Fisken må få vandre fritt opp og ned i Nea

Statkraft og HydroCen har siden sommeren 2018 arbeidet med prosjektet ”Miljødesign Nea”. Prosjektet går ut på å restaurere Nea som fiskeelv og gyteelv for ørret, samtidig som det tas hensyn til kraftproduksjon og rekreasjonsmuligheter. Prosjektet skal være ferdig til sommeren og nærmer seg en konklusjon.

HydroCen er enforskningsinstitusjon der NTNU er hovedforskningspartner og samarbeider medSINTEF Energi og Norsk institutt for naturforskning. Nea er demovassdrag og denførste elva med andre fiskeslag enn laks der det kjøres et slikt prosjekt. Deter tidligere kjørt tilsvarende prosjekter i lakseelver med gode resultater.

Dialogforum Nea

Prosjektet har også lokalmedvirkning, og onsdag kveld hadde Dialogforum Nea diskusjonsmøte ikommunestyresalen i Selbu der lokale lag og organisasjoner med eier- ogbrukerinteresser fikk stille spørsmål om prosjektet. I tillegg til representanterfra Statkraft og HydroCen var Selbu kommune, Tydal kommune, Fylkesmannen iTrøndelag, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Selbusjøen Grunneierlag,Nea Elveeierlag, Selbu Utmarksråd, samt jeger- og fiskerforeningene i Selbu ogTydal representert. Kraftverksjef Andreas Sylte i Statkraft ønsket velkommenfør innlederne fikk ordet.

Kunnskapsbasert ressursforvaltning

Miljø- ogkonsesjonsrådgiver Trine Hess Elgersma i Statkraft Energi AS region Midt-Norge,innledet med å si at Statkraft ønsker kunnskapsbasert forvaltning av ressurseneog naturmiljøet og at de vil involvere lokale interesser i kunnskapsutviklingsammen med ledende forskere og Statkrafts produksjonsmiljø. Hun orienterte ogsåom byggingen av ny måleterskel i Nea i Flora og om tiltaket som ble gjort iforkant av HydroCen-prosjektet med bygging av elv i elv i Nea.  

   Prosjektleder Arne Anders Sandnes iStatkraft Energi AS Produksjon fortalte om vilkårsrevisjoner for regulertevassdrag, og hvilke muligheter man har til å bedre miljøforholdene gjennom oppdatertevilkår. Nea står ovenfor en slik revisjon, men arbeidet med dette er ikkeoppstartet ennå. Vilkårsrevisjoner er myndighetsstyrte prosesser som ofte tarlang tid. Det er NVE som driver prosessene som blir endelig avgjort av Kongen iStatsråd.

Grundig kartlegging avgyteforhold

Seniorforsker Atle Harbyfra SINTEF innledet med å si noe om status for prosjektet i Nea og sa atprosjektet skal være ferdig til sommeren 2020. Prosjektet har gått grundig innpå kartlegging av gyteforholdene for ørret i Nea og konklusjonen er at det ersvært begrensede gyteområder som er i bruk, men at det er større potensiellegyteområder som kan brukes hvis forholdene legges til rette for fisken.

   Håkon Sundt fra NTNU gikk inn i metodikkenfor kartleggingen av fysiske forhold og modellering av ulike utforminger avterskler. Det er foretatt lasermålinger av hele elvestrekningen fra Hegsetdammentil utløpet i Selbusjøen ved hjelp av kamera fra fly. Dette kombineres med ordinæreflyfoto, lokale målinger ved hjelp av ekkolodd og satelittdata. På detgrunnlaget er det kjørt modeller på forskjellig utforming, eller fjerning, avterskler med forskjellig vannføring i elva. Ved hjelp av modellene ble det settpå endringer i vannspeil og vannhastighet.

Hvordan opplever folk tersklene i Nea?

Beri Køhler fra NINA harsammen med Margrete Skår gjennomført gjort undersøkelser pårekreasjonsinteresser i Nea. Gjennom en undersøkelse sendt til 1500 husstanderi Selbu og Tydal, samt ved direkte utlevering av spørreskjema til turister som harbesøkt Nea, ble det stilt spørsmål om hvordan elva og tersklene oppleves. Entredjedel av husstandene hadde besvart undersøkelsen, og det kom frem at Neahar stor betydning for lokalbefolkningen. Også turistene svarte at elva har betydning,men ikke i like stor grad som hos de lokale. Begge gruppene hadde også gjennomsnittligpositiv holdning til reguleringen av elva, men også her var lokalbefolkningenmest positiv. Alle visualiseringene ga høyest score om tersklene ble fjernet ogvannføringen ble økt. Det kom også fram at det ikke var stor motstand mot ågjøre endringer i elva så lenge det ble gitt begrunnelse for endringene.

Mye innavl og litegytefisk

Line Sundt Hansen fra NINA presenterte resultater av undersøkelser ved hjelp av miljø-DNA og el-fiske. Det er gjennomført el-fiske der det ble tatt genetikkprøver av 560 ungfisk. Disse prøvene er det gjort genetikkanalysene av og der ble genetisk slektskap brukt et mål på gytebestanden.  På bakgrunn av disse prøvene kom det fram at det er en større grad av innavl i ørretbestanden i Nea enn hva vi ser i en upåvirket/uberørt elv av samme størrelse som Nea. På bakgrunn av de prøvene kan man fastslå at det er mye innavl og generelt lite gytefisk i elva. Genetisk slektskap er et mål på gytebestanden. Det er også samlet miljø-DNA i elva som sier mye om bunndyrene i elva. Konklusjonen er at strekninger med rennende vann har flere arter enn strekninger med stillestående vann. Det ble funnet mindre bunndyr enn forventet og mindre enn i et urørt vassdrag. El-fiske ble gjennomført høsten 2019 på 20 stasjoner i elva. Det viste høy tetthet av ørekyte på alle stasjoner, lav, men varierende tetthet av gytende ørret og innslag av gjedde i nederste del av elva, noe som også samsvarer med observasjoner.

Fisken må vandre fritt

Seniorforsker TorbjørnForseth fra NINA er prosjektleder for Miljødesign Nea. Han avsluttetinnleggsrunden med en foreløpig konklusjon.

-Mange terskler gjør detvanskelig å passere for fisken ved lav vannstand i elva. Fisken gir opp ellerkommer seg rett og slett ikke over tersklene. Det må en tidlig høstflom til forat gytefisken kan vandre fritt i elva. Det gjør at elva mange år blir delt oppi 33 mer eller mindre isolerte områder. Det er store potensielle gytearealersom ikke kan brukes fordi det er stillestående vann eller stillestående og dyptvann. Undersøkelsene viser at det kan lages vandringsveier eller åpninger i terskleneuten at vannspeilet endres i stor grad, men samtidig er terskelmagasineneviktig for overvintringen av fisk i elva. Det er lite andre dypområder som ikkeer tørrlagte eller bunnfrosne om vinteren. Tiltak nummer en må være å sikre atfisken går fritt opp og ned i elva. Ved å beholde deler av tersklene for åsikre overvintring og bygge vandringsveier på en spesiell måte, samtidig som atpotensielle gyteområder gjøres tilgjengelige, kan man bedre fiskemulighetene,man kan gjøre elva bedre for ørret, men dårligere for ørekyte og gjedde, mankan sikre overvintringsområder og fortsatt ha vannspeil som en del av landskapet,konkluderte Forseth foreløpig med.

Tiltak så raskt sommulig

Etter innledningene ble deten meningsutveksling, og Statkraft fikk klare oppfordringer om å sette i verk tiltakså snart som mulig.

-Det er viktig å komme igang med vilkårsrevisjonene så snart som mulig, men tiltak må gjøres førrevisjonen er i mål, var den gjennomgående ordlyden.

Vilkårsrevisjonen vil væreuavhengig av det pågående prosjektet, men sluttrapporten fra prosjektet vilvære et meget viktig grunnlag når nye vilkår skal fastsettes. Det ble også endiskusjon rundt reduksjonen av utsetting av fisk, noe som begrunnes med at settefiskenvil konkurrere med den stedegne stammen i Selbusjøen om livsgrunnlag.