Slettet sosiale medier og dro til Madrid – Ble svindlet, forlovet og satt i lockdown

Ole Henrik Valli tilbrakte våren i hardt koronarammede og nedstengte Madrid, slettet alle sosiale medier og mener han burde vært født for noen tiår siden. 21-åringen fra Selbu er ikke som ungdommer flest.

– Jeg er nok en litt komplisert type. Det er en miks av mye rart som har formet meg. Den nyere utgaven av meg selv er svært interessert i reising og språk, men slik har det ikke alltid vært. Det er først de siste par årene at det har blitt slik, sier Valli. Han mener det begynte å skje en forandring mot slutten av løpet på Selbu videregående skole.

– På videregående var jeg på et kortere utvekslingsopphold nord i Spania, og da ble jeg nok litt bitt av basillen. Det var noe som trigget meg der – og det fikk jeg for alvor utforsket da jeg var ferdig med det fireårige idretts-løpet mitt på Selbu VGS i fjor, forteller Valli.

Kom til en helt annen hverdag

I fjor høst tok selbyggen sats og reiste til Madrid for å ta et språkkurs i den spanske hovedstaden. Der ble hverdagen en helt annen enn den han var vant til i kjente og kjære omgivelser i Innbygda. Storbylivet bydde på spising ute, kaféer på hvert gatehjørne og hakket mer innbydende utetemperaturer. Den internasjonale atmosfæren med elever fra en lang rekke nasjoner lignet heller ikke mye på miljøet han kom fra i Selbu. 

– Jeg var en litt annen utgave før jeg dro, og det har skjedd mye i løpet av det siste året. Det føltes nesten som om jeg tok inn noen år jeg hadde mistet da jeg kom dit. Jeg ble selvstendig, kom til en ny kultur og måtte stå på egne bein.

– Jeg kjente ingen og fikk realiteten litt i fleisen. Det er så utrolig greit å bo her i trygge og gode Norge, så det var nyttig å komme til Spania – ett litt mindre utviklet land uten det samme sikkerhetsnettet.

– Det store utland har kommet for å bli

Året ble en erfaring som satte langt dypere spor i gutten enn han hadde trodd på forhånd.

– Der får man kjenne litt på at man må ta ansvar for seg selv. Alt blir ikke servert på sølvfat, og det finnes ingen lettvinte løsninger. Slikt gjør at man får nye perspektiver på ting. Nå føles det litt som om det ikke er noen veg tilbake og at det store utland har kommet for å bli. Jeg er usikker på om jeg kommer til å ha bostedsadresse i Norge spesielt mye i løpet av de neste årene.

– På språkskolen var det svært sosiale dager. Spesielt den høsten etter at jeg kom nedover var jeg ute hver dag og fant på nye ting. Det var dårlige kjøkkenfasiliteter der jeg bodde så det ble mye spising ute. I løpet av oppholdet ble jeg jo nærmest en gastronom, utbryter Valli.

– Jeg fikk prøvd spesielt mye tapas og må nok innrømme at det gikk med noen euro på det. Likevel, vil jeg si at det var verdt det. Jeg sitter igjen med mange fine minner og smaksopplevelser.

Ble svindlet

– Mye av grunnen til at koronaen ikke ble så nedslående kjip var at vi fikk reist fra oss litt innen den tid kom. Vi dro blant annet til Sevilla, Valencia, Barcelona og Santiago de Compostela på helgeutflukter, sier Valli. Men, det var ikke bare sus og dus foruten pandemien.

– Der nede ble jeg også svindlet er par ganger. Det er de fryktelige gode på der nede, det må jeg si. Vi ble blant annet lurt trill rundt i forbindelse med leie av en bolig. Den svidde ganske bra, det skal jeg innrømme. Det er kanskje nyttige erfaringer å ha med seg i ettertid, men akkurat der og da var det ikke spesielt gøy.

Møtte Elena fra Texas

– Selv om det ble et dyrt år totalt sett og at situasjonen etter hvert ble rimelig spesiell, så er jeg meget takknemlig for at det ser ut som om jeg fant en sjelevenn i løpet av oppholdet. I løpet av de to første ukene av oppholdet ble jeg tilfeldigvis kjent med Elena fra Austin i Texas.

– Det utviklet seg over tid til å bli et forhold før vi til slutt også ble samboere. En veldig fin ting med forholdet vårt er at vi kommer fra to vidt forskjellige plasser, samtidig som vi har veldig like personligheter. Vi har alltid noe å snakke om.

Blitt mindre karavolinj

– Austin, hvor Elena kommer fra, er en veldig liberal by. Det har ført til at mange holdninger og ting jeg har vokst opp med her i Selbu har blitt utfordret. Jeg har fått øynene opp for mange nye ting, blitt mer ydmyk og fått mer respekt for at det finnes flere sider av en sak. Den litt typiske væremåten her i dalføret med å være litt karavolinj kan man vel si har dabbet litt av, istedenfor har jeg nok blitt litt mer laid-back.

Ble forlovet

– Den så jeg ikke helt komme – og det gjorde sikkert ikke andre heller. Grunnen til at jeg er overbevist om at dette kommer til å vare er at ingen av oss hadde sett for oss å finne kjærligheten. Begge skulle være single på ubestemt tid og hadde det på ingen måte travelt.

– Dette høres sikkert ut som en skikkelig klisjé, men da vi møttes føltes det riktig for begge to, og siden har vi ikke sett oss tilbake. Til tross for at vi ikke har vært sammen så lenge, føler jeg vi har fått testet forholdet ganske bra. Vi har vært samboere en god stund og levde tre måneder sammen på 20 kvadratmeter under lockdown i Madrid.

– Sett i ettertid er vi begge overrasket over at vi kom oss så bra gjennom de månedene. For vi delte et rom som er omtrent like stort som soverommet mitt her i Selbu. Slik levde vi 9-10 uker i strekk. De eneste gangene vi kunne forlate studioleiligheten var da vi gikk ut med søpla eller skulle til butikken.

– Gikk dere over snittet mye ut med søpla under denne tida?

– Vi passet på så søpla ble tømt regelmessig ja, du kan vel si det sånn. Butikken gikk vi bare til en gang i uka, så det ble stort sett søpla det gikk utover. Jeg tror mye av nøkkelen til at det gikk fint med oss var innstillinga vår. Vi var hele tiden positive og tenkte at snart blir det en slutt på situasjonen.

– Hvor alvorlig vil du si at situasjonen var i Madrid?

– Store deler av tiden vi tilbrakte der i vår, så var det en av de verste plassene i verden. Store deler av koronatilfellene i Spania kom en periode i Madrid og nyhetsoppslagene var dystre. Det var politifolk overalt, og alle måtte gå med maske.

– Det kunne føles litt som en krigssone til tider, uten at jeg naturligvis har noe godt sammenligningsgrunnlag der.

– Restriksjonene var voldsomme, og politiet ga bøter til alle som brøt retningslinjene. Da jeg kom hjem til to ukers karantene i juni var det egentlig som en drøm i forhold. Det føltes mildt sagt ut som ferie. Jeg levde mine gode dager her da, til sammenligning.

– Vurderte du aldri å forlate Madrid for å dra hjem da det sto på som verst?

– Jo, jeg vurderte det flere ganger. Samtidig ville jeg bruke så mye tid som mulig med Elena. Hun var den eneste grunnen til at jeg ikke dro hjem. Vi visste at vi måtte tilbringe sommeren i et langdistanseforhold, og da måtte vi ha et godt grunnlag å si midlertidig farvel på.

– Siden jeg dro hjem hit og hun dro til USA har det egentlig gått ganske greit. Jeg har hatt fulltidsjobb og noe annet å tenke på hele tiden. Her jobber jeg på Nestansringen med mennesker som har spesielle behov, og det passer meg godt siden jeg liker å jobbe med folk. Tidligere har jeg stort sett jobbet i veldig mannsdominerte yrker med mye fysisk arbeid, så dette er en ny og morsom erfaring.

– Var det bittert at det skulle komme en global pandemi akkurat da?

– Jeg vet ikke om jeg vil si bittert, men utrolig typisk var det jo. Man må bare være flink til å godta at slik er det og gå raskt videre. Likevel er jeg optimistisk til at jeg kommer til å få reist fra meg i løpet av de neste årene.

– Man kan grave seg ned fordi det er surt, men det kommer man ingen vei med. Det siste året har vært en prosess hvor jeg har måttet takle mange utfordringer. Koronaviruset, langdistanseforhold og andre uheldige ting er bare noen av dem.

Håper å kunne ta med Elena på reise her i Norge

– Det er enda usikkert hva som skjer til høsten. Nå skal jeg jobbe inntil september også får vi se. Sannsynligvis kommer Elena hit for å bo her noen måneder. Det får vi til siden det for kort tid siden ble åpnet for at kjærester kan komme hit fra «røde land» forutsatt at de går i karantene. Da blir vi her i et par uker også reiser vi sikkert litt rundt i Norge de tre månedene hun kan være her visumfritt. 

Skulle egentlig til Moskva

– Hvis det er mulig drar vi helst utenlands begge to når de tre månedene er omme, men der er jo mye usikkert. Jeg kommer gjerne inn de fleste plasser, men Elena som er amerikansk statsborger er det litt mer usikkert med. Begge to prøver å komme inn på nettstudier til høsten slik at vi er fleksible og kan reise rundt mens vi studerer.

– Vi tar kurs slik at vi kan ha en bi-inntekt ved siden av for å finansiere det som vil bli en nokså billig livsstil på farten. I utgangspunktet var jeg veldig nære å dra til Moskva neste år for å ta et språk-år der, men slik blir det altså ikke.

-Hva er det som fascinerer deg sånn med språk?

– Det teoretiske er ikke så veldig i fokus for meg, men jeg har et godt språkøre og plukker opp ting fort. Det å kommunisere med folk på deres språk er noe av det som inspirerer meg mest. Man får en mestringsfølelse og blir kjent med folk på en helt annen måte.

– Hvis man baserer seg på å snakke middels engelsk med de du møter ute i verden, så er det begrenset hvor godt kjent man kan bli.

– Man kommer under huden på folk på en helt annen måte dersom man kan språket deres og kjenner kulturen. Det gjør at det blir en helt annen dimensjon på samtalene man får med folk. Det er først og fremst det som fascinerer meg – også er det jo unektelig jævlig kult å mestre flere språk.

Kunne tenkt seg å lage et levebrød ut av interessen for språk en dag

– Lærer, oversetter eller tolk er yrker jeg har sett for meg. Det å lage et levebrød basert på språkkunnskaper og kulturforståelse hadde vært gøy. Jeg vurderer å ta en grad i oversettelse akkurat nå. Der handler mye om å bygge opp et godt rykte som man kan flyte litt på. Har man et godt rykte og de riktige kursene er mye gjort.

Over til noe helt annet; Du holder deg helt borte fra sosiale medier – hvorfor?

– Det er noe jeg er stolt av, faktisk. Jeg føler meg som en helt fri mann etter at jeg kuttet ut stort sett alt utenom grunnleggende meldingstjenester. Jeg misliker generelt å bruke mye tid foran skjermen og føler jeg får litt dårlig samvittighet da.

– Istedenfor foretrekker jeg gode samtaler og historier. Jeg synes samfunnet utvikler seg mye i den grad at alt skal foregå på skjerm. Det blir asosialt, det har jeg erfart selv også.

– Man blir så avhengig av de sosiale mediene og bruker så mange timer på det, dessuten skal alt planlegges og dokumenteres. Det er ingen spontanitet lengre. Jeg liker å ta ting litt som det kommer. Gå en tur, dra på cafe eller bare henge sammen over en kaffekopp.

– Nå skal det sies at det nok er enklere i en storby – og det er nok mye av grunnen til at jeg har fått litt blod på tann med tanke på bylivet. Mulighetene for å sosialisere seg er litt større der, enn i Selbu hvor distansene er store.

– Dette medfører naturligvis at du ikke er like tilgjengelig som mange andre ungdommer på din alder?

– Det kan nok være litt vanskelig å nå meg enkelte ganger ja. Det får jeg stadig høre. Det siste SIM-kortet jeg hadde var faktisk israelsk.

For å gjøre en lang historie kort:

– I Madrid ble mobilen min stjålet utenfor et diskotek, og da jeg skulle få meg et nytt SIM-kort tenkte jeg at et internasjonalt selskap sikkert ville være et lurt valg. Da ville jeg få et SIM-kort som gjorde det mulig å holde kontakten over landegrensene til en billig penge, uten data-roaming inkludert.

– Etter litt research fant jeg et russisk selskap som kunne hjelpe meg. Da jeg fikk SIM-kortet i posten etter et par uker viste det seg at kortet var israelsk. Jeg har skjønt i ettertid at folk har stusset litt når de ser at det ringer et nummer fra Israel på displayet.

Kommer til å reise ut på ubestemt tid

– Det er i hvert fall helt klart at det ikke skjer så mye denne sommeren. Nå sparer jeg penger samt lever og ånder for jobben. Etter hvert kommer jeg til å reise ut på ubestemt tid. Jeg kommer til å komme tilbake til Norge på «ferieturer», men at jeg kommer til å ha fast bostedsadresse i Norge tviler jeg på. Det kan bli Hawaii eller noe helt annet, hvem vet?

Les også: Arbeidet med dette storprosjektet er i gang