– På lang sikt er det et mål å bli en del av A-lagstroppen

Selbyggene Jesper Borseth Aas og Marius Borseth spiller begge for juniorlaget til Stjørdals-Blink – klubben som på kort tid har blitt en respektert klubb i norsk toppfotball, og som har manifestert sin plass som Trøndelags tredje beste fotballklubb.

Klubbens a-lag har prestert over all forventning siden det sensasjonelle opprykket fra Postnord-ligaen (2. divisjon) til OBOS-ligaen i fjor. Aas og Borseth var for et par år siden medlemmer av en klubb som kjempet i bunnen av Postnord-ligaen. Nå er de en del av en klubb som hevder seg på nest høyeste nivå i Norge.

Løft for hele klubben

– Blink er en såpass stor klubb nå at det er jo litt morsomt også for oss juniorer. Det er også en klubb som satser på unge spillere, og hvor rekruttering blant yngre står høyt på dagsorden. Opprykket er et løft for hele klubben, sier Aas.

– Det er stas at de rykket opp. Da fikk vi blant annet en ny arena, bedre fasiliteter og mildt sagt litt bedre kunstgress. Dessuten er det inspirerende å se at et lag fra Stjørdal med så mange lokale spillere kan gjøre det så bra, melder Borseth.

– Har klubbens opprykk gitt et løft på satsingen blant yngre også?

– Det er en klubb som satser mye på yngre spillere, men under koronasituasjonen nå så har det ikke vært så enkelt. A-laget har jo spilt fotball en stund, mens det har vært litt begrenset for oss.

– Men de begynte for så vidt med en ganske interessant modell i vinter. Roar Vikvang, hovedtrener for A-laget og kommende akademisjef for Rosenborg, kom for å ha ei økt med oss hver uke, forteller Borseth.

– Der kom han med noen visdomsord, samtidig som vi fikk vist oss frem. Han vet hva vi juniorene driver med og det er jo godt å vite, sier Aas. 

-Hvordan var det lange koronaoppholdet i vår?

– Man fikk trent mye alternativt, men det er klart at det var kjedelig. Det ble mye løping, styrke og teknisk trening, forteller Aas.

– Det er ikke like gøy å trene alene som å trene med laget. I vår ble det mye løping og ballspilling i garasjen. Der har jeg en ballvegg, kjegler og for så vidt også en fryser.

– Sistnevnte gikk det hardt utover. For å få plass til fotballspillinga måtte jeg omrokere litt i garasjen. Da måtte jeg koble et tørkeskap på samme strømkurs, og det ble visst for mye. Fryseren ble stående uten strøm og mye mat ble dårlig. Det var en liten smell, sier Borseth.

Tæret på motivasjonen for enkelte

– Det var en del som gikk lei grunnet pandemien. Det er i hvert fall noen stykker på laget som mistet motivasjonen, og som ikke ser ut til å ha funnet den tilbake i etterkant heller.

– For oss var det kjedelig der og da, men vi visste jo at det kom til å bli åpnet opp for fotball igjen. Det var det vi måtte motivere oss selv med. Når vi endelig fikk begynne på igjen var vi ekstra motiverte, for da hadde vi jo savnet fotballen lenge, sier duoen unisont.

Seriespillet er snart i gang igjen

– Det blir artig. Det er selvsagt noe man gleder seg til, nå som vi har ventet forferdelig lenge. Vi er motiverte og klare til seriespillet starter førstkommende onsdag.

– Da møter vi Sverresborg på den nye arenaen med det litt uvanlige navnet MUS Stadion Sandskogan. I serien satser vi på å havne over midtstreken, men en bedre plassering sier vi selvfølgelig ikke nei til, forklarer Aas og Borseth.

– Hvordan ser ei vanlig uke ut?

– Da har vi trening fire dager i uka og én kamp. Det innebærer selvfølgelig en del kjøring, og det er litt kjedelig. Men det er verdt det når man kommer seg på banen og får spilt fotball, sier Aas. Lagkameraten er enig, og vet råd for hvordan man kan korte ned ventetiden.

– Det går greit å kjøre når man har noe god musikk å høre på, eller kanskje filmer eller serier man kan se på. På tur til trening går det som regel ikke i typisk Selbu-musikk. Da er det rap med artister som den eldre garde kanskje ikke akkurat kjenner til, forklarer Borseth.

Begge driver med egentrening et par dager i uka, og Aas får også inn noen økter på toppidrettslinja ved videregående.

– Der er det et bra opplegg som gjør at man får mer variasjon inn i treningsarbeidet, samtidig som vi får lært litt mer om kroppen i treningslære. Toppidrettsfagene løser opp og gir et lite avbrekk fra den ordinære skolehverdagen, sier Aas.

– Hvilke ambisjoner har dere?

– På lang sikt vil jeg komme så langt som mulig. Det er jo et mål å bli en del av a-lagstroppen, men på kort sikt blir det viktig med hospitering opp til a-laget. Der har jeg ikke vært med enda, men jeg har fått beskjed om at det kan skje snart hvis jeg fortsetter å jobbe, sier Aas.

– Jeg vil utvikle meg og jobbe mot hospitering opp på a-laget til neste år, sier Borseth som er 2003-modell og ett år yngre enn Aas.
– På kort sikt er det jo alltids greit å få scoret noen mål også, påpeker spilleren som kan bekle flere offensive roller, men som trives best på kanten.

– Hva gjør de to talentfulle unge herremennene i sommer?

– Jeg jobber på Bakarn, og der går det mye i brødbakst og smultringer. Det er bare å komme innom for en trivelig handel med meg i kassa, og smultringene triller jeg definitivt terningkast seks på. Tidligere denne sommeren har jeg også jobbet tre uker på Vi3. Det var interessant, variert og naturligvis litt annerledes enn å være bakerassistent, sier Borseth.

– Jeg har hatt sommerarbeid på det enorme sommermarkedet i B. Langseth Arena. Der har vi vel snittet på omtrent 400 kunder hver dag, så det har vært nok å gjøre, avslutter 10’eren fra Vikvarvet.

Les også: Måtte gi seg 99 høydemeter unna toppen av Mount Everest