Måtte stenge kontoret – tok med seg brukerne ut på tur

I frykt for koronasmitte ble kontoret stengt og den kommunale rus- og psykiske helsetjenesten redusert til et minimum. -Da ble de mange turmulighetene i Selbu et godt alternativ, forteller psykiatrisk sykepleier Dagrun Aursjø.

–De fleste av brukerne våre har et stort behov for noen å snakke med og et fast sted å henvende seg til. Da kontoret ble stengt, åpna vi for hjemmebesøk og telefonsamtaler, men også for at de som ønsket det kunne få en samtale mens vi gikk en tur. At fysisk aktivitet og frisk luft kan være den beste medisinen for folk som sliter, er en kjent sak, men denne våren har jeg virkelig fått erfart det gjennom praksis, sier Aursjø.  

Hun forteller at den psykiske helsetjenesten i Selbu lenge har hatt et fast turtilbud til sine brukere og at de er ei gruppe som annenhver uke går en lengre tur sammen. Men å få luftet tankene sine og ha en samtale to- ene blir noe helt annet, mener hun.  

-Jeg har introdusert den nye turstien for mange og kan virkelig skrive under på at den er et folkehelsetiltak uten sidestykke, sier Dagrun Aursjø som har 21 års erfaring som psykiatrisk sykepleier i Selbu.  

En frihetsberøvelse

Da coronaviruset lammet Norge i midten av mars, måtte psykologer og psykiske helsetjenester over hele landet stenge virksomheten sin. Ifølge en pressemelding fra Mental Helse medførte det en enorm økning i antall henvendelser til deres hjelpetelefon, noe Dagrun Aursjø finner helt naturlig i forhold til at mange ikke lenger får tak i tilbudene som de vanligvis har tilgang til. Hun tror at det gjennomgående temaet til de mange som søker hjelp er frykt og usikkerhet for fremtiden.    

-Jeg sammenligner koronakrisen med en frihetsberøvelse. Mennesket er skapt slik at vi behøver en viss grad av forutsigbarhet. For første gang siden andre verdenskrig har vi mistet den friheten som ligger i det noenlunde sikre og forutsigbare. Og ikke bare for de som sliter mentalt; også for folk som i utgangspunktet har en god psykisk helse, har koronapandemien medført uro og bekymring. Hvor lenge vil dette vare er vel spørsmålet vi alle stiller oss.  Det er det ingen som vet. Vi kjemper mot en uforutsett og usynlig fiende, og det vil merke oss i lang tid fremover, sier Aursjø som oppfordrer alle til å ta et tak for å bevare den psykiske helsen.  

 Skriv ned bekymringstankene

-Hold deg i virksomhet og ha minst ett konkret gjøremål for dagen, sov og spis til de faste tidspunktene og hold kontakten på de plattformene som er sikre for deg og familien din. Med tanke på besteforeldre som ikke får treffe sine barn og barnebarn og omvendt: Ære være face-time, sier Aursjø som presiserer at fysisk og mental aktivitet, samt kontakt med andre mennesker er de to tingene som betyr mest for psykisk helse.

– Aldri har vel ordtaket om at lediggang er roten til alt vondt hatt større gyldighet enn nå. Når en blir permittert eller i verste fall mister jobb og økonomisk trygghet, er det lett å forstå at bekymringstankene kan ta overhånd og alt blir helsvart. Akkurat nå må vi alle jobbe for å holde motet oppe og hjelpe og støtte hverandre som best vi kan. Ring en venn, send en melding eller kontakt på annen måte noen du vet sliter psykisk, sier Aursjø som gjennom sin lange praksis som psykiatrisk sykepleier har rådet mange til å skrive ned bekymringstankene sine.

Jeg venter på meg

-Ofte er det når en går til ro for natta at problemene og bekymringstankene siger på og blir størst. Da er det lurt å stille seg spørsmålet: Er det noe jeg kan få gjort noe med her og nå? Og hvis svaret blir nei, skrive bekymringstankene punktvis ned på et papir og parkere dem der til du våkner neste morgen. I dagslyset kan alt fortone seg annerledes og lettere. Hvis du likevel tenker at ingen venter på meg, så tenk at jo, det er minst en som venter på meg. Jeg venter på meg! oppfordrer Aursjø.     

Hyller ungdommen og Bent Høie

 Under en pressekonferanse tidligere i vår holdt helseminister Bent Høie en tale der han takket ungdommen for innsatsen og tålmodigheten under korona-tiden. «Neste sommer finnes ikke når du er ung, sa Høie blant annet, og de ordene rører veldig ved kjernen i den nasjonale dugnaden, mener Aursjø.

-Helsevesenet har gjort en kjempejobb og jeg er veldig imponert over skoleverket og lærerne som har fått alt snudd på hodet, men likevel klart å omstille seg. Men det er en gruppe til som virkelig fortjener ros, og det er ungdommen. Sydenturen kan settes på vent et år, men det er ikke mulig å vende tilbake til våren da du var atten og drømte om russetid og en Tydalsfestival som det ikke ble noe av. De unge har vært nødt til å forsake mye, og at helseministeren vår har forstått dette og setter ord på det for hele nasjonen, tror jeg betyr utrolig mye for oss alle. Vi trekker mot et felles mål, og nå er det heldigvis mye som tyder på at vi har kommet et godt stykke på vei. Det kommer en ny hverdag som helt sikkert blir annerledes, men på noen områder kan den også bli bedre, avslutter Dagrun Aursjø.

Les også: Forventer at flere blir koronasyke

Les også: Selbu Sykehjem åpner for besøk av pårørende