Steile fronter om budsjettet i Tydal

Motsetningene var store mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet da formannskapet behandla neste års budsjett.

Kommunedirektøren foreslår å bruke 5,7 millioner kroner fra disposisjonsfondet neste år. Mandag ble budsjett for 2021 og økonomiplan fram til 2024 behandla i formannskapet.

– Budsjettet er stramt. Det er vi alle enige om, sa kommunedirektør Heidi Horndalen da hun innledningsvis orienterte om budsjettet.

Hun benyttet også anledningen til å kritisere lokalavisa Selbyggen for å ha sitert representanten Gunnbjørn Berggård (Ap) som mente den økonomiske situasjonen var ute av kontroll. Kommunedirektøren mente at Selbyggen gjennom dette hadde skapt indre uro i kommuneorganisasjonen.

– Katastrofal

Under formannskapsmøtet brukte Gunnbjørn Berggård nok en gang sterke ord. Han mente situasjonen er katastrofal.

– Det katastrofale ligger ikke i driftsbudsjettet for neste år. Det ligger i fireårsperioden. Vi fortsetter å bruke disposisjonsfond. Dersom du bruker mer penger enn du har i fire år, og heller ikke har solide siktepunkt for hva du skal gjøre for å endre situasjonen, da er det ille. Der er det vi står nå, sa Berggård.

– I kommunedirektørens forslag bruker vi desidert mest det første året, og så blir det bedre etter hvert. Men alle som jobber med budsjett vet at det alltid er det første året som er vanskeligst, sa Berggård.

Han mente mange av innsparingene som er skissert i økonomiplanperioden er en illusjon. Blant annet hadde han liten tro på at nytt helse- og administrasjonsbygg skulle føre til 2,1 millioner kroner i reduserte driftsutgifter årlig.

– Vi har ikke noe grunnlag for å si at vi kommer til å spare 2,1 millioner i driftsutgifter fordi vi bygger et helse- og omsorgsbygg. Vi må ikke narre oss selv, sa Berggård.

Foreslo utvida eiendomsskatt

Berggård presenterte en rekke forslag, blant annet videreføring av MOT, gratis SFO for 1.-klassinger, fortsette skolefruktordninga og unngå sommerstengt barnehage, samt økte midler til tilrettelegging/utvikling for næringsliv.

Dette mente Berggård skulle finansieres ved å innføre utvida eiendomsskatt på én promille for 2021 og to promille for de neste åra. De ekstra inntektene fra denne skatten vil bli 900.000 kroner det første året, og deretter 2,5 millioner for de neste.

– Utvida eiendomsskatt er den eneste muligheten vi har til å øke inntektene våre. Vi mener da at vi må bruke denne inntekten i den kritiske og uavklarte situasjonen vi har nå, sa Berggård.

– Med denne inntekten får vi betydelige midler ekstra til utvikling. Vi forutsetter at midlene også skal kunne brukes til tiltak rettet mot hytteeiere. Spesielt er det behov for å se på en framtidsrettet plan for organisering og drift av for eksempel skiløyper, skuterløyper og skiaktiviteter, sa Berggård.

– Helt ute av alle proporsjoner

Ole Bjarne Østby (Sp) var den første fra posisjonen som tok ordet i det som skulle bli en opphetet debatt.

– Jeg synes det er helt ute av alle proporsjoner å kalle kommunedirektørens budsjettforslag for et katastrofebudsjett. Vi må tenke over hvilke signaler dette vil gi utenfor kommunestyresalen, sa Østby og minnet om hvorfor kommuneøkonomien er ekstra krevende denne gang.

– Vi vet at vi har historisk lave kraftpriser og dermed historisk lave inntekter på konsesjonskrafta vår. Hadde vi fortsatt hatt fjorårets priser, som riktignok var historisk høye, så ville vi ha kommet på pluss-sida, sa Østby og la til:

– Jeg velger å fokusere på muligheten vi har framover og ikke på alt det som er umulig.

– Vil bli blant de dyreste

Ordfører Jens Arne Kvello (Sp) holdt fast på Senterpartiet sitt valgløfte om å ikke innføre utvida eiendomsskatt.

– Dersom vi innfører utvida eiendomsskatt vil Tydal bli blant de aller dyreste kommunene i Trøndelag å bo i. Det er ikke noe bra signal å sende ut. Dessuten har regjeringa signalisert at denne skatten skal bort, sa Kvello og la til:

– Det er særlig de med nye boliger som må betale mest, og det er som regel unge folk.

Løpende opptak i barnehagen

– Vi vil ikke innføre utvida eiendomsskatt, så vi vil finne andre tiltak, sa Ingrid Haarstad (Sp).

Hun la ikke skjul på at det har vært en vanskelig jobb når økonomien er så stram som den er.

Hun foreslo på vegne av Senterpartiet å opprettholde løpende opptak i barnehagen.

– Skal vi være en attraktiv kommune å bo i og rekruttere ny arbeidskraft, må vi ha barnehageplasser å tilby. Med kun ett hovedopptak risikerer barn som er født sent på året å ikke ha krav på barnehageplass før de er 1,5 år gamle. Dette kan være utfordrende, noe som gjør at vi kan miste barnefamilier. Mange kommuner har bare ett hovedopptak. Her må vi ha et fortrinn for at folk skal komme flyttende og bli værende i bygda, sa Haarstad.

Også Arbeiderpartiets representant kom med tilsvarende forslag.

Sp vil bruke av sin egen partistøtte

Kommunedirektøren har foreslått å spare inn 30.000 kroner ved å fjerne skolefruktordningen. Senterpartiet ønsker å videreføre ordningen med å bruke 26.000 kroner av sin egen partistøtte.

– Dere har en del gode forslag, men jeg er prinsipielt imot at dere skal bruke partistøtta til å finne inndekning til disse formålene, sa Berggård.

Ingrid Haarstad forsikret om at de hadde undersøkt saken og funnet ut at det er fullt ut lovlig å gjøre det slik.

Partistøtte er en statlig støtte som gis til registrerte politiske partier på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå.

Ny stilling på næringskontoret?

Senterpartiet foreslo at det ikke skulle opprettes en ny fast stilling som næringsrådgiver. De mente finansieringa på 630.000 kroner bør føres tilbake til næringsfondet.

– Det er nedsatt en gruppe som skal se på hvordan næringsarbeidet skal utvikles framover. Vi ønsker å avvente konklusjonen av dette arbeidet, sa Haarstad.

Også Arbeiderpartiets representant mente det er behov for en langt grundigere utredning før man kan opprette en ny stilling.

Fire mot én

Eiendomsskatten ble også tema i slutten av møtet. Ole Bjarne Østby utfordret Arbeiderpartiet på dette spørsmålet.

– Dere vil finansiere disse tiltakene med eiendomsskatt. Men hvem er det som er mest sårbare når det gjelder eiendomsskatt? Jo, det er nettopp de som er nyetablerte, sa Østby.

– Det stemmer ikke. De som betaler eiendomsskatt er i all hovedsak hytteeierne. Det som betales av fastboende er særdeles lite, repliserte Berggård.

Økonomisjef Henrik Vinje skjøt inn at det ikke var praktisk mulig å innføre skatten fra og med neste år, siden kommunen må gjennomføre en omfattende jobb på forhånd. Dette reagerte Berggård på.

– At denne informasjonen kommer over bordet nå, uten at det er blitt sagt tidligere, synes jeg er veldig merkelig, sa Berggård. Han la til at han hadde korrespondert med kommuneadministrasjonen om eiendomsskatt tidligere i høst, uten at administrasjonen hadde opplyst om dette.

Til slutt med det stemt over forslagene, der flertallet i formannskapet gikk inn for å ikke innføre utvida eiendomsskatt. Senterpartiet sine endringsforslag fikk fire stemmer, mens Arbeiderpartiet sine endringsforslag fikk én.

Budsjett og økonomiplan skal vedtas i kommunestyret den 17. desember.