Nyheter
Stortingspolitikere besøker kraftkommuner
Publisert
Sist oppdatert
Mandag besøkte høyrepolitikerne Guro Angell Gimse, Liv Kari Eskeland og Elin Agdestein Tydal kommune. Besøket var et ledd i Eskelands og Agdesteins turné for å kartlegge potensialet for vannkraft.
Fra Tydal kommune deltok kommunedirektør Heidi Horndalen, sektorlederne Mari Evjen, Ingjerd Tuset og Hans Runar Kojedal, samt Ole Bjarne Østby (SP) og Gunnbjørn Berggård (AP) fra formannskapet. Kommunedirektøren åpnet møtet og orienterte om kommunen, der kraftutbygging og kraftproduksjon sto sentralt. Horndalen fortalte også om den omfattende rehabiliteringen av kraftstasjoner og damanlegg som er i gang i kommunen, noe som vil øke produksjonen med 2%. Hun nevnte også at arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkårene for regulering av Neavassdraget nå er i gang, noe som igjen kan føre til produksjonstap hvis krav om høyere minstevannføring blir innfridd.
-Produksjonstap i forbindelse med revisjoner av vilkår tas som regel ikke med når de beregner potensiale for vannkraft, og revisjoner vil det bli mange av i tiden fremover, sa Liv Kari Eskeland.
Representerer tre komiteer
De tre politikerne som gjestet Tydal representerer forskjellige komiteer på Stortinget. Guro Angell Gimse sitter i Næringskomiteen og representerer Sør-Trøndelag, Liv Kari Eskeland sitter i Energi- Og miljøkomiteen og representerer Vestland fylke (tidligere Hordaland), og Elin Agdestein sitter i Finanskomiteen og representerer Nord-Trøndelag.
Kommunedirektør Heidi Horndalen kom også inn på trusselbildet for Tydal i forbindelse med kraftanleggene, og nevnte i hovedsak to faktorer som vil ha stor innvirkning på kommuneøkonomien, grunnrenteskatten og konsesjonskrafta. Hun kom også inn på kommunens satsing på datalagringssenter og hva kommunen har gjort for å legge til rette for en slik etablering.
Kartlegger potensialet for vannkraft
Eskeland og Agdestein er nå ute på en landsomfattende runde for å kartlegge potensialet for mer vannkraft.
-Vi er opptatt av å utnytte alt potensiale innen vannkraft. Selv om vi har nok kraft i dag trenger vi mye mer fornybar kraft fremover, og manglende lønnsomhet i oppgradering er noe av det vi må se på, sa Liv Kari Eskeland.
-Det må være lønnsomt å gjøre investeringer i kraftanleggene for å utnytte potensialet. I hovedsak går det ut på å få mer vann gjennom turbinene. Det er mange turbiner rundt om i landet som er moden for fornying, men er det ikke lønnsomt så blir det ikke gjort. Da er beskatning en viktig faktor, sa Elin Agdestein.
Omkamper hele tiden
Gunnbjørn Berggård har lang erfaring med kraftskatt gjennom en lang periode som rådmann og perioder med styreverv i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). Han tok opp kraftskatt også i mandagens møte.
-Selv om regjeringen har lagt Sannerudutvalgets forslag om endring i kraftskatt tilside, så føler vi oss trygge, det er alltid noen som prøver seg på omkamper hele tiden, sa Berggård.
Han frykter det som han kalte for farlig ekspertise.
-Når det oppnevnes utvalg må det ikke være bare økonomer med, det må også være med folk som kjenner virkningene av det som skal behandles, sa Berggård.
Han fikk forsikringer fra Eskeland.
-Jeg tror ikke denne diskusjonen om grunnrenteskatten kommer opp igjen på lang tid. Det må bli igjen en del i de kommunene som stiller naturressurser til disposisjon. Det må til for å skape utvikling i kommunene, Sa Liv Kari Eskeland.
Fylkeskommunen bør betale fiberutbygging i Tydal
Kommunedirektøren mener fylkeskommunen bør bidra mer. Tydal bruker bare ca en tredjedel av konsesjonskrafta de får, resten går til fylkeskommunen. Dette mener hun de bør gjengjelde.
-Tydal har bidratt stort til fellesskapet. Nå ser vi at når verdiene er skapt går folketallet ned, og da forventer vi å få ne tilbake. Fylkeskommunen har nytt godt av konsesjonskraft i årtier uten å gi tilbake. Jeg synes det er rimelig at de betaler fiberutbygging i Tydal, sa Heidi Horndalen.
Ole Bjarne Østby var opptatt av at Tydal har vært en råvareleverandør i alle år.
-Samfunnet har fått goder og vi bør få bruke en del av verdiskapningen til å skape næringsutvikling og arbeidsplasser. Vi vil bruke en del av den overskytende konsesjonskrafta til næringsutvikling, sa Østby.
Han nevnte et eksempel på hvor uforutsigbar kraftbeskatningen kan være.
-En utfordring vi hadde var da vi mistet 7 millioner i inntekter fra ett år til et annet. Det er ikke mulig uten at det har gått ut over tjenestetilbudet i kommunen, sa han.
Hva arbeider kommunen med?
Liv Kari Eskeland spurte om det var annet enn datalagring som var tema i næringsutviklingen, og om det var annet enn fiberutbygging som må til.
-Er det andre rammebetingelser vi kan gjøre noe med? Spurte hun.
-Det er en bedrift her som driver med landbasert fiskeoppdrett som har planer om utbygging som vil skape flere arbeidsplasser. Eller så prøver vi å utnytte potensialet innen areal, natur og turisme. Spørsmålet er hvor mye areal skal brukes til hytte- og fritidsformål. Vi vet at det blir stopp i nybygging av hytter etter hvert, men eksisterende hytter skal vedlikeholdes og brukes og da blir det behov for tjenesteyting som vi må tilby. Det har også vært oppsving i primærnæringene i kommunen og det har vært en voldsom omstilling i jordbruket. Men det er flere gårdbrukere som har satset på fjøsutbygginger i 10-millionersklassen, sa Ole Bjarne Østby.
Kommunedirektøren nevnte også at kommunen har hatt goder av kraftutbyggingen.
-Utbyggeren har bygd veier inn i fjellet og åpnet for ferdsel for allmennheten. Dette har også bidratt til verdiskapning for kommunen. Samtidig ser vi at rausheten overfor kommunen har blitt mindre etter at Statkraft overtok anleggene, sa Heidi Horndalen.
Hun påpekte nok en gang behovet for fiberutbygging.
-Hytter blir brukt som hjemmekontor og da blir det også behov for fiber i hytteområder. Kommunen setter også beredskap veldig høyt, sa Horndalen.
Motorferdsel i utmark
Guro Angell Gimse stilte også spørsmål om hvordan det fungerer med motorferdsel i utmark.
-Hvordan fungerer dagens ordning med snøskuterløyper? Vi er interessert i å høre om utfordringer og vil ha innspill til den kommende lovendringen, sa Angell Gimse.
-Vi har hatt løyper siden 2017, og det har vært et stort pluss for næringslivet i kommunen. Vi ønsker å koble løypenettet mot nabokommuner. Det vil gi ringvirkninger for flere kommuner, men der møter vi stadig innsigelser fra fylkesmannen, selv om vi har gjort en god jobb med planleggingen, sa Heidi Horndalen.
-Vi lover nye retningslinjer, og vi lover også at lokaldemokratiet skal stå sterkere og at fylkesmannen vil få mindre innflytelse, svarte Eskeland og Angell Gimse.
Avslutningsvis inviterte kommunedirektøren de tre stortingsrepresentantene tilbake til vinteren og til snøskutertur.
Klare tilbakemeldinger
De tre stortingsrepresentantene dro videre til Røros med et godt bilde av Tydal.
-Vi fikk klare tilbakemeldinger om det som var vårt hovedtema. Vi fikk høre hvilke utfordringer Tydal har som vertskommune for kraftanlegg og jeg har stor forståelse for det de sier. Det er også i tråd med det vi jobber mot regjeringen med, sa Liv Kari Eskeland.
-Det er godt å høre at kommunen jobber for å skape næringsvirksomhet. Kommunen har også et godt rykte som hyttekommune. Vi har også fått et godt bilde av hva forutsigbare rammevilkår betyr, sa Elin Agdestein.
-Kommunen er framoverlent i næringsutviklingen når de allerede har regulert tomt for et eventuelt datalagringssenter, og det er positivt å høre om satsingen i jordbruket. Vi skal bidra til bedre rammevilkår, og til at skuterløyper kan bidra til enda mer turisme. Makta til fylkesmennene skal reduseres og lokaldemokratiet skal styrkes. Kommuner som legger til rette for storsamfunnet, som at Tydal forsyner Trondheim med lys og varme, skal også ha noe tilbake sa Guro Angell Gimse.
Politikerne var også fornøyd med at Tydal er opptatt av balansen mellom utbygging og natur, både når det gjelder kraftproduksjon og hytteutbygging.
–Positivt at de enser oss
Også fra Tydal kommunes side ble møtet oppsummert som et greit møte.
-Det var helt greit. Det er positivt at de kommer hit og at de enser oss, sa Ole Bjarne Østby.
-Vi fikk presentert utfordringsbildet fra en kommune med stor nedgang i folketallet. En 2% økning i kraftproduksjonen i Neavassdraget utgjør 12-15 gwh, og det vil også bidra positivt for oss, avsluttet Heidi Horndalen.
