Slik har ordføreren opplevd de siste dagene

Dagsrevyen klokka nitten 12. mars; nyhetsoverskriftene ruller att og frem over tekstfeltet: De strengeste tiltakene i fredstid. Frykt for smitte får følger for hele landet. Det første korona dødsfallet er registret i Norge. På et stengt rådhus i Selbu lyser det ennå på ordførerkontoret.

– Skal du ikke snart ta kveld nå, Ole Morten Balstad?

– Jeg har en kone som jobber i helsesektoren, og nå er det nok mye viktigere at hun kommer seg på jobb enn jeg. Da skolen var stengt, måtte noen være hjemme med barna, og derfor dro jeg sent på jobb i dag. I de kommende ukene blir det nok mest hjemmekontor på meg. Den teknologiske utviklingen er gull verd, ikke minst med tanke på at folk kan jobbe hjemmefra, men også i forhold til nettavisene og hurtig informasjon. Uten sammenligning for øvrig; da den harde og smittsomme Asiasyken slo til vinteren i 1958, var den eneste lokale informasjonskilden en ukentlig og firesiders papirutgave av Selbyggen. Det er vel høyst tvilsomt om det sto noe særlig om smittevern og helsetiltak i den.

– Hvordan har du som ordfører opplevd de siste døgnene?

– Fra oppfordringen om å vaske hendene og unngå håndhilsning og nærkontakt kom på mandag til alt eksploderte og gikk til himmels på onsdag, har det eskalert veldig, veldig fort. Onsdag kveld ble kommunens kriseteam innkalt til hastemøte, og på råd fra kommuneoverlegen i Værnesregionen valgte vi å stenge skoler, barnehager og alle offentlige bygg. Mange tror at disse tiltakene at ble satt i verk fordi det onsdag ble kjent at en innbygger i Selbu var smittet, men det vil jeg på det sterkeste avvise. Vedkommende har tatt forholdsregler langt over det vi kan forvente og er ingen årsak til de tiltak som Selbu iverksatte før regjeringen innførte like tiltak for hele landet på torsdag.

– Hva vil du si om måten regjeringen har håndtert krisen på?

– Jeg mener at myndighetene har vært altfor avventende og langt bakpå med å sette inn nasjonale tiltak for å begrense smitte. Det hører ingen steds hjemme at det skulle være et lokalt anliggende å eksempelvis stenge barnehager og skoler, slik Selbu og noen andre kommuner i Trøndelag gjorde fra onsdag. Jeg synes også at det er alt for dårlig av staten å overlate de økonomiske tapene til kommunene. Vi har et oljefond som bør være hele nasjonenes forsikring i en krisetid som nå. Fra ansatte har jeg fått mange spørsmål angående permitteringer og sykepenger, og da skulle det selvfølgelige svaret ha vært at staten dekker alle økonomiske tap, både i kommunale og andre virksomheter.

– Er den lokale beredskapen god nok?

– Fra legekontor til hjemmetjeneste og sykehjem har Selbu som kommune den beste helsetjenesten som kan forventes. I tillegg til løpende kontakt med kommuneoverlege Vonen, har vi også en egen krisestab bestående av ordfører, rådmann og etatsjefer. Med all respekt, vi har virkelig fått testet oss nå, og jeg kan ikke få rost dem nok. Jobben min er å få ut informasjon til folk så fort som mulig. Den må være tydelig, klar og føre var. Men samtidig er det viktig å ikke skape panikk. De siste dagers tilløp til hamstring ser jeg på som et utslag av ubegrunnet frykt. Det vil jeg på det sterkeste advare mot. Når vi står oppi en krise som vi ikke aner rekkevidden av, er det viktigere enn noensinne at vi viser omsorg og solidaritet med hverandre.

– Hva har berørt deg mest følelsesmessig?

– Da det ble klart at en i Selbu var smitta, og jeg fikk høre at det var en god kompis av meg, gikk det sterkt innpå meg. Selv om han hadde tatt alle forholdsregler og på ingen måte kan lastes for at han ble smittet, skjønte jeg at han ville ta det tungt. Men ellers har jeg foreløpig et ganske avslappet forhold til selve pandemien. Kanskje klarer vi ikke å stoppe viruset, men hittil får vi holde fast ved at vi lokalt har gjort så godt vi kan. Det jeg synes er mest skremmende, er at alt skjer så fort. Fra dag til dag og time til time; når dette kommer på trykk, kan alt være forandret.

– Hvis du skulle holdt 17. mai-tale til Selbus befolkning i morgen, hva ville du ha sagt da?

– Da tror jeg det hadde blitt labert med tilhørere, men til de som eventuelt hadde møtt opp ville jeg ha vært veldig tydelig på å understreke alvoret i situasjonen. Jeg ville ha oppfordret til ansvar og solidaritet, noe som innebærer at vi må unngå å hamstre unødig eller opptre på andre måter som kan forsterke krisen. Samtidig er det viktigere enn noensinne å vise støtte og omsorg for hverandre. Vi må ikke bli redde for hverandre og slutte å snakke sammen. Hver på vår kant må vi holde sammen som best vi kan.

– Hva skal du gjøre i helga?

– Hvis det blir bra vær, kommer jeg til å ta med meg familien, eller i hvert fall yngstemann, ut på ski og kanskje ned på sjøen for å isfiske. Kjenner jeg han rett, kommer han nok til kjede seg noe fryktelig når han må tilbringe dagene hjemme. Men da tenker jeg på min egen oppvekst og alt vi fant på når vi kjedet oss. Så aldri så galt at det ikke er godt for noe. I koronaens tid vil nok fantasien og kreativiteten få en ny blomstringstid.