Saken om en ung selbygg som mistet jobben sin som pilot i SAS og nå jobber på Coop prix i heimbygda har vakt oppmerksomhet og fått omtale i flere medier. Og nå på tampen i Selbyggen; hvem er du egentlig, Joakim Stokke?
-Bortsett fra at jeg ganske tidlig fikk en veldig sterk fasinasjon for fly og luftfart, er jeg vel en ganske vanlig gutt. Etter grunnskolen og ett år på Selbu VGS tok jeg fagbrev som servitør og jobbet på «To tom og kjøkken» i Trondheim. Men drømmen om å bli pilot var der hele tiden, og da det i 2017 ble åpnet for lånemuligheter til pilotutdanning i Statens Lånekasse, måtte jeg bare slå til og ta påbygging slik at jeg fikk studiekompetanse. Opptaksprøvene gikk bra, og høsten 2018 begynte jeg på det som skulle bli en fantastisk studietid ved flyskolen på Torp i Sandefjord.
Hva skjedde videre?
-Etter to og et halvt år på Torp var jeg ferdig utdannet i februar i år. Da hadde jeg allerede fått jobb som pilot hos SAS og rakk akkurat å starte opplæringen på Boeing 737 da permitteringsvarslet kom 18.mars i år. Med over 1 million i studiegjeld kunne jeg ikke godt bli sittende arbeidsløs der i leiligheten min på Jessheim. Så da flyttet jeg like godt tilbake til foreldrene mine og inn på gutterommet hjemme i Øverbygda igjen. Og kort tid etterpå; tenk at jeg skulle være så heldig å få meg jobb her på Coop-butikken i Selbu!
Så du ser ikke på det som en nedtur?
-Nei, tvert imot. Med tanke på alle de som er permittert og arbeidsledige i Norge nå, føler jeg meg privilegert og veldig takknemlig som har en jobb å gå til og noe meningsfylt å fylle dagene med. Jeg har bestandig likt å være sammen med folk, prate med kundene og kjenne på fellesskapet med arbeidskameratene mine. Jeg er åpen for å prøve noe nytt og har fått stor respekt for de som jobber i butikk. De har en hektisk arbeidshverdag, og det er mye å sette seg inn i. Jeg stortrives og gleder meg til hver eneste dag!
Hvordan ser du på utsiktene til å komme tilbake som pilot?
Sammen med veldig mange andre i flybransjen ble jeg oppsagt i sommer og må bare innse at jeg er ung og nyutdannet og at de med lengre erfaring fort kommer foran meg i jobbkøen. Jeg er forberedt på at det kan ta tid, men jeg håper at den femårige gjeninntredelsesavtalen kommer meg til gode og at det dukker opp en mulighet igjen. Pilot har alltid vært drømmejobben, og det er jo det jeg er.
Får du mulighet til å fly noe nå?
-Jeg må jo prøve å holde flyvingen ved like, og heldigvis er det ikke langt til Værnes der jeg kan leie småfly og fly over Trøndelag. Å fly helt alene gir en frihetsfølelse som ikke kan sammenlignes med noe annet. En av fineste flyturene jeg har hatt var en såkalt navigasjonstur da jeg fløy for meg sjøl og tok en runde over Selbu. Farmor sto ute på altanen sin og vinket og likedan mamma og søsteren min. Jeg svingte opp og ned med vingene og vinket tilbake. Det var stort!
Hva vil du si til andre som drømmer om å bli pilot?
-Da vil jeg si at lysten til å fly er avgjørende. Du må kjenne det med hele deg at det er det du vil, all inn, liksom. For min egen del tror jeg det var litt medfødt. Jeg har alltid vært fasinert av de store maskinene som klarer å løfte seg opp fra bakken og forsvinner opp i lufta. Over skyene skinner sola og du bare flyr og flyr og lander på helt annet sted i verden. Det er rå-artig og et like stort under hver eneste gang.
