Min mening: Vedrørende vedtak om nedleggelse av Øverbygda skole

Viser til kommunestyrets behandling av saken vedrørende nedleggelse av Øverbygda skole på møte den 21. september.

Først vil jeg gjøre det klart at jeg ser både fordeler og ulemper med begge alternativene.

Jeg savner en kort oppsummering fra møter med lærerne, FAU og foreldrene. Jeg vet de har kommet med forskjellige tanker og meninger. Disse tilbakemeldingene burde alle politikerne fått kjennskap til før de tok egne standpunkt i saken. Jeg vet det er skrevet en del i Selbyggen, men det hadde ikke skadet med en oppsummering. Til motsetning var flere argumenter for å bevare skolen på Selbustrand tatt med og nevnt.

Flere nevnte at denne saken var en vanskelig sak. Hvorfor ble den da en hastesak? Det er vel ikke så lenge siden denne saken kom opp?

Jeg fikk en følelse av at dette var en hastesak som måtte vinnes, koste hva det koste ville.

Kostnader ja: En innsparing på 4 millioner i et stort kommunebudsjett settes opp mot verdier som barnas trygghet og sikkerhet. Er det dette vår sektorsjef for oppvekst og politikerne arbeider ut ifra? Penger på døde ting settes opp mot levende verdier. Da tenker jeg på det å samle enda flere barn på en byggeplass.

Når det er sagt, så vil jeg berømme Geir Ove Lillebudal, Eline Stene og Åsmund Sjøberg som torde å stå for sine egne meninger, og dermed ikke lot seg lede av partiet og partiledelsen.

Selbu er et forholdsvis lite samfunn, så jeg mener det må være lov til å ha sine egne meninger, og at en ikke alltid må forholde seg til hva partiet de representerer mener om saken. 

At det ikke var flere som så farene ved å samle flere skoleelever på denne byggeplassen, forstår jeg ikke.

Ett års utsettelse av denne saken hadde vel ikke veltet Selbu kommune. Dette understreker enda en gang at dette måtte igjennom; koste hva det koste ville.

Til slutt vil jeg si: Barnas liv og helse kan ikke måles i form av penger.