Nye funn om Belle Gunness – blir podcast, roman og TV-serie

En mester på manipulasjon. Et prakteksemplar på en klassisk psykopat. Hun får Jack the Ripper til å fremstå som en pjusk. Belle Gunness – seriemorderen fra Selbu, kan beskrives som mye, og fortsatt er det mange fra Selbu som unngår å snakke om henne. Snart kommer podcast og roman. Filmskaper Anne Berit Vestby står bak. Det blir en historie om mafia, drap, branner, barn og forsikringssvindler og Vestby røper å ha funnet nytt kildemateriale som viser hva som skjedde med Belle Gunness.

– Svaret er ganske opplagt, man må bare se det, sier Anne Berit Vestby. Hun er en av verdens fremste eksperter på Belle Gunness, og har i løpet av de siste 20 årene forsket på seriemorderen. Gjennom flere år har hun hatt kontakt med Torger Størseth, også ekspert på Belle Gunnes. Det finnes flere Belle Gunness-forskere, men Vestby er nok den som har viet mest tid på forskning og hatt tilgang til mest kildemateriale. For henne er det den psykologiske biten som er viktigst.

– Jeg ønsker å vise at hun var et produkt av samtiden. Hun var psykisk syk, men også en dyktig forretningskvinne, sier Vestby. Interessen for hvordan en psykopat opererer, og det spillet de lager rundt seg har vært forfatterens drivende motivasjon. Hun forteller:

– Psykopater klarer ikke å se at andre personer har smerte, og det er derfor de klarer å drepe og herje med andre mennesker.

Podcast, roman og TV-serie

Fra Belle Gunness tidligere år til hennes såkalte død, blir det nå en podcast-serie. Selbyggen har fått tilgang til den første episoden. Podcasten er laget i intervjuform og man blir dratt inn i en makaber historie.

– Denne historien er det nok knapt nok noen som kan fantasere opp. Virkeligheten overgår fantasien. Man blir sjokkert. Den er helt vill! Nå er vi i produksjon med både bok og podcast. Boken skriver jeg som roman, og etterhvert skal det bli TV-serie, sier Anne Berit Vestby, som har bakgrunn som regissør, produsent og fotograf.

På merittlisten har hun blant annet TV-dokumentaren Bare Belle – en seriemorder fra Selbu. Hun forteller at podcasten blir utgitt om kort tid og at link blir å finne på alle podcast-plattformer og facebooksiden Belle Gunness – the True Story.

Dette navnet skal ikke nevnes i mitt hus

Anne Berit Vestby er født og oppvokst i Oslo, men hadde besteforeldre fra Selbu. Da hun først fikk høre om Belle Gunness utbrøt den ellers så sindige bestefaren hennes: «Dette navnet skal ikke nevnes i mitt hus!»

– Han var en mann med et stabilt humør, og aldri hadde jeg sett ham så sint. Da tenkte jeg, hva er dette? Hvem var hun? Det viste seg at familien kom fra nabogården, forteller Anne Berit Vestby. Dette var starten på et enormt stykke arbeide for å grave frem historien om en av tidenes verste seriemordere.

Nytt kildemateriale

Vestby har gravd seg ned i kildemateriale om Belle Gunness. Hun har fått tilgang til håndskrevne brev og notater, og hevder å ha funnet ny informasjon om oppveksten i Selbu. 

– Jeg har fått researchmaterialet til den første som skrev bok om Belle Gunness, ei dame som het Lillian de la Torre. Lillian intervjuet folk som hadde hatt befatning med Belle, og har håndskrevne notater og forhørsprotokoller fra de som opplevde henne. Jeg har det nærmeste man kommer førstehåndsopplysninger, røper Anne Berit Vestby.

Vestby mener at alt for lite har blitt fortalt og at det er mange hull i de offisielle historiene. Hun har fått mye ny kunnskap fra plastposene med notater fra Lillian de la Torre. Men også gamle aviser fra USA som er publisert digitalt.
– Jeg har hatt mulighet til å sitte å bla i gamle aviser, ettersom alle amerikanske aviser de siste årene er gjort digitalt. Tilgangen til disse er noe av det som er unikt ved min forskning, sier hun.

Den tiden Belle Gunnes levde, var aviser eneste kilde til nyheter, og aldri har det florert flere aviser i USA. Nyhetene jaktet på sensasjoner, og så og si alt ble dekket. Noen ganger ble oppdateringer til morgenavisa trykket senere på dagen.

– Gjennom avisene har jeg funnet mye nytt om hva som skjedde med Belle og med ofrene. Mange gikk til avisene for å prøve å finne sin sønn, far eller bror som var blitt borte, og slik har jeg også funnet ut ting om ofrene, sier Vestby. Hun forteller at metoden hun har brukt kalles Ockhams barberkniv. Prinsippet hevder at blant to mulige hypoteser (eller forklaringer), og begge hypoteser stiller likt, så er det mest sannsynlig at den enkleste løsningen er den riktige.

Det begynte i Selbu

Episode nummer to i podcasten omhandler Belle Gunness tidlige år i Selbu. Hun ble født i 1859 og døpt Brynhild Paulsdatter Størsetjare. Vestby hevder å ha funnet mye nytt om oppveksten i Selbu.

– Etternavnet var Størsetjare, ikke Størseth. Aldri har det vært større klasseforskjeller i Selbu enn på denne tiden, og aldri så stort skille mellom fattig og rik. I Selbu kom familien til Belle fra en storgård, og de satt på første benkerad i kirka sammen med bygdas rike og velstående. Omstendighetene førte til at de måtte flytte fra hovedgården, men ryddet seg en ny plass like i nærheten. De måtte også flytte herfra, og havnet til slutt på husmannsplassen Størsetjare underlagt gården Størseth. Det var herfra de fikk navnet. I dag er det ingen av husene som står, forteller Vestby. Og det var her Brynhild Størsetjare ble født.

– Familien gikk dermed fra å være rik til veldig fattig, og jeg tror at hun ofte fikk høre at de en gang hadde vært store. Dette var nok med på å forme Belle, forteller hun.

Fattig og ambisiøs

Anne Berit Vestby har snakket med mange kilder fra Selbu, og har hørt mange historier. En historie sier at Brynhild Størsetjare ble gravid som ungjente, og på en fest ble hun sparket i magen av det mange mener var barnefaren. Hun mistet ungen, og kanskje ble hun steril?

– Jeg tror at hun var ganske ambisiøs allerede på denne tiden, og kunne ha en provoserende oppførsel. At hun ble nedverdiget slik var nok med på å forme henne. Hun var fattig, gikk i striesekk med et belte rundt livet. Attpåtil ble hun kalt «snurrkvistpåla», forteller Vestby.

Hun funderer over kallenavnet. Kanskje fordi hun var datter av Pål? Kanskje fordi hun gikk og plukka kvist som hun solgte? Eller fordi hun var en påla? Hun var 170 høy, og et hode høyere enn de fleste på denne tiden.

– Jeg tror hun var altfor selvsikker til å være en husmannsjente. Av prest og lærer fikk hun de beste skussmål, og hun befant seg i toppsjiktet i klassen sin. Det var bare i sang at hun falt igjennom. Likevel måtte hun sitte bakerst i klassen og i kirka grunnet klasseskillet. Jeg tror hun ble ertet, men var veldig smart og fremstod som sjarmerende ovenfor prest og lærer. Hun var nok en psykopat allerede da. De har ofte en vennlig og glatt fasade, sier Vestby og forteller:

– Alt i alt tror jeg at mye av det som skjedde i Selbu var med på å utvikle trekkene som psykopat og etterhvert seriemorder. Det var de siste seks årene av hennes liv hun ble mest kjent for. To ektemenn døde, det er branner, forsikringssvindel, og mye som ligger i forkant av dette, som jeg skal fortelle om i podcasten.

Brann og et hodeløst lik

Brynhild Størsetjare emigrerte til USA. Hun tok navnet Belle, og bodde mange år i Chicago. Etterhvert ble hun en velstående og høyt aktet kvinne. I La Porte, Indiana, eide hun en storgård, og sammenligna med gårdene i Selbu var den virkelig stor. Det var et nydelig hus med marmorsøyler og med en dam på området. Det folk ikke viste var at hun drepte utallige menn for å komme seg dit hun var. To ektemenn døde, og hun fikk livsforsikringen fra begge. Flere hus brant ned, og forsikringen ble utbetalt hver gang. I Chicago døde to barn som hun også fikk utbetalt forsikringspenger for. Så begynte hun å avertere etter menn i skandinaviske aviser, og fikk mange svar.

– Det var ikke hvem som helst fikk lov å komme – det var pengene hun var interessert i. For mennene fremstod hun som litt av en fangst. Hun sies å være veldig flink til å lage mat, og det må jo ha vært som å komme til himmelen for de som hadde flyttet fra Norge. Det trodde de i alle fall. De fleste ble tatt av dage den første natta, sier Vestby.

Først var det gårdsarbeidere hun averterte etter, etterhvert potensielle ektemenn. Ifølge Vestbys kilder så kom det noen nesten hver eneste dag mot slutten.

– Hun kalte alle fettere eller onkler fra Norge, og til de andre som jobbet på gården forklarte hun at de hadde tatt morgentoget videre. Belle hadde et rom fullt av amerikakofferter, og etter brannen ble det funnet ekstremt mange klokker og pistoler. De første dagene etter brannen var gården åpen, og folk gikk og plukket. Dette er en av grunnene til at det er umulig å vite hvor mange ofre hun hadde, sier hun.

Etter brannen i 1908 finner de tre barnelik og et hodeløst kvinnelik. Hoder forsvinner normalt ikke i brann, men sheriffen var likevel overbevist om at det var Belle Gunness. Når avisene først omtaler saken skriver de at «en hederskvinne er død».

– Det største mysteriet er hva som skjedde med Belle. Den offisielle historien sier at de fant Belle og barna utbrent i et hus. De var blitt drept, og det var gårdsgutten Ray Lamphere som fikk skylden. I podcasten kommer jeg til å gå dypere inn på hva som skjedde. Drepte hun sine egne barn? De var ikke hennes barn av kjøtt og blod. Ble hun drept? Jeg mener jeg har funnet bevis på at hun arrangerte sin egen død for så å forsvinne, sier Vestby.

80 kjærlighetsbrev

Brev skrevet av Belle Gunness har vært utstilt på et museum i La Porte, Indiana. Anne Berit Vestby har fått tilgang til disse, deriblant 80 brev skrevet av Belle Gunness til Andrew Helgelien, i en periode på 18 måneder. Gjennom brevene mener Vestby at hun har funnet ut hvordan Belle Gunness klarte å holde på så lenge, og hvordan hun til slutt ble avslørt.

– Det er godt mulig at han var Belles store kjærlighet, og hun ville legge ned sin annonsebusiness. Jeg tror at hun hadde planer om å gifte seg med ham før brannen, sier hun.

Helgelien sies å ha vært en banditt og hadde sittet i fengsel i 10 år, men Vestby har funnet ut at han tok på seg et lovbrudd da broren stod i fare for å bli hengt.

– Egentlig var han en bra mann. Andrew trodde på kjærligheten, og for ham var nok Belle en «catch». Hun var norsk, hadde søte barn og var velstående. Hun gikk alltid i siste mote i klær med pels og smykker. Ungene hadde egne ponnikjerrer de kjørte til skolen. Både hun og barna var plettfri, og Belle framsto som en perfekt overklassekvinne, sier Vestby.

Den tidligere nevnte gårdsgutten Ray Lamphere er en av grunnene til at snøret begynte å strammes rundt seriemordersken. Han hadde i en periode fungert som «mannen i huset», og muligens hjalp han henne med de kriminelle gjerningene. Når Andrew kom til gården, ble han byttet ut.

– Han var drikkfeldig og kanskje sjalu. Han begynte å fortelle folk hva som skjedde på gården. Samtidig hadde barna sladra til ei lærerinne om at mora slo dem. Nå begynte det for alvor å brenne under føttene hennes, sier Vestby.

Avslørt

I tillegg kom Asle Helgelien – mannen man kan kalle helten i historien. På denne tiden var det mange ungkarer i USA som reiste alene. Mange skulle til Klondyke for å grave etter gull. Få visste hvor de tok veien.

– Når menn ble invitert til gården fikk de beskjed fra Belle om ikke å fortelle noen om hvor de skulle. Når noen spurte hvor det ble av mannen eller broren, sa hun at han hadde forlatt henne. Familiemedlemmet beklaget da for hans oppførsel. Alle gjorde det. Bortsett fra Asle Helgelien, broren til Andrew, sier Vestby og fortsetter:

– Jeg ser gjennom brevveksling at Andrew fortalte broren sin hvor han skulle. De hadde et godt forhold. Når broren Asle spurte hvor Andrew var, svarte Belle som vanlig at han dro fra henne. Dette trodde ikke Asle noe på. Han hadde tidligere advart Andrew om å reise til Belle Gunness, så når broren forsvant la han to og to sammen. 

Hun har brevet fra Belle Gunness.

– Kom nu her kjære svigerbror. Selg din gård og ta med deg dine penger, så skal vi sammen lete etter Andrew, skrev Belle. Jeg ser at Asle gjennomskuet henne. Han kjente andre som hadde reist til Belle og som var blitt borte. Når han får dette svaret fra henne så går han rett på henne og truer med å komme. Dette og summen av alt det andre førte til at hun måtte komme seg vekk. Alt jeg har funnet tyder på at hun arrangerte sin egen død og kom seg unna, forteller Vestby.

Klassisk psykopat

Anne Berit Vestby har gravd seg ned i psykologisk materiale, og mener Belle Gunness var en klassisk psykopat og en mester i manipulasjon.

– Belle Gunness lå ti skritt foran alle og forutså hvordan folk skulle oppføre seg. Over 100 år etter hennes såkalte død sitter det folk som lurer på om hun døde i brannen. Jeg har funnet ut at hun hadde en hjerne av dimensjoner og fikk det oftest som hun ville. Det å ha psykopatiske trekk, være nådeløs, mangle empati og ikke føle med andre er fordelaktige egenskaper å ha med seg i forretningslivet, og Belle Gunness drev sin egen makabre business. Hun var et prakteksemplar av arten psykopat. Hun var smart, sier Vestby og forteller at det var Belle Gunness som stod bak at gårdsgutten ble fengsla.

– Gjennom manipulasjon fikk hun ham til å fremstå som dum og tilbakestående, og han ble fengsla uten mulighet til å betale kausjon – noe som betyr at sheriffen var 100% sikker i sin sak.

Illusjonens mester

For Anne Berit Vestby er det viktig å vise hvordan Belle Gunness klarte å skape illusjoner om seg selv. Ting er ikke alltid hva det ser ut til å være.

– Hun hadde nok vært direktør i et kommunikasjonsbyrå hvis hun hadde levd i Norge i dag, sier hun og kommer med eksempler:

– På tida Belle levde så slaktet de ofte sin egen søndagskylling. Belle gav inntrykk av at hun var for følsom til å klare det selv og naboguttene kom derfor og hjalp henne. Da tok hun et forkle over hodet og stormet inn i huset fordi hun syntes at det var så grusomt at kyllingen måtte dø. Hun skapte på så måte en genial illusjon om at hun ikke klarte å se dyr dø. At hun samtidig slaktet menn som griser i kjelleren ble umulig for folk å fatte. Sannheten er en allmenn oppfatning. Først etter brannen oppdaget naboene hvordan det hang sammen, sier Anne Berit Vestby.

En form for terapi

Tilsammen ble det funnet mellom 30 og 40 lik nedgravd på gården. Disse var partert i 6 deler med kirurgisk presisjon. Historien om Belle Gunness er makaber som få, og en helt uvirkelig historie. Anne Berit Vestby har gravd seg ned i sinnet til Belle Gunnes i årevis for å finne svar.

Hvordan har det vært for deg å grave i dette?

– Hun var en psykopat og en narsissist med borderline personlighetsforstyrrelse. Jeg har selv opplevd psykopater på nært hold, og for meg har det vært en form for terapi å jobbe med Belle. Jeg har blitt mer bevist selv, og håper at historien også kan være til hjelp for andre, forteller Anne Berit Vestby.

Er det en fordel å være kvinne?

– Ja, det tror jeg. Jeg kan relatere mer til hennes følelser enn hva en mann kan. Jeg tror det er en fordel å være kvinne når man skal gå inn i sinnet på en kvinne. Jeg snakket en gang med en psykolog om hvorfor psykopater lyver. Svaret var at de ikke lyver, de er så overbeviste over sin egen historie at de nesten kan bestå en løgndetektortest. Det sies at Belle Gunness hadde en barnslig oppførsel. Hun kunne hvine og klappe entusiastisk i hendene. Psykopater kan i øyeblikket ha mange følelser, de gråter og ler, men at det er en del av et spill kan være vanskelig for folk å forstå, beretter Vestby.

Belle Gunness-senter?

Hun har nå blitt kontaktet av Innovasjon Norge, som viser interesse for å få opp et Belle Gunness-senter i Selbu.

– De ønsker fokus på Trøndelag og å få opp turistnæringa til området. De vil at jeg skal lage et Belle Gunness-museum, og har vært på rekognisjon på et hus i Selbu. Innovasjon Norge har vært veldig positiv. Vi får vente å se om det blir noe, sier en engasjert Anne Berit Vestby med et glimt i øyet.