Tore Grøtte og Dag Haarstad etablerte flisfyringsanlegg på Bellflata og dimensjonerte anlegget for også å kunne varme opp en ny ungdomsskole. Nå håper de at Selbu kommune vil velge biovarme som hovedoppvarmingskilde.
Samtidig så ser det ut som Selbu kommune vil gå for jordvarme som hovedoppvarmingskilde til den nye ungdomsskolen, med biovarme som sekundærvalg. En rapport som ble lagt fram for formannskapet i forrige uke konkluderer med at jordvarme vil bli billigste alternativ, men ved å ha to løsninger vil kommunen alltid kunne bruke den oppvarmingen som til enhver tid er billigst. For driften av flisfyringsanlegget ville varmeleveranse til den nye skolen ha betydd mye.
Kjører med halv kapasitet
-Da vi investerte i anlegget bygde vi med tanke på levering av varme også til ny ungdomsskole, slik vi ble forespeilet. Vi ble da forespeilet en total leveranse på ca 800 000 kWh i året. Nå leverer vi til Bell skole, Selbuhallen og Selbu Videregående Skole, noe som utgjør ca 470 000 kWh. Anlegget er dimensjonert for 1 million kWh, så vi utnytter bare knapt halvparten av kapasiteten i dag. Hadde vi visst at det skulle brukes annen energikilde på ungdomsskolen kunne vi ha bygd et mindre og billigere anlegg. Da det ble lagt rør til Bell skole fikk vi også beskjed om å dimensjonere denne slik at den også kunne dekke ungdomsskolen. I 2017 fattet også kommunestyret et vedtak om at nyskolen skulle varmes opp med biovarme, sier Tore Grøtte.
Ubegrenset tilgang på råstoff
En større energileveranse ville i følge Grøtte ha gjort biovarmeanlegget mer robust, og råstoff er det ingen problemer med.
-Vi kunne ha utnyttet kapasiteten mye bedre, og ved kjøp av virke i større mengde ville vi også ha fått bedre vilkår på kjøp, sier Grøtte.
I dag selger de flis ut av bygda, som de kunne ha brukt selv, eller de kunne ha økt volumet på flishogging.
-I dag kjøper vi en del råstoff fra SB Skog, og en del får vi mot å rydde jordekanter og areal som skal dyrkes. Det er en grei deal at vi gjør den jobben mot at vi får flisa. I dag hogger vi ca 5000 kubikkmeter med flis i året. En del selger vi ut av bygda, noe til Hell Sagbruk & Høvleri og ca ett trailerlass i uka til Inderøya. Det ville ha vært mer lønnsomt både for oss og Selbu om vi kunne ha produsert varme av denne flisa, da ville hele næringskjeden ha blitt igjen i kommunen, sier Tore Grøtte.
Plass for to aktører
Når det gjelder rydding og flishogging er det i dag to aktører som driver i Selbu. I tillegg til Selbu Biovarme er Nesbø Skog i Selbu med flishogger. Nesbø Skog leverer all flsa til Stjørdal kommunes fjernvarmeanlegg.
-Når det gjelder fyring er vi ikke i direkte konkurranse. Vi konkurrerer på noen anbud på rydding, men det er plass for oss begge, sier Grøtte.
Men han kunne gjerne ha økt volumet på flishogging, og da helst for å utnytte kapasiteten ved eget varmeanlegg.
-Hvis vi kunne ha økt mengden med flishogging, kunne vi ha ansatt en person til på hogging og arbeid ved flislageret på det gamle andelssagbruket på Tømra, sier Tore Grøtte.
