Nyheter

Flertallet i Hovedutvalg for helse og oppvekst gikk i onsdagens møte inn for å legge ned Øverbygda skole og overføre elevene til Bell skole fra neste skoleår.

Flertall for skolenedleggelse

Publisert Sist oppdatert

7 av de 9 medlemmene stemte for kommunedirektørens innstilling da Hovedutvalg helse og oppvekst behandlet fremtidig skolestruktur i Selbu. De går dermed inn for at Øverbygda skole legges ned fra neste skoleår.

Oppvekstsektoren er pålagt å spare inn 4 millioner årlig som en del av en forpliktende plan for å øke kommunens handlingsrom. Alternativet til nedleggelse av Øverbygda skole var å fortsette med samme skolestruktur som i dag, men det ville i følge oppvekstsjefens utredning ha ført til redusert kvalitet i utdanningstilbudet ved alle barneskolene.

Tre alternativer

Det var tre alternativer som var utredet, Alternativ 0 var å fortsette med dagens skolestruktur, alternativ 1 var å samle elevene ved Øverbygda og Bell på Bell skole, og alternativ 3 var å samle alle elevene fra alle barneskolene i en felles barneskole. Et forslag om å utrede samling av barnehagen og skolen i Øverbygda i et felles oppvekstsenter, lokalisert ved Øverbygda skole, fikk ikke flertall. Det ble da ikke utredet.

   Det ble heller ikke utredet muligheter for at elever på 5.-7.trinn i Draksten kan gå på Selbustrand skole.

-Det ville mest sannsynlig ha hatt et økonomisk potensiale og bidratt til et større læringsmiljø ved Selbustrand skole. Men det ville medført en god del lengre skolevei for elevene det gjelder. Ved vedtak om en felles barneskole i Selbu vil det ikke være forsvarlig at elevene i Draksten skal få det som nærskole, het det i saksfremlegget.

   Kommunedirektørens innstilling, som fikk flertall, var alternativ 1, som innebærer at elevene ved Øverbygda skole overføres til Bell skole fra og med skoleåret 2021-2022.

Saklig og grei debatt

Hovedutvalgets behandling ble innledet ved at oppvekstsjef Geir Håvard Mebust presenterte hovedtrekkene i utredningen. Han påpekte økonomi og elevtallsutvikling som hovedårsakene til at kommunen vurderer å endre skolestrukturen. Lavere elevtall fører til mindre enheter og redusert statstilskudd som gjør at potensialet i en endret struktur bør utnyttes. Uansett struktur står kommunens målsetting om et godt skoletilbud til alle fast. Han sa at prognosene viser at elevtallet når et bunn-nivå i 2035 med totalt 380 elever i 1.-10. trinn i grunnskolen. Tidligere har dette ligget på et gjennomsnitt på 500. Ved Øverbygda skole vil elevtallet allerede om fem år være på rundt 30 elever.

-Da vil det bli en stor utfordring å gi tilfredsstillende tilbud med færre ansatte, sa Mebust.

Det ble en saklig og grei debatt, der alle tok ordet og ga tilkjenne hvilket alternativ de ville gå for.

-Øverbygda veldig glemt

-Øverbygda har vært veldig glemt i kommuneutviklingen, blant annet når det gjelder infrastruktur og fiberutbygging. Det er politikerne som bestemmer hvor folk skal bo, og jeg mener vi må ta hele kommunen i bruk. Vi trenger et levende miljø i hele bygda og da er jeg ikke komfortabel med alternativ 1. Vi må se om vi kan hente inn fire millioner fra andre sektorer, sa Sissel Berge (SP).

   Hennes partifelle Per Avelsgård mente en skolestrukturdebatt er en av de vanskeligste saker en politiker kan komme opp i.

-SP foreslo utredning av oppvekstsenter i Øverbygda, men ble nedstemt. Jeg ser at det ikke er politisk flertall for dette. Denne saken er godt belyst og det har vært involvering på mange plan og et vedtak vil ikke bli tredd ned over hodet på folk. Øverbygda er en bra grendeskole der kvalitet i opplæring står i første rekke. Nå har vi en handlingsregel i kommuneøkonomien og det er ikke stor avstand mellom Øverbygda og Bell, så jeg har forståelse for at forslaget er kommet. Det samme gjaldt Innbygda skole da den ble nedlagt, og vi ser i ettertid at kvaliteten ikke ble dårligere enn den var i Innbygda.  Jeg tror grensen er nådd for grunnlaget for drift når elevtallet blir 30. Jeg vil derfor gå for alternativ 1. Det er ikke artig å være med på å legge ned en grunnskole, men det vil gå bra, selv om det vil gå utover en krets i Selbu, sa Avelsgård.

Katastrofetenking gjort til skamme

Kjell Tore Aftret (AP) signaliserte med en gang i sitt innlegg at han ville gå for alternativ 1.

-Økonomiske utfordringer tvinger en organisasjon til å tenke i nye baner. Jeg tror det er et annet klima for strukturdebatt nå enn da Vikvarvet og Innbygda skoler ble lagt ned. Grendastrukturen var sterkere da og det var katastrofetenking da Vikvarvet mistet skole og barnehage. Nå ser vi at det stort sett er ungdom under 30 år som kjøper bolig og flytter til kretsen. Det har vært en positiv utvikling de siste 15 årene. Selbu er samlet til ett rike. Vi må se barnas beste, de skal bli selvstendige mennesker og flytting til annen skole vil ikke forringe kvaliteten for elevene. Det gir heller utvikling og større bredde i faglig ressurs, mente Aftret.

Lena Bakkeid (H/KrF) gikk også inn for alternativ 1.

-Det er ikke enkelt for en innflytter som ikke kjenner kulturen å ta stiling i en slik sak, men jeg ønsker å påvirke slik at elever og lærere skal ha det best mulig. Da er det ikke aktuelt å forringe tilbudet til alle elevene. Større klasser gir ikke dårligere læringsmiljø, det utvikler et enda bedre pedagogisk miljø, sa Bakkeid.

Stilte spørsmål om økonomien

-Det både skremmer og overrasker at det ikke gir større innsparinger ved også å flytte elevene ved Selbustrand skole til Bell. Nå risikerer vi at det blir igjen en liten skole. Jeg frykter et dårligere tilbud for alle på Bell og Øverbygda når innsparingene vil tilsvare dagens lønnskostnader ved Øverbygda skole. Nå vil maksimumsantallet elever ved Bell skole bli nådd og vi tåler ikke innflytning. Skal vi tenke økonomi må vi begynne å tenke sentralskole allerede nå. Jeg vil ike fremme forslag om sentralskole nå, men utelukker ikke at det kan skje senere i behandingen, sa Kolbjørn Uthus (AP).

Oppvekstsjefen repliserte at flytting av elevene ved Øverbygda til Bell nå ikke er til hinder for å fortsette utredningen av sentralskole.

-Ved å gjøre grep nå så kan vi bruke mer tid på neste grep. Det gir oss handlingsrom for å gå videre, sa Mebust.

Oppvekstsjef Geir Håvard Mebust fikk honnør for grundig utredning av hovedutvalgets medlemmer. Arkivbilde.

Lars Sletne (AP) åpnet sitt innlegg med et hjertesukk.

-Når det er en kinkig sak for garvede politikere så er det i hvert fall en kinkig sak for en nybegynner. Skole er et samlingspunkt i kretsen og det er en touchy sak om den skal nedlegges eller ikke. Jeg var i tvil da Innbygda skole skulle nedlegges, men jeg er glad for at det ble som det ble. Vi kan ikke se bare begrensningene, vi må også se det positive med en strukturendring. Jeg tror vi vil slite med å finne innsparingspotensiale andre steder og mener vi bør gå et skritt videre mot alternativ 2. Jeg tror sentralskole tvinger seg fram fortere enn vi aner, sa Sletne.

-Vil møte følelser

-Det var ikke foreldrene som gikk hardest mot nedlegging av Innbygda skole, men besteforeldrene var sterkt imot. Vi vi møte følelser også nå. Jeg har ikke lyst til å legge ned Øverbygda skole, men vi må opprettholde kvaliteten, sa Rune Langseth (AP).

Ingvild Stokke (SP) hadde problemer med å gå for innstillingen.

-Det er en vanskelig sak for en ny politiker som samtidig har barn i skolen som skal legges ned. Jeg er redd for grenda når skolen og kanskje også barnehagen kan forsvinne. Det stimulerer ikke til økt tilflytning til Øverbygda. Jeg har forståelse for kommunedirektørens forslag, men det er vanskelig å stemme for, sa Stokke.

Bianca Dretvik Silderen (AP) hadde ikke nye argumenter, men sa seg enig i argumentene til sine partifeller som ville gå for innstillingen.

7-2

Sissel Berge fremmet forslag om at Selbu kommune beholder dagens skolestruktur. I avstremmingen falt forslaget med to stemmer (Berge og Stokke), mot innstillingen som fikk sju stemmer (Avelsgård, Aftret, Langseth, Silderen, Uthus, Sletne og Bakkeid).

-Det ble et greit vedtak og vi fikk fram ulike synspunkter i debatten. Det var ingen overraskelse at de som har tilknytning til kretsen ikke ønsker å legge ned skolen. Jeg er imidlertid glad for stor tilslutning til kommunedirektørens innstilling. Det er alltid greit med et klart flertall. Jeg vil gi oppvekstsjefen honnør for en bra utredning og til tross for koronarestriksjoner har det vært en god involvering fra både foreldre, ansatte og elever, sa hovedutvalgsleder Kjell Tore Aftret etter møtet.

Leder i Hovedutvalg helse og oppvekst, Kjell Tore Aftret (AP), var glad for at det ble et klart flertall i saken. Foto: Bodil Uthus.

Saken går videre til formannskapet for behandling allerede førstkommende tirsdag, og så til slutt til endelig behandling i kommunestyret.

   Utredningen av barnehagestruktur pågår også, og hovedutvalget fikk forelagt en første versjon av denne i onsdagens møte. Den ble tatt til orientering og en endelig utredning vil bli lagt frem for politisk behandling senere.

Powered by Labrador CMS