Debatt

Ordfører Ole Morten Balstad og sametingspresident Aili Keskitalo under besøket i Selbu.

Min mening: Sametingspresidenten til Selbu for å rydde

Publisert

Det vises til artikkel i Adressa 1.februar, med kommentarfra Trygve Lundemo, samt artikkel i lokalbladet Selbyggen 7.februar fra møtetmellom ordfører, kommuneadministrasjon i Selbu, Sametingspresidenten, Direktøri Sametinget og Lars Åge Brandsfjell.

Lundemo fastslår korrekt at konfliktene rundt reindriftaikke er over. Han har vært tilstede da ordføreren og Sametingspresidentenmøttes for å diskutere utfordringene mellom grunneiere og reindrift, medgrunneiermøtet i Selbu i juni 2019 som bakteppe. Vi mener at Keskitalos forsøkpå brobygging kom langt på overtid, og tror ikke tidspunktet for hennes turne vartilfeldig. Hun var nemlig ute for å ufarliggjøre forslaget til endringer isameloven mht konsultasjonsplikten til de fremtidig berørte kommunene. 

Lars Åge Brandsfjell (Leder av Essand Reinbeitedistrikt)var som sagt også med på møtet i rådhuset i Selbu. Både han og kommentatorLundemo fremhever Høyesterettsdommen fra 2001 som viktig på hver sin måte.Lundemo krever at kommune og grunneiere må ta hensyn til dommen i da vitilsynelatende har hatt problemer med å forholde oss til den til nå. Han hevderogså at saken ble vunnet på bakgrunn av samenes rettigheter som urfolk. Beggedeler er feil. Grunneierne har alltid akseptert dommen og forholdt oss til den.Det var grunnet sannsynlighet for «alders tids bruk» at reineierne fikkbeiteretten i større deler av Selbu, og ikke på grunn av hensynet til samenesom urfolk. Essand Rbd fikk som kjent beiteretten i hele Selbu nord for FV 705.Nå registrerer vi at Brandsfjell egentlig er misfornøyd med at Riast HyllingRbd ikke fikk beiterett helt til Klæbu. Alle må forholde deg til en Høyesterettsdomi plenum. Det er gjeldende rett. Vi kan ikke se at reinen eller dens eiere skalha større utfordringer med å overholde grensen fra Bringen til Nea, enn hva dehar med grensa f.eks Essand, Femund og Elgå har lengst sør i sine områder.Beiteretten sør for Nea og Selbusjøen ble riktignok ikke avklart i HR- dommen,men så lenge Reindriftsloven sier at beiteretten er innenfor grensene så skullevel dette ikke være noe problem.

Selbu kommune har siden Miljøverndepartementetsgodkjennelse av arealplanen i 2005, fulgt gjeldende rettsoppfatning sinebestemmelser om høringsretter både i plan- og bygningslov og annet lovverk. Skaldu dele fra ei boligtomt i Mebonden i Selbu blir saken sendt på høring tilSametinget. Kanskje ikke noe problem vil mange si, men prinsippet blir heltfeil da det aldri har vært historisk bruk av slike områder. Dette foregår i dagi saker som tilsynelatende ikke berører reindriftsinteresser. Slikinnsigelsesrett langt utenfor reinbeitedistriktet er det vi i hovedsak er imot.Noen er innført som følge av lang tids praksis og noen etter krav fra blantannet reindrifta og fylkesmann.

Keskitalo ville med møtet på Røros fremme fokus pådemokratiet og samisk deltakelse i enhver form for avgjørelser som måtteville/kunne påvirke samisk næring og kultur. Konsultasjoner med formål omenighet sier forslaget. Vi ser derimot at det som kalles «konsultasjoner medmål om enighet» i praksis vil være det en i arbeidslivet kaller forhandlinger.Det skal altså i alle saker forhandles med Sametingets representanter, og itillegg skal dokumenter fra konsultasjonene unntas offentlighet. Så hvis duskal regulere et bolig- eller hytteområde, eller dyrke opp et skogareal ogsøker kommunen om dette, så skal Sametingets representanter inn i din sak utenat du får vite hva de har sagt og hva de har krevd. Vi klarer ikke å se atdette er demokratisk.

Gjennom opprettelsen av Roltdalen Nasjonalpark, ble detetablert et nasjonalparkstyre. Klima og Miljøverndepartementet ga ordre tilMiljødirektoratet i 2017 om at grunneierne skulle ha 2 representanter i styretsom en forsøksordning. Da hadde grunneierne kjempet i over 10 år for dette. Sametingetmotsatte seg dette. I konsultasjoner med KMD, for øvrig unntatt offentlighet, fikkreineierne ytterligere 1 representant til sammen 4. Styret var likevel frem tilvåren 2018 uten medlemmer som representerte de tidligere eierne av arealene påRoltdalen. Vi har altså fått forsmaken på hva som vil skje dersom konsultasjonspliktenvedtas slik den er foreslått. Sametinget nektet grunneierrepresentasjon inasjonalparkstyret og hevdet at grunneierne representerte særinteresser. Detidligere grunneierne var dermed sett på som de ikke hadde reelle rettigheterpå Roltdalen av Sametinget.

Siden 2001 har reindrifta fått lovlig rett på beite på over50 % av Selbus totale landareal på 1241 km2. De har altså fått utvidetsitt beiteareal med 650 km2. Dette står i stor kontrast til utsagnetfra Sametingsdirektør Fjellheim om at reindrifta stadig får mindre arealer. Tallfra Ressursregnskapet for reindrift kom ut like før jula 2019. Omsetningen avslaktedyr i Trøndelag/Hedmark blir større for hvert år som går. Den er nærdoblet fra 2009/2010 til 2018. Slaktevekter på reinkalvene er de høyeste ilandet. Det er kun tamreinlaga som har lavere tap enn områdene i Sør-Trøndelag/Hedmark. I 2017 fikk Riast Hylling Rbd konsesjon for å økevinterflokken fra 4800 dyr til 5200. Siden de store arealkonfliktene tiltok på90- tallet kan ikke reineierne vise til noen produksjonsmessige nedganger,eller dårligere tilgang på arealer for beite.

Brandsfjell hevder at reineierne er de største brukerneav utmarka i Selbu. Det mener vi er feil. Jakt alene kaster av seg istørrelsesorden 6 mill kroner hvert år til grunneierne i Selbu. I tillegg tildette kommer veginntekter, hytteinntekter, inntekt fra husdyrbeite på storfe ogsau. Store inntektskilder for grunneierne.

Til slutt; Trygve Lundemo skriver at næringskonfliktenblir nesten som en konflikt mellom ulike etniske grupper. Det kjenner vi ossoverhodet ikke igjen i. Vi er opptatt av at reineierne skal forholde seg tilsamme lover, regler og dommer slik vi gjør. Vi vil ikke den samiskebefolkningen til livs, på noe som helst måte. Vi opplever at Sametingspresidentensiden grunneiermøtet i Selbu prøvd å dra akkurat denne sammenhengen for å fåøkt sympati for reindriftsnæringa og for å ufarliggjøre lovforslaget som liggertil høring med frist 29.2. Dersom hennes hensikt har vært å påvirke prosessentil de kommuner som hun vet vil bli mest berørt av forslaget, så er detteuryddig av Sametingspresidenten.

Vi grunneiere ønsker økt bruk av utmarka for alle.Sametingsdirektøren på sin side vil «unngå å stimulere til økt bruk avutmarka». For oss framstår dette som om reineierne vil ha all utmark for segselv, uavhengig om de har lovlig rett til å bruke den eller ikke.

Grunneierne i Selbu jobber nå med en høringsuttalelse tillovforslaget om konsultasjonsplikt. Vi kan vel si at det blir vår anbefalingtil Stortinget å legge bort hele lovforslaget. Og hva angår brobygging, såmener vi bruer med 2-veis kjøring er bedre enn 1-veiskjørte bruer.

Styret i Selbu Utmarksråd, Selbu Bondela, Selbu Skogeierlag, Roltdalen Almenningsstyre, Østrungen Utmarkslag, Rolset Utmarkslag, Hersjø Kråssådal Utmarkslag, Innbygda Utmarkslag, Vestre Vikvarvet Utmarkslag, Kolsetrya Utmarkslag

Powered by Labrador CMS