Det knytter seg mange gode historier til seterlivet opp gjennom tidene der dyra fikk komme til fjells og nyte sommerens frie liv etter lange vintre på båsen. Også for folk var seterlivet noe en så fram til gjennom vinteren.
Mange historier lever fortsatt blant de eldre om livet på setra, om melking, kinning og gumkoking, og ikke minst om lørdagskveldene da utpåkarene kom på besøk og gjorde sine hoser grønne for vakre, unge seterdeier som befant seg der i sommermånedene. At slektens videre eksistens også i mange tilfeller ble sikret gjennom disse lørdagsnattbesøkene av utpåkarer, er hevet over tvil.
Unge jenter på fellessetrene
Men den gamle, tradisjonsrike seterdrifta tok mer og mer slutt i årene etter krigen, og etter hvert dukket så fellessetrene opp med offentlig støtte for å utnytte de enorme beiteressursene en kunne finne omkring i hele landet. Og bare for å ha nevnt det, så hersker det liten tvil om at bygdenes ungkarer fortsatt fant veien dit både på lørdagskveldene og andre kvelder. For det var i et par tiår svært populært blant bygdas unge jenter å ta seg jobb som røktere på ei av bygdas mange fellessetre.
Bare tre av 12 fellessetre er igjen i Selbu
Den tid er nå definitivt forbi. De få fellessetrene som fortsatt eksisterer, er i vår tid stort sett drevet med utenlandsk arbeidskraft, ikke minst fra Øst-Europa. De fleste setrene ble etablert på 60- og 70-tallet, og så vidt vi har erfart, var det hele 12 av dem bare i Selbu, på Utstranda, Innstranda, Røet, Innbygda, Børdalen, Storvollen, Holtet, Øverbygda, Selliåsen, Flora, Vikvarvet og Østrungen.. På det meste var hele 70 prosent av bygdas melkekyr på fellesseter i løpet av sommeren. Nå er det kun tre av disse setrene som fortsatt er i drift, Storvollen, Østrungen og Flora
Storvollen, opprinnelig voll for Kvellogårdene
Ei av de tre er altså fellessetra på Storvollen i Innbygda, en setervoll som opprinnelig tilhørte Kvellogårdene i Mebond. Og det var da også Peder Norbye og Arnt Kvello som startet opp med fellesseter her i 1967, sammen med Martin Stuedal, Ingebrigt Marstad og Ole Eggen. Opp gjennom årene har det stort sett vært drift her, med få unntak, men hvilke bønder som har hatt kyrne sine her, har skiftet ofte. På det meste var det seks bønder som var medlemmer i Storvollen fellesseter.
Ukrainer skal stelle 54 kyr
I dag er det altså fortsatt drift på fellessetra på Storvollen, men nå er det Trond Kåre Langseth, John Inge Sirum og Lars Sletne som sender dyra sine dit i sommermånedene. Denne sommeren er her 54 kyr som skal melkes morgen og kveld, Trond Kåre har 21, John Inge 20, mens Lars har 13. Foreløpig er det Kristian Skrødal, til vanlig hav-vind-student i Trondheim, som skjøtter fjøsstellet, dette i påvente av at setras faste røkter de siste årene, som kommer fra Ukraina, skal kunne komme til Norge. Først var ukraineren hindret av innreiseforbud i forbindelse med koronaen, mens det nå har vært den dårlige tilgangen på fly som vanskeliggjør reisa. Han er slett ikke den første fra Øst-Europa som har skjøttet jobben som røkter på Storvollen i sommermånedene, for her har en hatt øst-europeere i arbeid siden 2008.
Holder anlegget, kan vi fortsette
Når vi kommer inn på fellessetrenes framtid generelt,og Storvollen spesielt, så er i alle fall ikke Lars, Jon Inge og Trond Kåre fylt av overdreven optimisme.
-All den tid anlegget holder, vil vi tro at vi kan holde på og sende kyrne på setra om sommeren. Men lønnsomheten vil også her bli avgjørende for om seterdrifta vil ha ei framtid. Vi vet om fellessetre der en har satset stort, og der drifta så er blitt nedlagt etter bare et par år. Det må i hvert fall til mer støtte fra det offentlige den dagen vi blir nødt til å fornye driftsapparatet. Men vi er jo av den oppfatning at det å ta vare på setertradisjonene og utnytting av utmarka, er svært positivt for ei bygd som Selbu, sier de tre melkebøndene på Storvollen.
Kyrne trives på setra
Vi fikk være med den dagen de 54 kyrne ble flyttet til sommerbeite på Storvollen, og det hersket ingen tvil om at dyra fant seg vel til rette på setra fra første stund. Og da det var tid for melking, kom samtlige sigende i rolig tempo mot fjøset, så de visste tydeligvis hva som skulle skje. 12 kyr ble sluppet inn i fjøset samtidig og stod rolig på rekke og rad mens jurene ble tømt, og melka ble samlet i melketanken. Så ble de 12 sluppet ut, og 12 nye tok plass for å bli melket. Det hele fungerte fint, rolig og effektivt, uten stress for verken dyr eller folk.
Noen tastetrykk på en PC
Mye er altså forandret, og den boomen en hadde med oppstart av fellessetre på 70- tallet er nok definitivt over. De tre bøndene med melkekyr på Storvollen denne sommeren kan snakke mye om det som var, målt opp mot dagens situasjon. Og de gjør det med et glimt i øyet.
-I dag trenger heller ikke guttene dra på setra for å få seg kjæreste, for nå fikser de det med noen tastetrykk på PC-en, ler Jon Inge, Lars og Trond Kåre.
