En skole kan bli for liten – Vikvarvet 14 år etter

Tross sterk motstand fra foreldre, lærere og innbyggerne flest, ble Vikvarvet skole lagt ned i juni 2006. Mange fryktet at det ville føre til fraflytting og nedgangstider for grenda lengst sør i Selbu. Det har ikke skjedd. I dag må det to store skolebusser til for å frakte de nærmere 70 elevene fra Vikvarvet til skoleområdet på Bell.  

Sammen med samboer Ingrid Therese Rønsberg og barnaIngvild (7) og Peder (4), er Roger Kjøsnes en av de mange yngre som har valgt åflytte tilbake og gi ny vekst til grenda der han vokste opp.  

-Ingvild var to år da vi bestemte oss for å flytte fraTrondheim der jeg jobbet som snekker og Ingrid som sykepleier. Det var fleregrunner til at vi valgte å bygge hus og etablere oss her i Vikvarvet, men mestav alt ønsket vi å komme nærmere familien, venner og omgangskretsen vår, fortellerRoger.  

Ingen avstand    

At det ikke var noen barneskole i grenda var aldri noetema da Ingrid Therese og Roger i 2014 tok beslutningen om å satse på eifremtid i Vikvarvet, og ingen av dem tenkte at det var noe minus at barna deresmåtte begynne på skolen i Mebond.

-Fra der vi bor er det fem minutters kjøring til Bell,omtrent like lang tid som det tar å kjøre herfra og til den nedlagte skolen iVikvarvet. Naboen vår pleier å si at hun bor i ytre Mebond, og selv er jeg liteopptatt av hvilken krets jeg tilhører. Når noen spør hvor jeg er i fra, så sierjeg Selbu, men hvis de vil vite hvor i Selbu, svarer jeg naturligvis Vikvarvet,sier Roger.  

Han tror at grendemotsetningene i Selbu er noe som hørerfortida til, og at det viktigste for dagens foreldregenerasjon er trygge og godeoppvekst-vilkår, noe han mener alle barn i Selbu har, uansett hvilken grend debor i og hvilken barnehage eller barneskole de går på.

-Vi er veldig godt fornøyde med Bell skole, der Ingvild går i andreklassen sammen med 25 andre elever. Bare fem av disse er fra Vikvarvet, og med tanke på det sosiale samspillet, viser erfaringer fra små skoler at dette kan være litt for få. Nærmiljøet for ungene våre er i Mebonden, der vi ser for oss at de snart vil finne venner gjennom fotball, håndball og ski, sier Roger til bekreftende nikk fra samboer Ingrid.

Mer enn en skole

Som en av de markante frontfigurene i Vikvarvets tradisjonsrikerevy- og teaterliv, er Roger Kjøsnes den første til å bekrefte at grendeskolenga han langt mer en boklig lærdom.  

-Dette er jeg ganske så sikker på; jeg hadde aldri ilivet kommet til å stå på noen scene hvis det ikke hadde vært for den opplæringaog inspirasjonen jeg fikk fra lærerne ved Vikvarvet skole. Skolen sto forunderholdningen ved hver eneste 17.mai, og til jul ble småsøsken, foreldre og besteforeldreinvitert til å komme og se på forestillingene våre. Nesten like mye som enskole var det en kulturinstitusjon og en møteplass for grenda, sier Roger som daskolen ble nedlagt i 2006, gikk på ungdomsskolen på Bell.

-Jeg husker at det ble mye styr og dystre spådommer om atdet kom til å bli helsvart i Vikvarvet dersom de tok fra oss skolen. Den gangentenkte jeg ikke så mye på det, men i dag forstår jeg at nedleggelsen vakteharme og forbitrelse. Skolen betydde så mye for så mange, og det var vanskeligå se for seg hvordan den kunne erstattes. Men årene gikk, og det kom ei ny tid.Og som det ofte viser seg ved skolenedleggelser, så blir det ikke så ille somen frykter. Med omtrent like store elevkull i dag som da skolen ble lagt ned,er vel Vikvarvet det beste beviset på det, sier Roger som selv ble berørt da barnehagensto for tur i 2015.

Siste skanse

-Vi hadde nettopp flyttet til Vikvarvet da forslaget om ålegge ned barnehagen kom. Ingvild fikk med seg ett år på barnehagen i det gamleskolebygget før nedleggelsen var et faktum.  Først butikkene, så skolen og til sluttbarnehagen som en slags siste skanse. For mange var kanskje det et like hardtslag som å miste skolen, sier Roger som i dag lovpriser barnehagetilbudet barnahar fått ved Kvellohaugen og Furua friluftbarnehage i Mebond.

-Peder er inne i sitt andre år ved Furua og Toppenhytta som de bruker mye, og som navnet sier bare helt toppers! Barna der får lære å klare seg utendørs i all slags vær. De tenner bål, klatrer i trær, bygger barhytter og blir selvstendige og trygge på seg selv i alle slags situasjoner. Nærhet til det vi vil betegne som et veldig bra barnehage- og skoletilbud og snart også en splitter ny ungdomsskole, er bare enda et sterkt argument for å bosette seg i Vikvarvet, sier Roger Kjøsnes.

Les også Vil utrede oppvekstsenter