– Det var helt vilt – helt magisk, sier Jo Steffen Kirkvoll når han først drar i land en ørret på 4,3 kg, så en på 5,3 kg, deretter storkongen sjøl på 6,65 kg! Og alt innen en periode på 20 timer.
– Det er ganske sykt å få tre slike på under ett døgn. Dette var helt vilt og helt magisk med været og naturen rundt, jeg kan ikke si noe annet. Jeg har holdt på med dette i 35 år, og aldri har jeg vært i nærheten. Rekorden min var fra før 1,350 kg. Dette var nok drømmebættet som alle snakker om, som man bare kommer over en sjelden gang. Jeg blir 50 år i oktober, så dette var virkelig en før-bursdagsgave til meg selv, sier Jo Steffen Kirkvoll, Trondheimsmannen med aner fra Tydal.
Han og kompisen Tore Kristian Rothaug hadde med båt fra Trondheim, og også Tore fikk en ørret på nesten to kilo.
– Dette ble ei topp helg! I utgangspunktet skulle vi sove i telt, men det var varmt og mye mygg, derfor ble det to netter på Væktarstua. Vel, egentlig skulle det bare være én natt, men når jeg fikk de første fiskene bestilte vi like rett en ekstra natt, gliser han.
Adrenalinet pumper
4,3 kg, 5,3 kg, så 6,7 kg. At de ble tatt i stigende rekkefølge, gjorde nok også underverker for adrenalinet.
Hvordan føltes det?
– Det er vanskelig å beskrive. Adrenalinet pumper, og man blir helt skjelven. Han som var med og som var håver følte det nesten likens. Heldigvis var vi to, ellers kunne det ha gått gæli, sier Kirkvoll.
Hvordan fikk du de på kroken da?
– Jeg fisker med håndlaga wobblere som er en fiskelignende sluk, laget som en fiskekrok. Den minste og den største tok jeg med Hallingwobbleren laget av Martin Løvstuen, og den mellomste fikk jeg med aWe-wobbleren, som lages av Arild Westad. Det er kun noen få som lager wobblere for hånd, og ofte må man være på rett sted til rett tid. Mange selges på auksjon, og de er ikke enkle å få tak i. De er populære, veldig populære, sier han.
(Trykk på bildene for å få de større.)
Hvor lang tid brukte du fra napp til fangst?
– De to første gikk veldig fort, og jeg brukte kun i underkant av ti minutter på å få de inn. Men den største holdt vi på i 25 minutt på å få dratt inn i båten. Han stanget i bunnen, det var som å få inn et kjempestort lodd. Det var nesten som at wobbleren ble ødelagt. Som regel må man kjempe i en halvtime eller mer for sånne storfisker, så det gikk forholdsvis fort, forteller Jo Steffen Kirkvoll.
Han tror at det er varmen som gjorde fisken mer døsen, og derfor ikke kjempet like hardt.
Flere får nyss om storfisken
Når Væktarstua får høre om storfiskene poster de bilder av Jo Steffen med dagens fangst på Facebook. Folk biter på, og kort tid etter er de ikke alene på sjøen.
– Jeg har hørt at når bildene ble lagt ut på Facebook, kom det folk til Væktarstua for å leie båt nesten med en gang. Ikke lang tid etter var det to-tre båter sammen med oss på vannet, forteller Kirkvoll.

Skal den spises?
– Slik storfisk kan inneholde en del helseskadelige stoffer. Hva skal du gjøre med fisken?
– Jeg har fått spørsmål om jeg vil stoppe ut den største, men jeg vil heller røyke og spise den. Røyking tar bort litt av PCB-en, og jeg trenger ikke å spise hele, jeg kan jo gi bort litt også. Så tar jeg kanskje vare på hodet og legger det på formalin i en glassmonter. Det er det mange som gjør. Da kan den ligge der i mange, mange år uten at det taper seg. Men først og fremst skal jeg få ordnet med et ordentlig bilde. Kona jobber på kunstakademiet i Trondheim, så hun kjenner mange som kan ordne et bilde på lerret, sier Kirkvoll.
Hyttedrøm
Kirkvoll pleier å komme til Stugudalen eller Selbusjøen for å fiske minst en gang i året. Slektsnavnet har han fra Tydal, og han minnes at han som liten besøkte noen gamle slektninger sammen med besteforeldrene sine. Muligens var det tippoldefaren som kom fra Tydal.
– Jeg er stolt av Tydalsnavnet mitt, og nå har jeg blitt såpass gammel at jeg har lyst til å finne ut mer om slekta. Jeg har også lenge tenkt på å kjøpe meg hytte enten i Stugudal eller ved Selbusjøen, og har allerede sett på ei hytte i Selbu. Det er ikke langt fra Trondheim, og det er vakkert oppi her rett og slett, man kan ikke si annet. Nå har det blitt enda mer attraktivt, sier storfiskar´n.
Tradisjonelt drar han og guttegjengen årlig en uke til Børgefjell for å fiske.
– Nå kan det hende at det blir tradisjonstur til Stugudal eller Selbu i årene som kommer, sier en glad og fornøyd Jo Steffen Kirkvoll.
