Allsangtrivsel i sommervarmen

Allsang på Årsøya traff publikum på rette sted i sommervarmen. Med kjente melodier på rad og rekke sang publikum med, og avsluttet like godt med stående applaus – mens de fortsatt sang med. Dette må det bli mere av!

Etter en nitrist vinter og vår med korona, regn og snøbyger til langt uti mai, har det nå begynt å løsne litt både her og der. Og drittværet forsvant i takt med at en først kunne gå fra fem til femti personer på ett sted, og deretter til 200.

Med sola og sommervarmen kom også trivselen tilbake, og det har ikke vært med måte i hvilken grad trivselstiltakene har kommet som perler på ei snor her i Selbu. På den nye turstien fra Putten til Vikastøa har det vært rene folkevandringene både av gående, joggende og syklende, Tove startet trivselkafè på Årsøya med enorm suksess, og tirsdag var det smekkfullt med folk i paviljongen der med allsangglade mennesker i hopetall.

Nesten 200 med nesten metersavstand

Det var et trivselstiltak som toppet alt det andre vi har opplevd disse glovarme forsommerdagene. Her inviterte temmelig nyetablerte Kjells orkester til allsangstund, og selv om vi ikke ga oss til å rekne hvor mange som var til stede, kunne det ikke være langt unna de smittevernlovlige 200 med sånn omtrentlig meteren mellom hver. I alle fall nesten.

Kjells orkester med suverene støttespillere

Her turnerte Rune Langseth hele forsamlingen på en utmerket måte som konferansier, her var Kristin Guldseth Steinvik tilbake på kjente trakter som gjesteartist og gledet publikum med sin sang, og det var også en opplagt Jan Borseth. Og det strålende orkesteret med Kjell Kjøsnes, Oddbjørn Kjøsnes, Ivar Gunstein Lien, Toralf Borseth og Frank Guldseth ga tonefølge til allsangen på en måte som fikk hele forsamlingen til å synge for full hals og av hjertens lyst.

Bare kjente sanger

Det var bare kjente sanger, og her ble vi alle altså invitert til å synge med, hver med sitt nebb, og uansett stemmepraktnivå. Her var alt fra «Barnatro» og «Der rosor aldri dør» til «Sønnavindsvalsen» og «Et bitte lite miniskjørt av rosa musselin», fra «Den første løvetann» og «Nidelven» til «Det e mytji som kjæm fra når snøen forsvinn» og verdens mest populære valsepotpurri som avsluttet det hele mens publikum gikk opp i stående og klappet takten mens de sang.

Folk flest liker å synge

Det er supert med alle konserter som vi får oppleve her i Selbu med dyktige solister på høyt nivå. Men det hersker heller ingen tvil om at også vi vanlige dødelige sangere har sterke ønsker om å få synge med noen ganger. Slik er rene allsangkvelder helt ideelle. Slike kvelder skaper trivsel.

Det var vanvittig varmt på Årsøya tirsdag ettermiddag, og mange var nok inne på om ikke allsangen burde ha foregått utendørs. Men der var det faktisk enda mer steikende varmt enn inne i paviljongen.