Jakten på Balder

32 elever, en klassebamse, en tyv og to lærere. Det er aktørene i den storstilte forsvinningssaken som for et par uker siden tok det meste av fokuset i klasserommet til førstetrinnet ved Bell skole.

Dette er sakens kjerne: Siden skolestarten i fjor høst har klassebamsen Balder vært alles venn og kjæledegge. Fra sin sentrale plass på kanten av kateteret har han blid og fornøyd fulgt nøye med i tall- og bokstavopplæringen. Han liker matte best og vet godt at to pluss to er fire.

Men så kom koronaen, elevene ble henvist til hjemmeskole og Balder satt i karantene. Først etter to måneder i isolasjon fikk han komme på et lite besøk til sine kjære klassevenner på førstetrinnet. Ingen kos og klemming naturligvis; på god avstand fra nærmeste pult ble Balder plassert bakerst i klasserommet. Men mens elevene satt fordypet i sine gjøremål, og det var helt stille i klasserommet skjedde det utenkelige. Døra ut i gangen gled opp, og en svartkledd skikkelse med maske, solbriller og hette snek seg bort til reolen der Balder satt og nappet han med seg. Gjennom vinduet kunne 32 forskrekkede elever se tyven liste seg bort fra skolegården med Balder tett inntil seg, før han forsvant bak hjørnet.

Målet er skrivelyst

-Å se tyven snike seg bortover langs veggen, var en sterk scene. Ei stund var jeg redd for at det kunne bli for mye for noen, men det gikk overrakende bra. I stedet utløste tyveriet av Balder et voldsomt engasjement og diskusjon om hvordan vi skulle finne tyven igjen og få straffet han, forteller kontaktlærer Solveig Andersen Rolseth.

Som en del av et kjent pedagogisk opplegg har aksjon Balder vært planlagt lenge, og målet var skrivelyst og gleden over å kunne få tanker og ord ned på papiret. Og det skjedde til fulle.

-Motivasjonen var på topp, bekrefter Rolseth.   

-Da tyven hadde forsvunnet, var det store spørsmålet hva vi skulle gjøre. Og forslagene haglet, alt fra å ringe politiet til dør-til- døraksjon i nabolaget. Men til slutt ble vi enige om at alle skulle skrive en etterlysning der de tegnet og beskrev hvordan Balder så ut og hva som hadde skjedd. Jeg har jobbet en del år som lærer nå, men har aldri sett sånn iver og entusiasme etter å komme i gang med en oppgave. Før skoledagen var over var 32 Balder-etterlysninger hengt opp på vegger og i ganger over hele skolebygningen, forteller Rolseth.  

-Tyven sa unnskyld

Neste dag kom brevet der tyven forklarte at han hadde tatt Balder fordi han var ensom og lei seg:  

«Jeg går ofte tur forbi her, og da har jeg sett på den fine bamsen gjennom vinduet. Jeg tenkte at en slik bamse skulle jeg også gjerne hatt, for da hadde jeg hatt noen å snakke og kose med. Men det var fryktelig galt av meg å stjele bamsen. Unnskyld, jeg angrer meg veldig og vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Kanskje dere kan gi meg et råd? Hilsen tyven.»

-Tyven sa unnskyld, og da skrev vi trøstebrev tilbake og sa at vi tilgir han. Vi foreslo at han måtte levere tilbake Balder og at vi i stedet kjøper en ny bamse til han, forklarer elevene for Selbyggens utsendte som var så heldig å få være til stede under torsdagens elleville jubalong da Balder igjen kom tilbake til sin faste plass på kateteret i klasserommet til førstetrinnet på Bell skole.

-Jeg hadde bursdag i går, og blant gavene var det en som var adressert til dere, sa dama da hun leverte fra seg pakken som viste seg å være – ja, nettopp klassebamsen Balder.  

Lære for livet  

-En god skriver blir en god leser, og med tanke på den pedagogiske målsettingen vår, kunne ikke dette prosjektet ha truffet mer i blinken, sier kontaktlærer Sara Kristina Strøm

-God skrive- og leseferdighet er en forutsetning for all læring, og gjennom hele skoleåret har vi hatt enormt mye høytlesning. Elevene sitter musestille og følger med, det er en fryd å lese høyt for dem, jeg må virkelig få skryte litt av denne flotte førstetrinns- gjengen vår, sier Strøm som innrømmer at hun ikke helt forutså den medmenneskelige siden og hvilken lære for livet Balder-prosjektet kunne gi.   

-Det var rørende å se hvordan elevene reagerte da vi leste brevet fra tyven, og de forsto at det var en grunn til at han hadde stjålet bamsen. De ble oppriktig lei seg på tyven sin vegne og spontant enig om å tilgi og kjøpe en ny bamse til han. Alle kan vi gjøre feil, men det meste kan gjøres godt igjen bare vi klarer å si det lille ordet unnskyld. Når disse elevene blir voksne og tenker tilbake på våren i førsteklasse da klassebamsen Balder forsvant, er det kanskje det de vil huske best. Jeg håper og tror det, avslutter Sara Kristina Strøm.