Dette er et leserinnlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

I snart 50 år har velvillige grunneiere latt meg hogge ved til eget bruk. Som boligfeltbeboer med begrenset plass rundt huset, har jeg vært nødt til å stable opp veden i «skogen». Med motorsag og klyvøks har jeg hatt mange trivelige dager med vedarbeid. Det har liksom hørt våren til. Det er noe spesielt med våren når alt liksom våkner til liv.

I tillegg har vedarbeidet gitt meg masse god mosjon – særlig styrketrening.

Også i år hadde jeg hogd ved og stablet opp til tørk på en nokså avsidesliggende plass. Denne veden hadde jeg tenkt å bruke vinteren 2022. Da jeg i forrige uke skulle undersøke om veden «hadde det bra», fikk jeg meg en skikkelig overraskelse.

Det hadde nemlig vært noen der og forsynt seg med en god del av veden.

Jeg trodde først ikke mine egne øyne, men måtte etter hvert innse det faktum at noen hadde vært så frekke å forsyne seg av den fint oppstablede veden med bølgeblikkplater oppå. Noe slikt hadde jeg aldri opplevd før.

Tankene svirret. Hva er det som skjer? Har vi mistet alle begreper om hva som er mitt og ditt!

Jeg har ved til vinteren, så jeg skal ikke fryse, men jeg håper det går kaldt nedover ryggen på tyvene når de legger ved inn i ovnen og at den varmer dårlig.

Hadde det vært noen som virkelig hadde trengt ved, skulle de gjerne fått et lass, men ikke på den måten.

For vel et år siden kjøpte jeg meg viltkamera. Nå lurer jeg på om jeg skal spørre grunneieren om å sette det opp ved veden. Kanskje kunne det bli et blinkskudd dersom tyven kommer tilbake.

En annen måte å «fange» tyven på hørte jeg forleden. En kan bore hull i ei ski og legge inn en sender og så søke opp senderen (vedtyven). Det hadde vært spennende.

Til alle som har ved stående ute: vær obs.

Powered by Labrador CMS