Grunnet avviklingen av Selbu Husflid AS, donerer de historiske effekter med stor betydning for Selbustrikk til Selbu Kommune og Bygdemuseet. Den offisielle overrekkinga var mandag 15. juni. Ordfører Ole Morten Balstad tar imot de historiske artefaktene på vegne av bygda.
– Vi ønsker at dette skal oppbevares på en trygg måte og at det skal være tilgjengelig for publikum. Det er viktig at det blir forankra lokalt, sier Mikal Langseth, styreleder i Selbu Husflid AS. Bedriften ble lagt ned i 1. oktober i fjor, og holder nå på med styrt avvikling.
Donasjonen består av originale strikkeoppskrifter for ulike håndstrikkemønster med utgangspunkt i tradisjonell Selbustrikk, statuetter for Marit Emstad-medaljen og to Marit Emstad-medaljer.
– Dette er et viktig historisk bidrag. For oss er det viktig å få samla mest mulig av historien til Selbustrikk her. Husfliden har bidratt veldig til bygdas museum opp gjennom årene, sier ordfører Ole Morten Balstad. Dokumentene og medaljene har i flere tiår vært nedlåst i en bankboks, og forutsetning for avtalen er at de historiske effektene i størst mulig grad skal være tilgjengelig for publikum og besøkende.
Byttet vott mot melk
Selbu Husflidcentral ble etablert i 1934, og skal ha produsert 90 000 selbuvotter i løpet av de neste par årene. Det er sagt at totrådbinding betydde like mye for Selbu i mellomkrigstida som det kvennstendrifta utgjorde.
– Folk byttet selbustrikk mot mel og melk, og butikken videresolgte produktene. Det var stor produksjon, og hvis karene hadde vært hjemme og «bundi» i stedet for å være i skogen, hadde de nok tjent like mye. Det var mange som satt og batt i koia på kvelden når de var ferdig i skogen, forteller Solveig Borseth som jobber som guide på museet. Hun gir oss fremmøtte en liten omvisning på museet og forteller litt av historien. Husfliden eller Vottsentralen ble først etablert hos «Milla Plassa» ved Dyrdalsplassen. Så ble den i 1953 flyttet til Skarodden.
Kvalitetssikrer
Folk strikket mye, og de som var mest effektiv kunne strikke 3-4 vottepar i løpet av en dag.
– Når det var om å gjøre å strikke så mange votter som mulig, gikk det også løs på kvaliteten. Det var fare for at Selbustrikk fikk dårlig rykte, og at andre bygder kunne ta over salget, sier Borseth.
Dette var årsaken til at Husfliden fikk sin spede begynnelse. I 1927 ble det utnevnt en vottekomite som formulerte et minstekrav til innleverte strikkevarer samtidig som det ble en form for standardisering av størrelser. Dette fikk etter sigende en viss virkning. I 1934 ble det gjennom Selbu Husflidcentral merking og kontroll av varen som skulle gi garanti for kjøperen. Også i dag har husfliden en slik kontrollrolle, nå gjennom Selbu Husflidscentral som i februar i år åpnet i samme bygg som Bygdemuseet.
Marit Emstad-medaljen
Marit Emstad kalles Selbustrikk sin mor. Hun skal ha vært den første som leverte votter med Selburoser til Husfliden i Trondheim i 1857, og i 1965 ble Marit Emstad-medaljen etablert. I Selbu har det blitt utdelt 23 Marit Emstad-medaljer som en hedersbemerkning til kvinner og menn som har utmerket seg i forhold til husflidstradisjoner. På museet henger det en oversikt over alle som har fått medaljen, derav 21 kvinner og to menn.
– Kanskje er medaljen en tradisjon vi kan videreføre, sier ordfører Ole Morten Balstad. Solveig Borseth sier seg enig, og tilføyer at de gjerne skulle hatt flere bilder av de som har mottatt medaljen.
– Jeg oppfordrer herved folk til å sende oss de bildene de har, sier hun.
Åpner på søndag!
Museet åpner for fullt på søndag, og på tirsdag kommer første busslass med turister fra Ålesund.
– Vi ser at det er Selbustrikk som bringer turister til Selbu. Å få medaljen og gamle strikkeoppskrifter er viktig, slik at alt blir samlet på et sted, sier Solveig Borseth, og forsikrer om at de skal holde åpent hver dag i hele sommer.
