Hengegøy på Årsøya: Suksess med hengekøyecamp

Det var et fargerikt skue som møtte turgåere og andre fremmøtte på Årsøya forrige fredag. 34 hengekøyer var møysommelig hengt opp blant treklyngene «utti Sibir», klar til å fungere som nattens soveplass til både garvede og nyfrelste hengekøyeentusiaster. 

Det var Selbu Vekst, med Monica Sundal i spissen, som tok initiativet til å få i stand en hengekøyecamp på Årsøya. Den måtte selvfølgelig ha en offisiell åpning, og da ble alle interesserte invitert til å ta med seg hengekøya si for å innvie den nye friluftsarenaen med en natt under åpen selbuhimmel.

Været spilte på lag

Med strålende solskinn og temperaturer rundt 25 grader, var det ikke tvil om man kunne ikke ha valgt en bedre kveld og natt for å arrangere hengekøyecamp. 

– Går det an å bli mer heldig med været? Spør Sundal mens hun serverer pizza levert av Camp Eggen til de glade camperne. 

Tidligere på kvelden var det offisiell, og høytidelig, åpning med snorklipping og heder og ære til alle involverte. 

– Jeg vil spesielt trekke frem Siv Iren Nykkelmo og Elisabeth Størseth. De hjalp til med å organisere selve området med merking av trær, og til å passe på logistikken. På den måten kunne de som ønsket å campe sammen, få plass sammen, sier Sundal. 

Campere fra Trondheim

Merethe Nybakken og Randi Grande Knutsen bor i Trondheim, men har en hytte ved Rensjøen i Selbu. De er godt vant med friluftslivet i bygda, men debuterer med hengekøye for første gang denne natta. 

– Vi har lånt oss hengekøyer for anledningen, med tanker om å kjøpe selv. Det kommer helt an på hvordan natta går, ler de to. 

De skryter også av hvor fantastisk flott det har blitt i områdene rundt Årsøya med Selbustien og blomstene som er satt ut. 

– Frisbeegolfen er også svært populært blant ungdommene i min husstand, forteller Randi.

De er begge enige om at alle tiltakene som har blitt gjort i området frister til gjenbesøk. 

Turdrekinj på plass

Tidligere nevnte Siv Iren og Elisabeth er også en del av en større gjeng – nemlig turdrekinj. De var selvfølgelig representert, og hadde slått leir under et hjemmelaga skilt. 

– Planen er å bare slappe av og ha ei trivelig stund. Mulig det blir volleyball litt senere på kvelden – om vi får opp nettet, sier Lene Græsli. 

De er tydeligvis rutinerte på utstyrsbehov, for volleyballnett har de med selv. 

Turdrekinj startet opp for ca. 2 år siden. Da deltok de på en hengekøyecamp i bymarka med 100 deltakere. 

– Forrige helg overnattet vi på Digergubben (527 moh). Det ble en litt kaldere opplevelse enn det blir i kveld, da det høljregna. Hjalp ikke med tarp en gang, forteller Siv Iren. 

Første gang

I en leir bortenfor sitter Liv Elin Bårdsgård Hårstad og Nina Marie Solheim og spiller kort med døtrene sine. Liv Elin har allerede gått i bakken en gang.

– Dette er helt nytt for alle oss, så vi har småkrangla om hvem som skal legge seg sist og ikke få hjelp av de andre til å komme seg opp i posen og køya, ler Liv Elin. 

Jentene syns så langt at det har vært kjempegøy, og gleder seg til resten av opplevelsen. 

– Vi voksne er vel også spent på om det blir noe særlig søvn på oss, sier Nina Marie.

Et konsept som kan videreutvikles

Monica Sundal er svært fornøyd med hvordan campen ble. 

– Det er så lettvint å komme seg ned hit! Man kan kjøre utstyret helt frem, og parkere litt bortenfor. I tillegg er det nærhet til sanitæranlegg og vann. 

Hun trekker også fram den nyåpnede kiosken som Tove Stageberg har startet opp på helgebasis i paviljongen. 

– Tenk, i morgen blir det til og med muligheter til å kjøpe seg nystekt vafle i 11-draget. Dette er superpositivt, sier Sundal. 

Hun sier at det ikke har kommet noe annet enn positive tilbakemeldinger på arrangementet, og føler det ble svært vellykket. 

– Jeg håper arrangementet har skapt litt blest rundt øya, og at mange tar turen i løpet av sommeren, sier Sundal oppfordrende. 

Hun nevner også at det er morsomt å leke litt med ideen om å utvide konseptet i årene som kommer: 

– Hvem vet? Kanskje dette kan ende opp som en friluftsfestival i fremtiden? 

Så, hvordan ble kvelden og natta, Monica Sundal? 

En virkelig flott opplevelse og vellykket camp der folk storkosa seg. Det var så godt å se hvordan alle slappet av og bare gjorde akkurat det de hadde lyst til. Det gjorde inntrykk på meg. Vi lever jo i et samfunn som har vært preget av masse stress og mas, men etter koronaen kom, ble jo alt rolig og stille. Og slik var det på campen også – alle hadde lave skuldre og bare nøt stunden. Barna sprang fritt omkring, noen tok en sykkeltur, andre badet, de hoppa på trampoline, noen spilte kort. De voksne kosa seg i ulike leire rundt om i campen og noen ved elvebredden. Og det ble felles sandvollyballkamp for de som ønsket det, der barn og voksne deltok. Og for en kveld og natt! Vi kunne ikke ha vært mer heldig. God temperatur og flott vær. Og etter solnedgang – en himmel full av farger. Ikke ble vi plaget av mygg heller. Det ble litt skøy også rundt min hengekøye-debut. Jeg hadde jo aldri prøvd hengekøye før, men med mange gode hjelpere, og ett fall og justering av høyde, kom jeg meg oppi køya og soveposen. Og det var jo riktig så fint! Å ligge der i køya og dingle og se på de flotte fargene på himmelen. Det var en opplevelse jeg anbefaler alle. Våkna til soloppgangen og fikk med meg den, før jeg sovna igjen. Jeg må ellers si jeg var imponert over hvor lenge deltakerne sov! Det var ikke mye liv i leiren før kl. 10, selv om jeg hadde bålkaffen klar til 08. Å ligge i hengekøye var mer behagelig enn hva jeg hadde regna med. Trikset er visst å få strammet køya så mye som mulig før en legger seg oppi. «At det blir litt urolig søvn, må vi regne med, slik er det på campingtur» sa en av ungdommene. Vedkommende hadde vist mista all luft i madrassen. Lørdag var det frokost og kaffekos før vi rydda opp leiren i 12-tiden. Vafler fra paviljongen var også en suksess.