Min mening – Vil ansvarligheten lønne seg?

Årets jordbruksoppgjør ble av det forenklede slaget.  Partene ble enige om å videreføre eksisterende ordninger og at antallet forhandlingstema skulle begrenses.    Høyre berømmer i forrige utgave av Selbyggen Bondelaget og Småbrukerlaget for å innta en ansvarlig holdning i en vanskelig og uforutsigbar situasjon for landet vårt.    Det er enkelt å være enig med Høyre i at ansvarlighet er viktig i en krisetid.   Spørsmålet er imidlertid her om den ansvarligheten som bøndenes ledere har valgt å ta, vil lønne seg i det lange løp?     Lønnsomheten i jordbruket er i 2019 tilbake på 2015 nivå, og avstanden opp til de vedtatte inntektsmål er fortsatt stor.    Det er stor forskjell mellom ulike brukere og bruk, fortsatt er det slik at det er «karen og ikke garden» som er den viktigste faktoren for lønnsomhet.  Men i snitt er lønnsomheten i landbruket for lav målt i forhold til innsatt arbeidsinnsats.  Det har nok helt sikkert vært en del strategiske diskusjoner på bakrommet hos Norges Bondelag og Norges Bonde og Småbrukerlag før en valgte denne ansvarlighetslinjen.   Planen er å «ta igjen det tapte» i 2021.     En god del bønder, men også eksperter, kommentatorer og organisasjonsledere av ulikt slag stiller store spørsmålstegn ved denne strategien.   Manns minne er kort, og det er nå muligheten er der, til å få styrket en verdikjede og en næring som flere har fått opp øynene for er viktig gjennom Corona-krisen.   Det er det mange som mener.  Tyr leder Erling Gresseth raser og hevder at oppgjøret ikke en gang dekker kostnadsveksten.   Tidligere nestleder i Småbrukerlaget Lynn Hege Myrvang fra Valdres gir ledelsen i sin organisasjon det glatte lag, altfor defensivt sier hun, og melder seg sporenstreks ut av laget!

Det er overraskende at de to faglaga for jordbruket i protokollen fra forhandlingene ikke har sikret seg en rett til reforhandling av avtalen til høsten, slik de ville hatt full mulighet for.    Det ble gjort i 2008 grunnet usikkerhet omkring kostnadsveksten i grunnlagsmaterialet for forhandlingene.  Og den gangen utløste reforhandlingene høsten 2008 ekstra midler til styrking av landbruket.   

Jordbruket opplever også negative konsekvensene etter coronautbruddet.  Det hefter usikkerhet framover knyttet til en del faktorer, bl.a pris på innsatsfaktorer som kraftfor.    Og det er en utfordring med å skaffe nok sesongarbeidere i grøntsektoren, skjønt det er ikke en veldig relevant problemstilling i vårt dalføre.   Generelt bør imidlertid konsekvensene av epidemien gi oss en skikkelig tankevekker med henblikk på utenlandsk arbeidskraft i norsk jordbruk.  Vi får håpe det er slik, som nevnt ovenfor, at jordbruket ganske sikkert nå får en økt status i folks bevissthet i forhold til matvaresikkerhet og sjølforsyning.

Men maten kommer ikke av seg selv på bordet, det må være tilstrekkelig lønnsomhet i næringa og det må investeres for å holde produksjonen oppe, og på noen områder økes.  Både nyinvesteringer og utskiftning av eksisterende driftsapparat er det behov for.

Staten har i krisetiden de siste månedene gått inn med flere store tiltakspakker til næringslivet for å bidra til å holde hjulene i gang og redusere negative konsekvenser.    Jordbruksforhandlingene er avsluttet, neste milepæl i forhold til økonomiske virkemidler for landbruket og andre næringer er Revidert Nasjonalbudsjett.    Bondelaget har nok ikke, som nevnt tidligere, vært helt sikre på sin «vente til 2021» strategi.  I 12. time har laget nå sendt et brev til Regjeringen der de ber om en Koronapakke for jordbruket i Revidert Nasjonalbudsjett.   Der bes det bl.a  om midler til å dekke den kraftige økningen i kraftforprisen over kort tid.     Selbu Senterparti støtter fullt og helt opp om dette innspillet.   Dette har betydning for mange gardbrukere i vår kommune.

Og Selbu Senterparti støtter helt og holdent opp om Fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem sitt utspill, om at det nå må kreves en vesentlig økning i midlene til investeringsstøtte til landbruket når Stortinget nå før ferien skal behandle Regjeringens forslag til Revidert Nasjonalbudsjett.  Disse midlene er for Trøndelag sin del redusert fra 80 til 70 millioner kroner fra 2019 til 2020.    Dette er feil vei å gå.     Ved å øke disse midlene vesentlig oppnår en to viktige ting; en sikrer norsk matproduksjon og ikke minst så bidrar en til etterlengtede oppdrag for entrepenørbransjen.   Det er påkrevet at også det private næringsliv skaffer oppdrag til entrepenørene, i tillegg til det som nå gjøres i regi av det offentlige, mhp forsering av bygg- og anleggsprosjekt.   Dette er to viktige distriktsnæringer som har stor samfunnsøkonomisk betydning.      

Utfordringen ligger i første omgang hos Regjeringen, som er ansvarlig for forslag til Revidert Nasjonalbudsjett, og deretter hos Stortinget, som skal gjøre det endelige vedtaket.