Et langt svangerskap er over, og endelig sitter man med sin nyfødte i armene. Utenifra ser livet tilsynelatende perfekt ut, men innvendig hos de nybakte foreldrene kan det føles kaotisk. Da er det godt at hjelpen ikke er langt unna.
Ved alle landets helsestasjoner sitter det kompetente fagfolk klare for å ta imot mennesker som befinner seg i et av livets mest sårbare faser. Å bli forelder kan være fantastisk, men også veldig krevende. Det er en periode i livet som er preget av lite søvn, stress og barnegråt. I tillegg har man kanskje hatt et vanskelig svangerskap eller en tøff fødsel.
– Det er mange brikker som skal falle på plass både fysisk og mentalt – både for mor og far. Her på helsestasjonen er ingen problemer for store eller for små. Vi ønsker å være her for foreldrene når de opplever at den nye hverdagen med baby føles for krevende, sier helsesykepleier Torill Slind Kjøsnes.
Tidlig på banen
På norske sykehus har liggetiden etter fødsel blitt mye kortere enn det var for noen tiår siden. For noen kan det føles greit å få komme hjem etter kort tid. For andre kan det oppleves stressende. Hormoner og følelser raser rundt i kroppen, og kanskje sliter man med å få etablert ammingen. Helsestasjonen kommer heldigvis raskt på banen.
– Alle som nettopp har fått baby får minst to hjemmebesøk tidlig etter fødselen. Et besøk av helsesykepleier, og et av jordmor. Sliter man med tunge eller kaotiske tanker etter en fødsel, så kan en samtale med en av disse være det som hjelper. Enten på disse hjemmebesøkene, eller på helsestasjonen, sier Torill Slind Kjøsnes.
Fødselsdepresjon
Ofte hjelper en samtale for å sortere de mørke tankene, men av og til kan disse tankene være tidlige tegn på mer alvorlig depresjon. Et av hjelpemidlene man bruker for å avdekke dette er et såkalt EPDS-skjema. Edinburgh-metoden er personsentrerte støttesamtaler ved nedstemthet og depressive symptomer i perinatalperioden. Da går man gjennom diverse spørsmål sammen med helsesykepleier som avdekker hvordan mor (eller far) har hatt det gjennom de siste 7 dagene.
– Dersom det viser seg at en av foreldrene trenger mer hjelp, har vi mulighet til å henvise videre, sier Torill Slind Kjøsnes. Som regel er det nok med litt veiledning og hjelp til å finne konkrete tiltak man kan gjøre, sier hun.
Døgnåpen telefonsupport
På mandag denne uken ble det lansert en helt ny lavterskel telefon- og chattetjeneste, spesielt rettet mot foreldre. Foreldresupport er et samarbeid mellom Mental helse og Stine Sofies Stiftelse, hvor også Kripos har vært involvert. Det er satt av 3 millioner kroner i statsbudsjettet til dette formålet. Det er et ledd i arbeidet mot å forhindre vold og overgrep mot barn.
Selv om helsestasjonen er primærtilbudet for småbarnsforeldre, så kan det være fint å vite at det finnes en døgnbemannet hjelpetelefon når man befinner seg i vanskelige situasjoner utenom kontortid. Telefonen og chatten er bemannet med personer som har variert bakgrunn, og som ønsker å gi støtte til foreldre/omsorgspersoner.
Den som ringer inn kan være anonym, og de har taushetsplikt. Ved akutt fare for liv og helse, og ved mistanke om mishandling, overgrep eller omsorgssvikt overfor barn, har de plikt til å melde fra i henhold til lovverk. Nummeret dit er 116 123 (tast 2).
– Dette er et godt tilbud å ha dersom du befinner deg i akutte situasjoner på natt eller helg, men vi ønsker primært at foreldre tar kontakt med den lokale helsestasjonen for å sette i gang tiltak og legge en plan for fremtiden, sier Torill og Lene.
Helsestasjonen er her for deg
Helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud, så man skal aldri nøle med å ta kontakt dersom noe føles vanskelig. Gjennom hele det første leveåret til babyen får man satt opp timer til rutinekontroller, men det er gode muligheter til å få oppfølging også utenom disse.
– Vi har åpen helsestasjon på fredager, men anbefaler å få satt opp egne timer så vi er sikre på å få nok tid, sier Torill.
Det kan være flere årsaker til at man kvier seg for å ta kontakt. Ungen er både frisk og rask, og kanskje ser man ikke så verst ut selv heller. Har man egentlig noen grunn til å be om hjelp? På sosiale medier ser man andre foreldre som mester hverdagen med glans, og omgivelsene forventer kanskje at man skal være på sitt aller mest lykkelige.
– Det er vanlig å ha ambivalente følelser når man trer inn i denne nye rollen som forelder. Noen har kanskje fortalt deg at det kunne bli vanskelig, men det er noe annet å forstå det når man står midt i situasjonen, sier jordmor Lene Slungård Fundtaunet.
– Du skal heller ikke være redd for å bli stemplet som «syk» når du kommer hit med problemene dine. Alt er ikke sykdom. Det er vanlig at livet går opp og ned, men det er ikke meningen at du skal behøve å gå gjennom det alene. Helsestasjonen og vi som jobber her er her nettopp for å hjelpe deg, avslutter de to.
