-Et viktig men ikke avgjørende valg

2. mars gikk søknadsfristen til videregående skoler i Norge ut. -Det er et viktig valg, men vi må vokte oss for å overdrive hvor viktig det er, sier rådgiver ved Selbu ungdomsskole, Bjørgunn Uthus.

«Livsviktig» og «avgjørende» er betegnelser som gjerneblir brukt om studieretningsvalget avgangselevene i ungdomsskolen gjør når deskal over i videregående utdanning.

-Å vektlegge hvor viktig det er kan være en balansegang. Menå kalle det livsavgjørende blir feil, og i tillegg kan det legge et unødvendighardt press på elever som er usikre på valget sitt, mener Uthus.  

-Noen har det helt klart, men for andre kan det være en frykteligvanskelig avgjørelse. Selv om det har blitt adskillig strengere krav for åendre på søknadsvalget til førsteåret, kan være greit å vise til at det går anå velge om igjen hvis en skulle skifte mening. Etter ett år på videregående haralle krav på et omvalg. De aller fleste finner et utdanningsløp de blirfornøyde med. Regelen er at det ordner seg til slutt, sier Uthus.

Flere velger yrkesfag

Av de 60 avgangselevene ved Selbu ungdomsskole velger godtover halvparten og flere enn før en yrkesfaglig studieretning, opplyser Uthus  

-Ikke bare her i Selbu, men også i byene er det nå enøkende trend mot yrkesfagene. Det er vanskelig å si hva det skyldes, men sområdgiver må jeg være ærlig til elever som er usikre på hva de skal velge. Hvisjeg mener at studiespesialisering blir for tøft for dem, må jeg si det. Jegviser dem hvor mye teori det er slik at de vet hva som kreves og hva de gårtil. På den andre siden har vi også flere elever som utmerket godt haddemestret studiespesialisering, men som likevel velger yrkesfag. Det viktigste erat de vet hvilke muligheter de har og velger i forhold til sine egne evner oglyst, sier Uthus.

Et vell av muligheter

En av fordelene med yrkesfag, er muligheten til å tapåbygg etterpå, mener Uthus.

-Jeg legger ikke skjul på at det er mange fordeler med åta en yrkesfaglig studieretning. Hvor verdifullt det er med et fagbrev, menogså at det går an å ta et år med påbygg og slik skaffe seg studiekompetansefor høyskoleutdanning. Etter to år på yrkesfag og et år med påbygg, kan det ogsåvære lettere å komme ut med et høyere karaktersnitt, enn om de hadde valgt tre årmed studiespesialisering, sier rådgiveren som innrømmer at hun ikke evner åsette seg inn i alle de forskjellige yrkesmulighetene som åpner seg gjennom deulike studieprogrammene.  

-Det finnes et vell av ulike fagbrev og kompetanser somelevene kan ta i løpet av det videregående løpet, og jeg har ikke sjanse til ågå detaljert inn i alt. Jeg må legge vekt på de utdanningsprogrammene somelevene ønsker og prøve å gi best mulig veiledning ut ifra det. Dilemmaet mitter at jeg gjerne vil at elevene skal velge et studieprogram som Selbu VGS har,samtidig som jeg synes at det overordna viktigste er at avgangselevene velgerdet de ønsker og har lyst til, sier Uthus. 

Godt samarbeid med næringslivet

I tillegg til studiespesialisering, tilbyr Selbu VGSyrkesfaglige studieprogram innen Helse og oppvekst, Elektro og Bygg oganleggsteknikk.

-Det er svært viktig at elevene kjenner til mulighetene iSelbu, både de forskjellige studieprogrammene som Selbu VGS tilbyr, men ogsådet lokale næringslivet og hvilken utdanning de som jobber i de forskjellige bedriftenehar, mener Uthus.

-I løpet av de tre årene på ungdomsskolen får elevene være med på mange bedriftsbesøk i Selbu, og vi har et veldig godt samarbeid med næringslivet i forhold til utplassering. Det er viktig at elevene får kjennskap til hvordan et yrkesliv fungerer, og at det er behov ikke bare for tømrere og elektrikere, men også for ingeniører og økonomer. Hvis de ønsker det selv, er det muligheter og en plass for alle her i Selbu også, både fagarbeidere, mastere og mestere, avslutter rådgiver ved Selbu Ungdomsskole, Bjørgunn Uthus.