Debatt

Min mening: Bedre dialog med konsultasjoner

Publisert Sist oppdatert

Med bakgrunn i et åpent seminar Sametinget hadde på Røros29. januar og mitt møte med ordfører Ole Morten Balstad i Selbu 30. januarskriver flere utmarkslag i Selbu, Selbu bondelag og Selbu skogeierlag et fellesinnlegg i Selbyggen 15. februar der de er kritisk til både Sametinget ogreindrifta. Synspunktene i innlegget framkom ikke på seminaret hvor de varinvitert, derfor fortjener det noen korte kommentarer som kanskje også kanbidra til å oppklare noen misforståelser.

La meg først slå fast følgende; Den nye konsultasjonslovenmed veileder som nå er ute på høring er ikke en rettighetslov som endrer påeksisterende rettsforhold verken i Selbu, eller andre steder. Har man rettigheteri et område så har man det.

Reindrifta har ved Selbudommen ikke blitt gitt en beiterett.Dommen slår fast at reindrifta har den retten den har opparbeidet gjennomalders tids bruk. Så har reindrifta som en urfolksnæring i tillegg et særskiltfolkerettslig vern som innebærer at det skal sikres at næringa fortsatt erregningsvarende. Endring og økt bruk av utmarka må derfor ta dette hensynet.Jeg vil tro at også andre primærnæringsutøvere synes det er rimelig.

Sametinget ønsker at grunneiere, reindriftsutøvere, kommuneneog Sametinget kan ha dialog som bidrar til bedre forståelsen mellom ulikerettighetshavere og interessenter. Det åpne seminaret på Røros og møte medordføreren i Selbu var en invitasjon til dette. Initiativ til å bygge gjensidigforståelse og å bygge broer mellom ulike syn skulle sikkert vært gjort før, ogkanskje også av andre enn bare Sametinget. Slikt kan aldri være for seint. Dethåper jeg grunneierinteressene i Selbu også mener.  Det er både naturlig og greit å ha ulikeinteresser å arbeide for. Men samene og samisk reindrift er i enminoritetssituasjon. Derfor har vi i et moderne demokrati utviklet ordningersom også tar slike hensyn.

Forslaget til lovgiving om konsultasjoner mellom offentligemyndigheter og Sametinget er nettopp et verktøy for å kunne bedre gjensidigforståelse og skape grunnlag for beslutninger som oppleves som rettferdige ogeffektive. Grunneierinteressene i Selbu velger å se forslaget som en form forsamisk styring eller opplegg for konkurranse der det enten er vinnere ellertapere. Slik er det ikke, noe som også kommer tydelig fram av utkastet tilveileder for konsultasjoner på kommunalt nivå. Konsultasjoner skal heller ikkevære unndratt offentlighet. Det er riktig at offentlighetsloven har et unntaksom berører konsultasjoner mellom regjeringen og Sametinget. Dette er primærtet behov staten har uttrykt, ikke Sametinget. Det er likevel i stor grad opptil oss som deltakere å velge hvordan verktøyet skal brukes.

Grunneierinteressene signaliserer at de vil velge å forstå verktøyet som problematisk og med mistenksomhet. Jeg oppfordrer dem til å tenke gjennom en gang til om det er konstruktivt å ha effektive prosedyrer for å finne forståelse for, og aller helst søke enighet om beslutninger. Sametingets innsigelsesmyndighet etter plan- og bygningsloven for saker av vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse har vært gjeldende siden 2009. Innsigelsesmyndigheten etter kulturminneloven har Sametinget hatt siden 1994. Forslaget til konsultasjonslovgiving endrer ikke på dette. Sametinget vil derfor ikke inngå i konsultasjoner med kommunene om arealplansaker siden samiske hensyn her ivaretas gjennom prosessene etter plan- og bygningsloven. Som hovedregel vil heller ikke Sametinget være konsultasjonspart med kommunene om andre saker. Her vil lokale samiske interesser være parten kommunen må forholde seg til.

Aili Keskitalo
Sametingspresident

Powered by Labrador CMS