Skal tappe ned Nesjøen – vil få store konsekvenser for mange aktører

Statkraft skal rehabilitere Nesjødemningen og må dermed tappe ned hele sjøen i 2022. Dette vil få store negative konsekvenser for både fisk og næringsaktører.

Statkraft skal utføre en storstilt og kostbar rehabilitering av Nesjødammen. Blant annet skal demningen plastres på vannsida, og derfor må dammen tappes helt ned til damtåa. Ikke siden oppdemmingen for 50 år siden har vannstanden vært på et så lavt nivå.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har pålagt Statkraft å gjennomføre prosjektet. NVE foretar revurderinger av sikkerheten ved dammer hvert 15. år, og ved siste revurdering av Nesjødammen ble Statkraft pålagt å foreta oppgraderinger innen en femårsperiode.

– Etter revurderinga som har kommet nå, er vi pålagt å utbedre dammen for å ivareta sikkerheten, sier Andreas Sylte i Statkraft. Han er kraftverkssjef for de 17 kraftverkene i Nea-Nidelvvassdraget.

Strenge krav til sikkerhet

Nesjødammen er 50 år gammel. Noe naturlig slitasje vil det alltid være på en dam, og derfor må de forbedres. I dag stilles det også strengere krav til damsikkerhet, for eksempel at dammen skal tåle mer ekstreme værtyper som følge av klimautviklinga.

Det er flere ganger gjort utbedringer på Nesjødammen siden den ble bygget. Det siste store prosjektet ble gjennomført i 1997-1998, da det blant annet ble bygget nytt skråningsvern på nedstrøms side av dammen.

Alle dammer blir klassifisert i såkalte bruddkonsekvensklasser fra 0 til 4, alt etter hvor store skader et dambrudd vil kunne påføre mennesker, eiendom og miljø. For å komme i den strengeste klassen, klasse 4, må flere enn 150 boenheter bli rammet av et eventuelt dambrudd. Siden et brudd i Nesjødammen vil berøre langt flere enn 150 er den klassifisert i den strengeste klassen – med god margin.

Nesjødammen er 1050 meter lang, 40 meter høy og bygget med morenekjerne. Dammen og tappearrangementet ble bygget fra 1967 til 1970.

Dette skal gjøres

Statkraft har utarbeida en grov framdriftsplan for prosjektet, men den forutsetter at prosjektet godkjennes i Statkraft og hos myndighetene. Det er i hovedsak tre tiltak som skal gjøres:

• Øke tappekapasiteten fra 185 til 500 kubikkmeter i sekundet. Dette er nødvendig for å tilfredsstille NVEs krav om hurtig nedtapping av magasinet ved en beredskapssituasjon. En ny tappetunnel med luker må bygges. Ifølge planen skal tappetunnelen bygges i 2021, men de vil vente med å gjøre innslag i magasinet til det er tomt i 2022.
• Det skal legges ny plastring på hele vannsiden av demningen i 2022. Derfor må Nesjøen tømmes helt ned til damtåa.
• Morenekjerna må heves fordi den har sunket litt langs mesteparten av damlengden. Damkrona må forsterkes med større stein. Damkrona er definert som de øverste 12 meterne av dammen. Dette arbeidet skal utføres i 2023 og vil trolig ikke påvirke vannstanden i sjøen.

Det er i hovedsak det andre punktet, med nedtapping av Nesjøen, som vil ha negative konsekvenser for omgivelsene.

Planen for nedtappinga

Dammen skal være tappa helt ned i begynnelsen av mars 2022, men også i 2021 vil vannstanden i Nesjøen være lavere enn hva det pleier å være i et normalår.

– Per i dag er planen å starte opp med plastre-arbeidet i starten av mars 2022. Arbeidet med plastring vil pågå gjennom resten av vinteren, våren og sommeren det året, sier Sylte.

Han forteller at de vil begynne å plastre nederst på demningen. Dammen må derfor være helt tom i starten av mars, og de vil fylle magasinet med vann etter hvert som arbeidet skrider fram. Dermed trenger ikke hele magasinet være nedtappet gjennom hele anleggsperioden. Ifølge Statkrafts prognose vil vannstanden kunne passere laveste regulerte vannstand (LRV) på kote 706 i starten av mai 2022 dersom alt går etter planen, men Sylte presiserer at også LRV er et sjeldent lavt nivå i Nesjøen.

Han presiserer at prognosene for hvor fort magasinet vil bli fylt er veldig usikker. Dette er avhengig av hvor effektivt arbeidet går framover og hvor mye tilsig som kommer.

– Hva skjer dersom det blir en svært tørr sommer i 2022?

– Det vil helt klart være ugunstig. Da kan det bli aktuelt å gå i dialog med myndighetene angående tappekravet i Nidelva. Ellers gjør vi tilpasningene i andre magasiner, sier Sylte.

Påvirker også Esandsjøen

Prosjektet vil også påvirke vannstanden i Esandsjøen. Dette er fordi Nesjøen og Esandsjøen «henger sammen» med samme vannspeil når Nesjøen er fylt. Når Nesjøen tappes ned, vil derfor vannstanden i Esandsjøen også synke. Imidlertid er det en terskel mellom sjøene som ligger på kote 722,4. Dermed vil Esandsjøen aldri gå under kote 722,4, som også er sjøens laveste regulerte vannstand (LRV).

– Esandsjøen vil ligge på LRV i en atskillig lengre periode enn hva som er normalt. Den vil ikke stige over LRV før Nesjøen stiger over dette nivået, sier Sylte og legger til:

– Det er usikkert om vi greier å komme i gang med arbeidet på det planlagte tidspunktet og hvor effektivt vi greier å jobbe i perioden fra nedtappinga til vi er ferdig med plastringa. Vi må alltid ta høyde for at prognosene kan være for optimistiske.

Negative konsekvenser

Ei nedtapping av Nesjøen, samt mindre vann i Esandsjøen, vil naturligvis ha negativ påvirkning på reindriftsnæringa, beitelag, grunneiere, andre næringsaktører og øvrige brukere av området.

Statkraft har hatt informasjonsmøter med aktuelle interessenter.

– Hensikten var å gi informasjon om prosjektet og samtidig sikre at interessentene er klar over at de kan stille krav og ta opp problemer som prosjektet måtte medføre for dem. Det er selvfølgelig mye som interessentene er urolige for. Reineierne er bekymra for at det blir mye aktivitet i et område hvor reinen trekker forbi både til og fra sommerbeite, samt at en nedtappa Nesjø gir utfordringer for reinen. Vi vil gå i dialog med reineierne og se hvordan vi kan gjøre tiltak som kan begrense de negative konsekvensene, sier Sylte.

Hva skjer med fisken?

Et stort usikkerhetsmoment er knyttet til fisken. Både Nesjøen og Esandsjøen er gode fiskevann med ørret og røye.

– Nedtappinga vil selvfølgelig ha konsekvenser det året Nesjøen tappes ned, men det er usikkert hvor lang tid det tar for fiskestammen å bygge seg opp igjen i etterkant, sier Sylte.

Dette vil ramme både grunneiere som forvalter fiskerettigheter og andre næringsaktører knyttet til fiske.

– Hvordan kan dere finne en kompensasjonsordning som interessentene blir tilfreds med?

– Det er for tidlig å spekulere i hvilke løsninger vi lander på. Men vi vil forsøke å planlegge oss bort fra problemer der det er mulig. Det vil helt sikkert bli et økonomisk oppgjør med flere av interessentene. Dette er diskusjoner som gjenstår, så her kan vi ikke forskuttere noe, sier Sylte.

Om noen få uker vil en miljøplan for prosjektet bli lagt ut på offentlig høring.

– Heldigvis sjelden

Etter at de tre hovedtiltakene i prosjektet er gjennomført, skal oppryddingsarbeidet etter planen bli ferdig i 2024.

– Det er heldigvis sjelden vi må gjøre slike store vedlikeholdsprosjekt på oppstrøms side. Dette er første gangen i Nesjødammens 50 år lange historie at det blir gjort, og jeg håper at det tar minst 50 år til neste gang, sier Sylte.