I mange år har både lokalpolitikere og bygdefolk etterlyst en skolestrukturdebatt i Selbu. Nå er den her, men snart er den også over. I januar vedtok kommunestyret en bestilling på utredning av skolestrukturen. Kommunen må spare penger og det vil gå ut over alle tjenesteområder, skole intet unntak. Utredningen er ferdig og politisk behandling er i gang. I mellomtiden har det vært informasjonsmøter og dialog med foreldre, elever og lærere om hva som kan komme til å skje.
Det lå tidlig i kortene at innsparingene ville komme til å skje ved nedleggelse av minst en grendeskole. Dette i seg selv burde ha skapt engasjement, men det har vært bemerkelsesverdig stille. Nå vet vi at det er et grundig og godt dokument som er lagt frem for politikerne, men er det så godt at ingen har noen mening om det? Nå har det ikke vært mye publisitet om utredningen før politikerne skulle ta stilling til den, men den er her og det er nå meningene må komme. Allerede førstkommende tirsdag skal formannskapet ta stilling til fremtidig skolestruktur.
Elevtallet er synkende ved alle barneskolene i Selbu. Det er ikke noe grendefenomen, men gjelder hele kommunen. Sist det var snakk om å legge ned skoler var det Vikvarvet og Innbygda det gikk ut over. Da var det engasjement og høy temperatur i debatten. Som en av representantene i hovedutvalget sa under debatten i onsdagens møte – det var ikke foreldregenerasjonen som laget mest støy, men besteforeldregenerasjonen. Nå er det den gangs foreldregenerasjon som er i ferd med å bli besteforeldregenerasjon. Er det derfor det er så stille.
Ingen politiker synes det er stas å legge ned en skole. En krets vil miste et samlingspunkt. Samtidig er det heller ikke stas å tviholde på flest mulig skoler så lenge det vil gå ut over undervisningstilbudet til alle. For innsparingene må komme, uansett om det er en, to eller tre barneskoler i bygda. Derfor gikk sju av ni politikere i hovedutvalget inn for å legge ned Øverbygda skole. Noen signaliserte også at tiden er inne for å tenke sentralskole, men det betinger mer skoleutbygging og det må utredes grundigere. At to politikere med tilknytning til Øverbygda valgte å stemme for å beholde dagens struktur, er høyst forståelig. Det er ikke artig å møte barna i grenda og si at nå vil jeg legge ned skolen vår.
En skole kan bli for liten. Om fem år tilsier prognosene at det vil være 30 elever ved Øverbygda skole, det vil si en tredjedel av hva det var for få år siden. Da er det vanskelig å opprettholde et godt pedagogisk miljø og tilbud. Uten skole skulle en tro at det var lite attraktivt for barnefamilier å bosette seg i en krets. Erfaringene i Vikvarvet tilsier det motsatte. Der er det mest ungdom som er nyinnflyttere. Også i Innbygda har det gått bra etter at skolen ble borte. Det er kanskje ingen grunn til katastrofetenking i Øverbygda heller? Det går nå sikkert bra der også.
Les også: Flertall for skolenedleggelse
