Godt vann kommer ikke av seg selv

I løpet av de siste seks årene har Selbu kommune investert 113,3 millioner kroner i prosjekter relatert til vann- og avløp i bygda. Det har blitt foretatt oppgraderinger og utskiftinger som har vært helt nødvendige for å tilfredsstille krav og kunne tilby beboerne godt vann og velfungerende avløp. 

– Det er kanskje lett å se de kostnadene som brukes på for eksempel nytt sykehjem og ny ungdomsskole. Det blir veldig synlig. Men det kanskje ikke alle tenker på er alt som foregår under bakken, sier prosjektleder Jostein Moslet. 

Flere har reagert på at de kommunale avgiftene i Selbu ligger noe høyere enn i andre kommuner når man sammenlikner. 

– Dette med kommunale avgifter er også et hett tema for politikere som stiller til valg. Man blir applaudert dersom man får til å sette ned disse, men på sikt er det nok en dårlig strategi, sier virksomhetsleder Jan Erik Marstad. 

Kort fortalt

Vann og avløp er et selvkostområde. Det som kommer inn av kommunale avgifter skal dekke driften, og det skal gå i null. Det skal ikke være et område man tjener på. Dette er lovbestemt. 

– Vi skal levere godt vann og vi skal rense kloakken på en tilfredsstillende måte. Det er oppgavene våre kort fortalt. For at vi skal kunne klare dette, så må vi ha gode drikkevannskilder, vi må rense vannet, ha høydebasseng og et godt utbygd ledningsnett som fungerer. Når alt dette er på plass er vi i stand til å levere vann. Når det kommer til kloakken må vi ha renseanlegg som har kapasitet til å rense det vi tilfører, informerer Marstad. 

Kritisk med gamle rør

Før i tiden var det flere private vasslag som sto for vann- og avløp i Selbu. Disse begynte først å bli koblet sammen på 80-tallet da kommunen overtok driften.

– På den tiden var det om å gjøre å få det til på billigst mulig måte, og det får vi nok lide for i dag. Vi ønsker fortsatt å komme med de billigste løsningene for beboerne, men heldigvis stilles det høyere krav til utførelse i dag, sier formann for vann- og avløp, Terje Flønes. 

Et godt eksempel på problematiske gamle rør var rørbruddet som skjedde på Selbustrand forrige helg. 

– Det kunne blitt kritisk for der er det flere store gårdsbruk som kan bli hardt rammet dersom vanntilførselen blir borte over lengre tid, sier Moslet. 

De forteller videre at det er planlagt et høydebasseng på ytre Selbustrand slik at man også har vannforsyning fra den andre siden dersom noe lignende skulle skje igjen. 

Alltid på vakt

I dag er det fem årsverk som jobber med vann- og avløp i kommunen. Det er nok å gjøre og hverdagen er uforutsigbar. 

– Det å drifte vann og avløp er en jobb som varer 24/7. Det er alltid noen på vakt, sier Marstad. 

I Selbu er det omtrent 30 mil med ledningsnett under bakken. 

– Det som er litt spesielt med Selbu er jo den store innsjøen vi har midt i bygda. Rørnettet måtte legges rundt den. I den første tiden som ansatt i sektoren var det en dag jeg kjørte 33 mil – bare i Selbu, forteller Flønes. 

Beredskap

I Selbu har 96 prosent av befolkningen kommunalt vann, noe som er ganske høyt sett i et nasjonalt perspektiv. 

– Det er veldig bra for innbyggerne i Selbu å ha offentlig vann, sier Marstad. 

Høydebassengene fungerer også som vannreserver, så hvis tilgangen til vannforsyningene av en eller annen grunn skulle falle bort, har kommunen nok vann i reservene til å forsyne hele bygda med vann i et døgn. 

– Det kan skje både naturkatastrofer og ulykker som gjør at vannet blir såpass forurenset at vi må stenge av tilgangen. Da er det godt å ha gode beredskapsplaner, forteller Moslet. 

Teknologiske fremskritt

Med alle høydebasseng, renseanlegg, trykkøknings- og pumpestasjoner, flere hundre kummer og mange mil med ledningsnett, er det alltid noe som må gjøres. Heldigvis har den nye digitale hverdagen forenklet arbeidet noe. 

– Når vi bygger nye anlegg i dag får vi innmålingsdata når det er ferdig, koordinater og nøyaktig på centimeteren hvor rørnettet ligger. Vi får også en video som er filmet på innsiden av rør som er skiftet ut, og vi får trykkrapporter og tester. Vi begynner å sitte på en del grunnlagsmateriale, men dessverre er det fortsatt en del gammelt, forteller Moslet. 

– Funksjoner kan også styres via apper, vi kan foreta avlesninger og får alarmer via digitale verktøy, så det er klart det har skjedd voldsomt mye på det tekniske også i vår sektor, sier Marstad. 

Hele tiden må behovet veies opp imot kostnadene. 

– Det er mye kjekt som vises frem på for eksempel Vann- og avløpstreff og den slags, og det er en bransje som vil selge. Da må vi ta noen runder med oss selv og spørre «trenger vi dette i Selbu?». 

Ingen selvfølge

De investeringene som er gjort innenfor sektoren de senere årene har vært høyst nødvendige. Godt vann kommer ikke av seg selv. 

– Vi er heldige i Selbu som har politikere som ønsker å investere i disse prosjektene. Det er også en fin måte å sysselsette lokalt næringsliv. Vi legger alle oppdrag ut på anbud, men heldigvis har det vært mange lokale leverandører som har vunnet, forteller Marstad. 

Mattilsynet setter strenge krav, og det sendes inn vannprøver hver måned. Det er også mye strengere rensekrav til utslipp i en innsjø som Selbusjøen, kontra Trondheimsfjorden.

Vårt viktigste næringsmiddel

Enkelte tider på året kan beboerne få beskjed om at «vannet stenges på grunn av spyling». Som regel varer dette kun en natt. 

– Det som skjer da er at man setter plugger inn i rørnettet for å rense rørene fri for belegg, forteller Marstad. 

Også høydebassengene tappes med jevne mellomrom for å spyles og desinfiseres. 

– Det er vårt viktigste næringsmiddel vi holder på med, så dette er en viktig jobb, sier Flønes. 

Aldri ferdig med jobben

Hele tiden er det ting som må skiftes ut og oppgraderes, og sektoren har lagt solide planer for de kommende årene. 

– Det er bra at politikerne ser hvor mye dette er verdt. Skal vi klare å gi våre innbyggere et godt tilbud er vi avhengig av at det satses. Nå prøver vi å synliggjøre at vi har et behov her, og forhåpentligvis vil de kommunale avgiftene stabilisere seg uten for store svingninger, avslutter Marstad.