Debatt

Min mening: Nå har også Neadalen fått sine monstermaster

Publisert

Nå står de her, to og to på rekke og rad, dobbelt så høye ogtykke som vanlige telefonstolper og stanken av fersk kreosot river i nesa nårdu passerer innafor 50 m. Dette er vindkraftlinja fra Stokkfellet mot trafoen iTydal. Den skjærer gjennom landskapet i en 60 m brei gate langs kraftlinja somfra før går på sørsida av Neadalen, men som bare var 25 m brei og bygget avstål.

Med fare for å bli avfeid som «hysterisk» vi jeg stille noenspørsmål om valg av materiale for mastene og godkjenningsprosessen som forhåpentlighar gått forut. Det er jo slik at kreosot, eller steinkulltjære somtreimpregnering, er forbudt i de fleste industrialiserte land, også i Norge.Rett nok, dispensasjoner er blitt gitt for kraftmaster, men på hvilketgrunnlag?

Hva er så galt med kreosot? I disse internett tider er detbare å slå opp, her skal det bare slåes fast at stoffet er et av de mestkreftfremkallende vi kjenner. Men det finnes jo tusenvis av telefonstolperlangs norske veier som har stått i over hundre år, så da må det vel væreufarlig? Eller må det det? Vi vet ikke om det kan være ett av mange bidrag tilmasseutryddelsene av arter i naturen og for så vidt også sykdom hos mennesker.Det vi vet er at mus og mennesker som kommer i direkte kontakt med stoffet ofteutvikler hudskader og kreft, mer vet vi egentlig ikke.

Denne kraftlinja går gjennom nedslagsfeltene til alt vannsom renner ned i Flora og Hilmo. Dette er fra før rene og kjemisk sett uberørtebekker, vatn, myrer og brønner. Selv om kreosot er lite løselig i vann vilstoffet feste seg til partikler i jord og vil kunne tas opp av dyr og planter,for deretter å konsentreres i fettet hos organismer høyere opp i næringskjeden.Den fiskerike Evsjøen og den fredete Stormyra vil bli berørt.

Plutselig kom mastene, mens alle ennå sørget overskadevirkningene av vindmøllene og bygdefolk begynte å glede seg over pengenesom strømmer inn. Vi tenkte vel vi skulle få master av samme type som de vi althadde. Eller kanskje resirkulerbare aluminiummaster fra NCE på Raufoss? Ellergiftfrie master av kompositt fra LIKA i Kristiansand? Men gjort er gjort! Nåkan vi se fram til sommersol og varme som vil aktivere kreosoten i de sværestolpene.

I et mulig tilfelle av etterpåklokskap kunne en tenke seg en undersøkelse i årene framover for å se om det blir en miljøpåvirkning. En slik undersøkelse vil bli kostbar, prisforskjellen mellom kreosotmastene og mer miljøvennlige master blir da kanskje mindre i det totale bildet.

Les også: Vindkraftutbyggingen i Stokkfjellet i rute

Powered by Labrador CMS