Nå bygges den nye Ramsjøhytta

Arbeidet med å bygge den nye Ramsjøhytta er i gang. Den gamle Ramsjøhytta er nedslitt og skal erstattes med ei fremtidsretta hytte med bærekraftige løsninger. Ved hjelp av 450 helikopterlass skal lokal arbeidskraft få inn materiale til å bygge den nye hytta.

Trondhjems Turistforening (TT) inviterte Selbyggen med på tur for å høre om planene for den nye hytta. På turen fra Skarpdalen til Ramsjøhytta vandrer man på kloppelagte og merkede stier i et vakker og åpent landskap. Turen fra Skarpdalen til Ramsjøhytta tar drøye 50 minutter, og ved ankomst hytta ser man et hyttetun bestående av to overnattingshytter og et skjul med utedo. I dag står det en gravemaskin på gårdsplassen.

Ubettjent hytte

Det er TT som både eier og drifter Ramsjøhytta, ei selvbetjent hytte med rimelig overnatting og et stort spiskammer. I sesong blir hyttevert engasjert. Fra hytta har man flott utsikt mot Fongen og det vaker mye fisk i Ramsjøen like nedenfor. Et kort stykke fra hytta har man utsikt mot Sylan.

Norge på tvers

Ramsjøhytta er offisiell overnattingshytte til Norge på tvers, kanskje sommerens mest populære tur i Midt-Norge. Turen er på 120 km og går over 7 dager, og med seks overnattinger på utvalgte hytter. Halvparten av Ramsjøhytta har i sommer vært reservert til Norge på tvers.

Julie Selbo fra Verdal og hunden Indy går Norge på tvers, og er på vei fra Ramsjøhytta til Storerikvollen når vi møtes på stien.

– Hvordan var hytta?

– Hytta er nok litt skeiv, og jeg tipper den ikke er særlig tett, sier hun.

Turisthytte i 63 år

Og nå skal hytta erstattes. Dagens hytte ble bygget i 1967. Fra 1957 brukte fjellvandrere et selvbetjeningskvarter som står på andre siden av elven. I 1984 fikk Ramsjøhytta et stort påbygg og det ble gjort omfattende restaureringsarbeid. I 2013/2014 kom det opp ei sikringshytte med sengeplasser og hundeavdeling. Sikringshytta er bygd for å ha et sted å rømme til i tilfelle brann midtvinters.

– Dagens hytte har 22 sengeplasser, og det er benkeplasser i stua. Hytta er mye brukt og årlig er det mellom16-18 000 overnattinger, derav 300 på vintertid. Nå er det på tide med en utskiftning. På vinteren, når det blåser, er det ikke mulig å få temperaturen til over 12 grader. Hytta er veldig skeiv, og dører og vindu er i dårlig forfatning, sier Eskil Følstad som er prosjektleder med tittel bygg- og vedlikeholdsansvarlig i TT.

– Nå skal vi bygge en større og mer funksjonell hytte. Planen er å rive gammelhytta når den nye står ferdig. Forhåpentligvis kan vi ha åpningsfest den 20. juni 2022. Da starter sommersesongen, sier leder for TT Frode Støre Bergrem.

Bærekraftig «Lysthus»

Hytta som ligger 705 m.o.h. skal bli en grønn hytte med miljøvennlige løsninger. Den bygges etter modellen «Lysthus» fra Rindalshytta med tema «utsikt til innsikt».

– Vi har endret litt på modellen og ønsker at hytta skal forsterke opplevelsen av mektig fjellnatur og gi rom for refleksjon. I tillegg skal den ha robuste og bærekraftige løsninger, sier Bergrem.  

Som på dagens hytte er ved oppvarmingskilde og komfyren propan-drevet. Vann skal fortsatt hentes fra bekken like ved.

– Men det skal være mulig å skru på lyset med en bryter. Vi skal montere solcellepanel nok til å drifte hele hyttas brannvarsling og belysning. På ordentlige finværsdager kan det være at det er nok til å lade opp en mobiltelefon også, sier lederen. Han legger til at de ikke har funnet noen til å montere solcellepanelet enda.

Åpen himling og hengekøyeloft

Det planlegges en flott hytte med store rom. Hytta skal ha samme sengekapasitet som gammelhytta med 22 sengeplasser, men blir nesten dobbelt så stor med et gulvareal på hele 234 kvm med et bruksareal på 250 kvm.

– Hytta får et moderne uttrykk med åpen takhimling som slipper inn morgensola, og det blir utsikt mot sjøen i form av store vindu. På noen av soverommene kan man ligge i senga og se på Fongen. I tillegg blir det terrasser med overbygg langs hele fronten, forklarer prosjektleder Eskil Følstad.

De skal bygge store fellesrom. Stue og kjøkken blir på 40 kvm, og muligens får de satt inn to kokesoner på kjøkkenet for mange spiser omtrent på samme tidspunkt. Andre etasjen, eller hemsen som de kaller det, får to meters takhøyde og man kan se ned til første etasje gjennom den åpne himlingen. Sovealkovene skal bygges etter gamlemåten.

– Og ikke minst så blir det et hengekøyeloft med plass til 10 hengekøyer på kaldloftet over inngangspartiet. Dette tror vi blir populær blant ungdommen, sier Bergrem.

Tørrskodd til do

Et annet faktum som de trekker frem som viktig er at de er mulig å gå tørrskodd til do.

– Folk har forandret seg og vil ha mer komfort en før, derfor var det viktig for oss å få frem dette i arkitekturen. Nå skal hyttegjestene kunne gå under overbygget til utedoen som henger sammen med hytta, sier lederen i TT.

Lokale entreprenører

TT har skrevet kontrakt med lokale entreprenørfirma for bygging av den nye hytta. Kyllo Maskin AS står for grunnarbeidet og Kube Entreprenør AS skal støpe betong.

– Vi var fra begynnelsen veldig klar på at vi ikke ville bruke et stort entreprenørfirma fra Trondheim, og vi synes at å bruke lokale entreprenører er til det beste for alle parter, sier prosjektleder Eskil Følstad. Nå mangler de noen til å legge solcellepanel, og han sier de skal legge det ut på anbud.

(Trykk for større bilde)

Ved ankomst hytta står det er gravemaskin på gårdsplassen og fundamenteringen er godt i gang. Arbeidskara Håvard Jørgens og Rolf Ødegård fra Kyllo Maskin skal være på Ramsjøhytta i tre uker. Deretter skal Kube begynne å støpe, før Kyllo kommer inn igjen neste sommer for å avslutte arbeidet.

450 helikopterturer

Det kan være krevende å bygge ei hytte i fjellet uten veiforbindelse. Gravemaskina fikk Kyllo Maskin kjørt inn fra Lødøljveien i Aunet. Resten blir flydd inn med helikopter fra Skarpdalen der materialet lastes på. Helikopteret kan ta 700 kg betong per hiv, og allerede er det flydd inn en god del singel. Flyturen fra Skarpdalen tar bare 4 minutter, så arbeiderne kommer til å ha full hyre med å laste av når betongen skal flys inn om noen uker.

– Alt blir flydd inn med helikopter. Tilsammen blir det rundt 450 helikopterturer fra Skarpdalen inn til hytta. Betongen kommer inn i flytende masse, og skal bruke stripefundament. Vi kunne nok spart litt ved å lage betongen ved hytta, men da hadde vi måtte hatt inn maskiner, og det er ikke like gunstig for naturen, sier prosjektleder Følstad.

Motstand mot signalbygg

Ramsjøhytta var opprinnelig ment å bli TTs signalbygg. De ønsket ei hytte med futuristisk arkitektur, og de satte i gang en arkitekt-konkurransen. Ifølge leder av TT, så begynte de å tenke på en ny hytte allerede for 10 år siden, og planleggings-prosessen startet for 8 år siden.

– Vi var godt i gang, og vi hadde funnet hytta vi ville ha. Dette ble møtt med stor motstand av reindriftsnæringa i 2016, og vi la derfor om hele prosjektet. Det blir ikke ei hytte med skjeve vegger og flate tak, men vi har fått til effekten vi ønsket oss, sier Bergrem.

Bygging tilpasses reindriftsnæring

Lederen i TT forklarer at det ble foretatt en konsekvensutredning, og et signalbygg ville føre til flere besøkende enn det som er i dag, ergo mer skade på naturen og negative konsekvenser for reinnæringa.  

– Nå har vi avpassa byggeperioden basert på reindriftsnæringa. Konsekvensutredninga viser at dette er bra. Det er mellom august og september byggeaktiviteten gir minst skade på dyrelivet, derfor bygger vi i august, september og kanskje oktober. Nå gjør vi litt i år, og fortsetter fra august neste år. Jeg er i dag glad for at vi lyttet til disse og konsekvensutredninga. Det er viktig for oss at alle er med på dette, sier Bergrem, og fortsetter:

– I et langt perspektiv, der jeg ser at det er økende press på naturen, er jeg glad for at vi fikk plukket opp motstanden, slik at alle er med på det nå. Man skal ikke få lov til å bygge overalt, og på lang sikt så tror jeg at vi tjener på å gjøre det på denne måten, sier Frode Støre Bergrem.

Dugnadsøkt og frivillighet

Mye av arbeidet i TT blir gjort gjennom dugnad og frivillighet. Før grunnarbeidet startet fikk de samlet en dugnadsgjeng til å rive uthuset som sto der grunnmuren skulle komme.

– Her fikk ved med fem arbeidsføre og entusiastiske pensjonister fra Trondheim. På neste dugnadsøkt skulle det bygges nytt utedo, og da stilte åtte frivillige inkludert nyttig kjøkkenhjelp. Det er utrolig hvor mye mat man trenger når det er kroppsarbeid, sier prosjektleder Eskil Følstad.

I tillegg til bygging av hytta har mange bidratt med å legge ut kilometervis med planker på merkede turstier, slik at de som går i området får et best mulig tilbud.

Koronatap

Koronapandemien har ført til færre overnattinger på Turistforeningens hytter. Etter pandemiens utbrudd ble alle turisthyttene stengt, og alle ansatte i TT har vært permittert på et tidspunkt. Den 1. mai kunne hyttene gradvis åpne. Den Norske Turistforening (DNT), som TT er del av, utarbeidet en smittevernplan. Nå er kravet at all overnatting på hyttene må forhåndsbestilles. Drop-in er ikke tillatt. Det er begrensning på hvor mange som kan bo på hytta samtidig, og vaskerutiner er skjerpet.

 – Vi regner med at vi kommer til å dekke 60 % av overnattingene vi vanligvis har, og vi kommer nok til å ha et inntektstap på 30 % i 2020. Vi er overrasket og glad for at medlemsmassen til DNT har stått fast. Vi trodde at flere kom til å melde seg ut. Men selv om vi fortsatt har medlemspengene så kan vi bare ha halvparten så mange gjester som tidligere. Vi taper derfor mye penger, sier Bergrem.

Finansiering

Hytta er prosjektert til 10 millioner kroner. Bare helikopterflyvningene kommer til å koste rundt 1 million kroner. Hytta skal finansieres gjennom tippemidler, diverse fond og private sponsorer. De kan også søke om midler fra DNT og Olav Thon. Per dags dato mangler de 2 millioner kroner til hytta.

– Er det da forsvarlig å gå i gang med bygging av hytta nå?

– Vi er nødt til å tenke langsiktig. Selv om vi har hatt et dårlig år i år, så er det nok viktig at vi ikke setter prosjektet på vent. Vårt samfunnsansvar er holde smittevern i gang, men også å holde samfunnet i gang. Det er også derfor vi har leid inn lokale entreprenører. Vi tenker at hytta skal brukes mye i årene fremover, og jeg håper at folk tenker at Norge er et bra sted å feriere, forteller lederen i TT.

Sparebank 1 gir 1,2 mill.

Sparebank 1 er hovedsponsor til Ramsjøhytta og sponser med 1,2 millioner kroner. Siden banken ble etablert for nesten 200 år siden har 40 % av overskuddet gått tilbake til folket og lokalsamfunnet.

– Jeg kan ikke se for meg et bedre prosjekt enn dette der vi gir tilbake så mye til samfunnet og som så mange kan bruke. Det et prosjekt som skaper friluftsliv og god helse, sier informasjonsansvarlig i Sparebank 1 SMN, Rolf Jarle Brøske.

I tillegg til å sponse Ramsjøhytta gir Sparebank 1 en halv million til TT. Tilsammen deler de ut

100 millioner kroner i krisepakkemidler for å hjelpe frivilligheten etter koronapandemien.

– Vi håper at vi får fullfinansiert hytta med sponsormidler, avslutter leder for TT, Frode Støre Bergrem.