Fremtiden er her, og nå har den på nytt nådd norske gårdsbruk. Den digitale gjerdeløsningen NoFence gir bøndene mulighet til å utnytte beiteressursene sine på en optimal måte. I Hillmo i Tydal er de spent på om dette blir en like stor revolusjon som melkeroboten.
I Norge er kun 3% av landarealet dyrket mark. Det vil si at det finnes enorme ressurser i utmarka som ikke blir brukt. Den beste måten å bruke utmarka på er beiting, men det er kostbart og krever mye vedlikehold. Det norske selskapet NoFence har utviklet et virtuelt gjerde som gjør at bonden får utnytte beiteområdene sine, samtidig som han slipper å bruke ressurser og tid på å vedlikeholde gjerdene.
Første i dalføret
Det er tre gårdsbruk i Hillmo som har gått sammen om å prøve den nye beiteteknologien på storfe som de første i dalføret. Jo Vegard Hilmo og Elise Engen Hanem på Nergarden, Geir Hilmo på Kvennmoen og Gunn Hilmo og Geir Morten Rønning på Hillmoaunet.
– Dette er kjempespennende. Det gir oss en helt annen mulighet til å utnytte utmarksbeite. Hvis vi skulle ha satt opp fysiske gjerder på det samme området, så hadde vi brukt hele sommeren, sier Jo Vegard og Geir Hilmo.
(Se video nederst i saken)
Opplæring
Det er ikke bare bøndene som må lære seg hvordan systemet fungerer. Også kyrne har fått en innlæringsfase på tre dager.
– Vi har hatt de på innmark ved gården for å teste ut systemet. Det virker som det fungerer greit, så det skal bli interessant å se overgangen til utmark, sier Jo Vegard.
Systemet
En app på mobilen kobles opp imot de elektroniske bjellene, eller klavene, som kyrne bærer. Systemet kommuniserer med den basestasjonen fra Telia eller Telenor som til enhver tid gir best signalstyrke. Selve gjerdefunksjonen fungerer uavhengig av mobildekning, og er kun avhengig av posisjoneringssystemene fra satellitter.
– Så finner man det området man ønsker på kartet, og tegner inn gjerdet som kyrne skal oppholde seg innenfor. Det tar meg ca. tre minutter, sier Jo Vegard og fortsetter:
– Når kyrne nærmer seg det virtuelle gjerdet så får de først et lydsignal som blir høyere jo nærmere avgrensningen de kommer. Hvis de etter tre advarsler fortsatt ikke snur så får de et lite støt. Det er ikke snakk om smerte, men om et lite ubehag. Det er svakere strøm i klavene enn i en strømtråd.
Audiovarselet gjør systemet forutsigbart for dyret, og erfaringen tilsier at de raskt får respekt for lydsignalet. Både av at de får støtet selv, men også ved at de ser andre dyr få det.
Hvis kyrne rømmer
Som blant de fleste andre arter i dyreverdenen, så fins det alltid noen tøffinger i flokken.
– Det kan jo hende at en eller flere kyr velger å trosse både signal og støt, og deretter rømme. Stort sett så vil de vende tilbake til flokken av seg selv, forteller Jo Vegard av erfaring.
Hvis det skjer at ei ku rømmer, så vil bonden få beskjed om dette via appen. Da deaktiveres systemet slik at kua ikke får støt på vei tilbake til området. Med en gang den befinner seg innenfor igjen, skrus systemet på. GPS-signalet er hele tiden aktivert så man kan følge med på hvor dyret befinner seg til enhver tid.
Mange fordeler
Ifølge Jo Vegard og Geir så er det flere fordeler med dette systemet.
– Via GPS så har vi god kontroll på bevegelsene til dyra. På den måten er det lettere å oppdage om et dyr er skadet for eksempel, forteller de.
Samtidig påpeker de at det er viktig med fysisk tilsyn av flokken jevnlig, for å sjekke at alt står bra til.
– Det er viktig å ha kontakt med dyrene i løpet av sommeren uansett, for å unngå at de blir folkesky og vanskelig å få med hjem igjen, sier Jo Vegard.
Et virtuelt gjerde vil også være til fordel for turgåere i området, som slipper å møte på hindringer på ferden. I tillegg unngår andre dyr risikoen ved å bli skadet av et nettinggjerde.
Nøye vurdert av Mattilsynet
For en metode som innebærer en så aversiv påvirkning som elektriske strømstøt, må det settes ekstra strenge krav til utprøving og dokumentasjon. Dette med tanke på dyrevelferd. Gjennom en rekke utprøvninger og god dokumentasjon mener mattilsynet at NoFence AS har lagt frem god nok dokumentasjon på hvordan beiteteknologien fungerer på sau og storfe. Nok til å ivareta kravet i dyrevelferdsloven § 8 om at utstyret skal være utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferden. Konklusjonen gjelder for sau og storfe ved korrekt bruk utendørs.
Klavene
Selve klavene har solceller på begge sider som lader batteriet. De skal vare i en hel sesong (ca. 3 mnd).
– Det er litt om og men for å få på disse halsbåndene, så det er en fordel at man slipper å springe opp i skogen for å skifte batteri, forteller Jo Vegard.
De er også utstyrt med en bevegelsessensor som registrerer akselerasjon langs tre akser, og brukes til å spare strøm og til å gi verdifull informasjon om dyrets tilstand.
Mot nye beitemarker
Etter litt lokking med kraftfôr blir kyrne med ned til gården og inn i hengeren. Tiden er inne for å utforske nytt beiteterreng. Etter en liten transportetappe til Nekkåbjørga og Stuguvolldalen blir kyrne sluppet ut og ført med videre opp på vollen.
– Her har det ikke vært kyr på over 70 år, kan Hillmobøndene fortelle.
– Nergarden og Kvennmoen setra her om våren og høsten til utpå 30-tallet, og det er et særdeles frodig område. Litt lengre utpå sommeren skal dyrene etter planen flyttes til et fjellbeite ved Usmesjøen der gårdene hadde sommersetrene sine, forteller Jo Vegard.
Sommerseter er en betegnelse som ble brukt om de setrene man benyttet seg av midt på sommeren. I tillegg hadde man vårvoller og høstvoller.
Viktig bærekraftighet
Med på kuslippet denne dagen er også Elise Engen Hanem og datter Magli. Elise brenner for bærekraftigheten som ligger bak den nye teknologien.
– Med tanke på bærekraftperspektivet er denne typen beitebruk det mest optimale. Vi får utnyttet ressursene som ligger i utmarka som ikke har blitt tatt i bruk på mange år. Utmarksfôret utgjorde en veldig viktig del av ressursgrunnlaget i landbruket i dalføret tidligere. Med denne nyvinningen har vi muligheten til å utnytte ressursene. Både nå og i fremtiden, sier Elise mens hun går hånd i hånd med datteren.
Den moderne bonden
Etter at kyrne er sluppet ut på beitet følger både bønder og ‘kårkailler’ interessert med på appen.
– Selve appen kommer med jevnlige oppdateringer fra utviklerne, og de tilbyr god support ved behov, forteller Geir.
De har betalt 50.000, – for 20 klaver, og har god tro på at denne investeringen kommer til å lønne seg på sikt.
– Det er såpass nytt, så vi ser på denne sesongen som en prøveperiode. Hvis det fungerer så snakker vi om en revolusjon for landbruket, avslutter Jo Vegard.
