I løpet av de siste ukene har nyhetsbildet og diverse Facebook-innlegg og kronikker vært preget av et bestemt tema; de av oss som velger å dra utenlands midt i en pågående pandemi. Enkelte er i harnisk over de som velger å trosse rådene til norske myndigheter, kun for å få litt etterlengtet sol og strandliv. I frykt for å bli hetset velger mange av de reisende verken å fortelle noen hvor de er, eller dele bilder fra ferieturen.
Hva er det vi reagerer på, når noen ikke vil være med å dra lasset? Er det urettferdigheten? Det kan ikke være det. Vi står jo alle fritt til å reise utenlands om vi ønsker. Kanskje er det heller frykten det vekker i oss. En frykt for at all den dugnadsjobben vi har lagt ned sammen siden 12. mars skal bli revet bort på et blunk. Kun fordi noen ikke orket å være med lengre.
For mange blir det kanskje ikke skikkelig ferie før man reiser til varmere strøk. Mange ser frem til den årlige påfyllingen av D-vitamin for å kunne gå en lang og mørk høst og vinter i møte. Ja, vi skjønner det har vært en slitsom vår. Og ja, vi fortjener alle å slappe av og nyte ferien. Men årets ferie bør ikke være som tidligere ferier. Årets ferie bør preges av at vi fortsatt befinner oss i en alvorlig krisesituasjon i verden. Korona er ikke et abstrakt fenomen som bare finnes i media. Korona kan ramme «deg og meg» – noe innbyggerne i Moss smertelig har fått erfare. Et større utbrudd der kan linkes tilbake til tre separate utenlandsturer til såkalte grønne land.
Denne sommeren har Selbyggen en spalte der vi spør selbygger og tydalinger hvordan de ferierer i koronatid. Fra dem har det kommet flotte bidrag med beskrivelser og bilder fra deres opplevelser i Norge denne sommeren. Flere sier at årets sommer har vært en øyeåpner for hva vårt eget land har å by på. Mange av våre lokale tilbydere av overnatting og opplevelser rapporterer også om rekordhøye besøkstall. Forhåpentligvis kan de puste litt lettere fremover.
Enkelte ganger frister det lite å være med på dugnad. Det kan til og med være ganske kjedelig. Noen ganger lokker det mer med sofa og Netflix enn å rake i bakgården til borettslaget, eller rydde søppel i nabolaget. Vi tar de valgene vi gjør. Det som er så synd er at lasset blir ekstra tungt å dra for de som vil gjøre en innsats.
Les også forrige ukes leder: Korona-sommeren