Atmasukha Ananda alias Knut Erik Jensen – multitalentet fra Selbu

Multitalent og allsidighet er nok detsom best kan kjennetegne Atmasukha Ananda, tidligere kjent som Knut ErikJensen. Han spiller klassisk piano, med fortid fratrekkspill og saksofon, og han har et repertoarfra Black metall-band til opera og som skuespiller. Han er autorisert yoga- ogmeditasjonslærer ogendret i nyere tid navn. I dag har han fåttmidlertidig stilling på kulturskolen i Selbu,og sitter nå i selvpåført hjemme-karantenesammen med sin snakkende papegøye Allegro.

Hva gjørdu i dag, Knut Erik? Eller foretrekker du at jeg kaller deg Atmasukha?

– Jeg foretrekker det siste, men de fleste jeg kjennerkaller meg bare Sukha, da selvfølgeligmed unntak av familien og slekta. Men det er bare å kalle meg Knut Erik også, sier Sukha med et smil i et videomøte. 
Sombekjent av Knut Erik, er det vanskelig å kalle ham Sukha. Jeg inngår derfor et kompromiss, og brukernavnene hans i kronologisk rekkefølgeetter når han fikk de.

Ansatt på Selbu kulturskole

Sukha forteller at han den 2. mars begynte i en midlertidig stilling på Selbu Kulturskole der han skal lære barn i Selbu å spille piano.

– Jeg ble oppringt av Ivar Aas som lurte på om jeg kunne tenke meg å begynne. Det ville jeg absolutt. For under et år siden kjøpte jeg meg hus i Selbu, så dette passer godt inn, sier Sukha, som også har hatt en 50 prosent-stilling på Heimdal videregående skole fram til i fjor, og en fleksibel stilling som fast ansatt timelærer ved NTNU.

Han er glad for at han begynte i denne stillingen før koronatiden, slik at han har en inntekt.

– Jeg rakk ikke å bli kjent med elevene, men jeg spillerinn videoer som de kan følge.Snart begynner vi også med videoundervisning, sier Sukha som også forteller atkulturskolen har digital konsert nå på fredag og to påfølgende fredager.

Selbygg fra 2. klasse

Knut Erik Jensen er født og oppvokst på Hell, men kom til Selbu medfamilien sommeren 1989, og begynte snart i 2. klasse på Bell skole. I Selbubodde han helt til videregåendeskole. Helt fra barnsben av har han værtinteressert i musikk.

– Mammahadde begynt på orgelkurs. Det eneste instrumentet vi hadde i huset var etel-orgel, og jeg er blitt fortalt at det var ingen andre som fikk sitte foranorgelet, det var min plass. Jeg kunne så vidt gå.

Korps i mange år

Knut Erik hadde så vidt begynt i korpset på Lånke som 7-åring før de flyttet til Selbu. Han hadde gjennomført et obligatorisk notekurs som forberedelse til aspirantkorpset.

– Jeg lærte myeher på denne korte tiden, og fikk mast meg til å ta med meg en klarinett hjem. Men så flyttet vi og det ble ikke noe merklarinettspilling. I Selbu var det annerledes og man fikk ikke begynne ikorpset før man var ni år. Dabegynt jeg på kulturskolen på saksofon i stedet så jeg kunne spille det i korpset senere.

Han forteller at han var medi korpset til han begynte på videregående.

– Jegspilte saksofon hele tiden, bortsett fra siste 17.mai. Da spilte jegstortromme. Jeg har aldri hatt noe undervisning i dette, men det var gøy å få gjøre noenytt. Og så var det jo ingen andre som spilte det akkurat det året, så da bledet meg, sier Knut Erik.

Musikalsk multitalent

I oppveksten spilte hantrekkspill, saksofon, og keyboard. Sistnevnte spilte han i band, og han varselvlært. Den førsteformelle undervisninga han fikk var på trekkspill, og han begynte allerede dahan var 7 år. Når han var rundt 10-11 år opptrådte han i Selbuhallen med et WhichWitch-show på en Selbukveld sammen medresten av bygdas kulturliv.

– Anne Sørflakneog jeg satt og plukket sangene og satte sammen en Which Witch-potpuri. Sangenelærte vi fra en video, forteller Knut Erik.

På denne tida var det mangestore arrangement i Selbuhallen, og dette var ett av dem. Han husker godt athan var iførtMozart-kostyme.

– Hele teaterforum-gjengen, med Jan Gunnar Uthus og Bjarne Aftret i spissen, dro til Trondheim og en kostymeutleiebutikk. Her fikk jeg Mozart-kostymet. På showet spilte jeg et solonummer – overtyren fra Which Witch som varte i cirka tre minutter. Mange trodde at det var playback, at det ikke var jeg som spilte, forteller han.

I Selbu blir man sett

Knut Erik synes at det var veldig trygt å vokse opp i Selbu, og føler at man blir sett her. 

– Jeg fikk være med påmye, og jeg tror at det kan væreenklere på landsbygda enn i byen på denne måten. Det er mindre konkurranse,forteller musikeren som har værtmed på det meste av bygdas kulturliv.

Headbanger med trekkspill

Gjennom barndom og ungdomstid han med i forskjellige rockeband og metallband.

– Jegspilte først i bandetBelluz, senere Harvest Moon sammen med blant andre Roger Eidem og Tom ArildJohansen. I 1996 ble jeg og Tom Arild kontaktet for å være med å spille inn en plate med black metal-bandetPerished. Vi ble med som medlemmer etter dette, og det ble tre plater. Jeg varmed til bandet ble oppløst i2003, sier Knut Erik.

Som medlem av Perished fikkhan integrert trekkspill inn sjangeren til ekstremmetall.

– Og det var ikke som etfolkemusikkelement, men som en integrert del av lydbildet. En god venn av megtrakterte synthen på vår siste konsert, slik at jeg kunne rocke vilt medtrekkspill og skinnbukse, forteller Knut Erik med et glis.

Norgesmesteri trekkspill

For Knut Erik harallsidighet vært noeav det viktigste. Parallelt med å være imetall-band spilte han trekkspill i dansebandet Jhohans.

– Jeg haralltid gjort mye forskjellig, og vært medpå mange forskjellige ting. Faren er jo at man ikke får spisset det bra nok, men det har alltid vært naturlig for meg, sier Knut Erik.

I 1999 håvet hani land tittelen som Norgesmester i trekkspill, både som solist i klassisk 15-17 år og medJhohans. Han ble også nummer to i en åpen varietéklasse for underholdningsmusikk, og fikk en sjekk på 5000kroner gjennom Ottar E. Akres legat, for å ha utmerket seg spesielt.

Fratrekkspill til piano

Den førsteformelle undervisningen i piano fikk han på musikklinja på Heimdal videregående skole. Han valgte først trekkspill som hovedinstrument, og allehadde i tillegg piano som bi-instrument. Han var ikke interessert i klassiskmusikk, men hørte heller på Queen og rock.

– Motjul, i november – skjedde det noe. Jeg husker at jeg var i Selbu og satt på gulvet og hørte en pianokonsert med 3. satsen av Griegsa-moll konsert. Da fikk jeg et inspirasjonsrush. Jeg måtte spille dette! Jeg tenkte at hvis jeg øver litt hver dag så kan jeg spille dette tilsommeren. Før hadde jeg bare spiltganske enkle stykker. Så da gikk jeg til læreren, som er vant til at piano sombi-instrument er et ork for de fleste. Jeg husker at jeg stoppet hennei kantina, og sa: – Du, Tone, nå har jeg funnet et stykke. Hun flirte littkokett, for det er jo galskap og skulle spille dette før man har masse erfaring. Men så sa hun «vel,sett i gang!», og sånnstartet det.

Inspirasjon og viljestyrke

På tentamen til våren spilte han Griegs a-moll konsert, tredje sats. Knut Erik mener at det var flaks han hadde henne som lærer, og at det ikke var noen som sa at dette kunne bli for vanskelig.

– Hun skjønte at jeg var inspirert. Den typen viljestyrkehar jeg alltid hatt. Hun mente at jeg var pianist av natur og burde skifteinstrument.

– Nå hadde jeg oppdaget musikklitteraturen og det gikk veldig fort fremover. Jeg hev meg over det. Det var så mye jeg ville spille og på trekkspill er repertoaret veldig begrenset. På piano har du en utømmelig kilde. Du kan leve i mange liv uten å få spilt gjennom alt. Samtidig tenkte jeg rasjonelt. Det er enklere å få jobb som pianist, sier Knut Erik.

– Et årsenere ble jeg valgt ut til å være solist med Trondheim symfoniorkester iOlavshallen på to skolekonserter. På grunn av en misforståelse satte de opp 1.sats av Grieg a-moll i stedet for 3. sats. Jeg måtte derfor øve den inn på 4uker. Det var veldig kikkstart, forteller han.

Musikkonservatoriet

Herfra gikk ferden til Musikkonservatoriet i Trondheim. Klassisk piano ble hovedinstrumentet, og han fikk blant annet undervisning av Håvard Gimse, en av Norges beste pianister. Hans master og eksamenskonsert var Alexandr Skrjabins pianokonsert, som han spilte sammen med Trondheim Symfoniorkester. I løpet av studieårene turnerte han i en oppsetning av russisk kammermusikk, et klezmer-orkester og han arrangerte musikk for trekkspillensembler.

USA-turne

Siden 2007 har hanregelmessig holdt pianokonserter i USA. Han har besøkt alle 50 statene, ogflere av turneene har vært støttet av utenriksdepartementet og ambassaden iUSA.
–Jeg har spilt mye for konsulatet i Houston,blant annet på Rice University. Jeg har hatt solokonserter for ambassadører ogforretningsfolk. For to år siden ble jeg hyret til å spille Griegspianokonsert på Cape Cod i Massachusetts sammen med Cape Symphony. Jeg hadde tokonserter, og det var 1200 personer per konsert. Dette er like stort som toOlavshaller, sier Knut Erik/Sukha, som også forteller at han nå skulle ha vært i USA.

Griegs verk gjennom 7konserter

Sammen med to amerikanere har han detsiste året hatt en konsertserie i Portland og Seattle for å spille alle Griegs sanger, nærmere 180 i tallet.

– Dette skulle ha vært den siste av syvkonserter for å dekke opp alle sangene, men den ble avlyst på grunn avkoronaviruset, sier Atmasukha, som mener at dette er noe av det viktigste hanhar gjort i sin karriere.

– Alt jeg har holdt på med i USA har vært veldig artig dadet er prosjekt som jeg selv har satt i gang. Solo-turneene i USA er mittinitiativ, og jeg har stort sett ordnet alt selv, forteller Sukha.

Framusikk til meditasjon

Det var musikken som ledethan til yoga og meditasjon. Knut Erik forteller at han alltid har vært interessert i menneskesinnet og de store spørsmålene ilivet. Parallellen til musikken er at han ønsket å forstå komponisten Alexandr Skrjabin.

– Han var enmystiker, og jeg fant ut at jeg måtte skjønne demystiske tingene for å forstå musikken hans, sier Knut Erik.

Skrjabin ledet han videretil meditasjon og en interesse for de gamle indiske guruene.

– Tradisjonen er veldig lang, de har meditert i tusenvis av år, og funnet ut hvordan menneskesinnet fungerer på et indre plan. Jeg fant en guru på Youtube, og jeg kunne sitte i timesvis å høre ham prate om filosofi, forteller Knut Erik.

USA,India og navnebytte

Knut Erik flyttet til PalmSprings i USA i 2010. Han hadde fåttinnvilget artistvisum over tre år, ogparallelt med konserter og turné begyntehan å rendyrke interessen for de gamle indiske metodene.

– Jegfant ut at min favorittguru hadde et tempel i Los Angeles. Jeg hadde noenfridager fra turneen, og besøktetempelet. Gjennom mine tre år iPalm Springs ble jeg tilknyttet tempelet og tok kurs slik at jeg ble yoga- ogmeditasjonslærer. 

Knut Erik forteller at detvar møtet med guruen som fikk han til å besøke ashramet hans i India, og som førte til at han endret navnet. Han var i India to ganger, og siste gang itre måneder.

–  Jeg fikk navnet av guruen i 2011. Han gir detikke automatisk ut, da han bruker tid for å finne et navn som passer. Avtalenvar at jeg skulle bruke det, og hvis det var mulig juridisk i landet du bor iså anbefalte han å skifte det. Og det har jeg gjort, forteller Athmasuka, somogså i dag underviser i yoga og meditasjon.

Han mener navnet markerer engrunnleggende endring i livet hans. Navnet betyr noe tilnærmet harmonisk (sukha) sjel (atman) oglykksalighet (ananda), og han sier han føler segnettopp slik.

– Det erfølessom jeg er på et annet plan enn før, somom en heliumsenergi er der hele tiden gjennom hele systemet, sier AtmasukhaAnanda.

Kjøpte hus iSelbu

For et knapt årsiden kjøpteSukha et hus i Innbygda i Selbu.

Hva var det som gjorde at du kom tilbaketil Selbu?

– På nyttårsaftenfor ett årsiden satt jeg i leiligheten min på Buran. Jeg stilte meg spørsmålet om det var her jeg kunne tenke megå bli resten av livet. Det var ikke stor nok plass til å ha flygel her, jegbruker byen lite. Jeg har mer lyst til å være på landet med luft og plass rundtmeg, forteller Sukha, som sier at han med en gang begynte å lete etter hus påfinn.

– Jeg måttefinne et hus som kostet omtrent det samme som leiligheten kunnes selges for.Jeg fant et hus i Molia som så flott ut. Jeg tenkte å vente til sommeren, menkjøpte det og overtok det til påska, sier selbyggen.

Hvordan trives du i Selbu etter såmange år?

– Jeg trives veldig godt med å bo i Selbu. Jeg har kommet ikontakt med folk som jeg vokste opp sammen med. Jeg var spent på om dette blebare en plass å bo og at jeg jobbet utenfor, eller om jeg ble mer involvert iting i bygda. Men nå har jeg til ogmed har fått en stilling på Kulturskolen, føler jeg at dette er veldig riktig,forteller Sukha.

It´s a final countdown!

I Molia i Selbu bor han sammen med to nymfeparakitter ogpapegøyen Allegro – papegøyetypen som har lettest for å prate.

Gjennom videochaten ser jeg at Allegro sitter på skulderen hans. Hun sier «kos», og det er tydelig kjærlighet mellom dem.

– Jeg fikk henne da hun var tre måneder, og hun kjenner ingen annenfamilie. Til sommeren blir hun to år,forteller han.

– De er veldig sosiale og blir ekstremt knyttet til eieren.Allegro er veldig musikalsk, og jeg driver og lærer henne mange ord. Hun bådeintonerer og hermer etter ganske bra, og jeg legger ut på Youtube. Nå har hun lært seg å plystre «A final countdown!» og hun sier «Oh my God» like bra som en fjortissjente fraCalifornia. – Jegtror jeg har laget et monster, for når jeg ser på JamesBond-filmer sitter Allegro og sier Achtung! Achtung!! sier Atmasukha Ananda,alias Knut Erik Jensen.