Min mening: Flere hender å holde i, er penger verdt å bruke

Vi hørte i kommunestyremøtet den 21.september 2020 hvor vanskelig politikere i Selbu synes saken om skolestruktur har vært. Flere uttaler at det er trist og synd at de må ta et slikt valg basert på økonomi.

Det er vi i Utdanningsforbundet enige i. Vi skulle veldig gjerne sett at dette hadde vært en debatt om pedagogikk og hvordan vi ønsker å strukturere skolene ut ifra dette. Vi mener at dersom denne debatten hadde vært tatt tidligere, hadde vi kunne planlagt nedbemanningen mer over tid. At denne saken kommer som et produkt av den forpliktende planen om å spare ca. 3,2 millioner på oppvekst (tilsvarer 5-7 årsverk) er derfor uheldig, og vi undrer oss over hvorfor det blir slik. Vi innser også at elevtallet i Selbu går ned og at nedtrekk i rammebudsjettet legger føringer for kutt. Allikevel ønsker vi en større debatt rundt hvilket mål vi har for skole og oppvekst i Selbu for fremtiden. 

I «høstbrevet» til alle Selbus innbyggere skriver ordføreren at «…. vi skal fortsatt være god på innholdet i skolen i form av voksentetthet og læring, noe som underbygger Selbus fortrinn med gode, trygge og oversiktlige oppvekstsvilkår for barn og unge!». Dette er vi veldig enige i, men så er spørsmålet om det er det vi gjør ved å kutte i stillinger i oppvekstsektoren. Kommuneøkonomi inneholder ikke enkle prioriteringer, det forstår vi. Det er et bredt spekter av områder som det er nødvendig å utvikle. Som forbund er vi opptatt av å gi et best mulig, tilpasset og variert tilbud til barn og unge. Når en barnehagelærer er alene med 9 småbarn fra kl. 15-17, har de ikke plass til mer enn ett barn i fanget som trenger trøst. Når en lærer står i klasserommet med 29 elever er det ikke mulig å gjennomføre den samme praktiske undervisningen som man kunne dersom man var to eller tre lærere. De barna som trenger tettere oppfølging, er avhengig av den ekstra fagassistenten som kan veilede og tilrettelegge. Hva med «de sårbare barna» som ikke har noen egen ressurs, hvem skal ha øyne og hender på disse? 

Våre medlemmer i skole og barnehage gjør hver dag en helt fantastisk jobb i å møte det enkelte barn og den enkelte ungdom. De endrer og tilrettelegger for den pågående smittesituasjonen i landet som stadig endrer seg. De står i en arbeidssituasjon som er mer uforutsigbar enn noen gang tidligere. Og den nedbemanningsprosessen som nå pågår i Sebu er selvfølgelig en ekstra belastning for alle, da noen vil måtte starte på en helt ny arbeidsplass, noen vil få nye arbeidsoppgaver, noen vil miste en kollega og noen må søke nye jobber. Dette står vi i sammen og vi vil få det til sammen på en god måte, fordi vi alle bryr oss om barna og ungdommene i bygda. 

Vi vil utfordre politikere og særlig gruppeledere til å sette ord på: 

• Hva er målet deres innen oppvekst i fremtidens Selbu? 
• Hvordan skal vi sørge for å ha et bedre tilbud til barn og unge som gjør at vi blir et attraktivt sted å bo? 
• Hvilke pedagogiske begrunnelser har vi for den nåværende skolestrukturen?

Vi vil at disse spørsmålene blir tydelig, åpent og faglig diskutert i god tid før man starter på en ny runde med barnehagestruktur. 

Ansatte koster penger. Det er også ansatte som er der når du leverer barnet i barnehagen, som flytter undervisningen ut og tar med elevene på sykkelturer til Kalvåa, som veileder uenige elever i skolegårdsleken og som tar de ekstra telefonene hjem for å bidra til godt samarbeid med foreldre og foresatte. Så er det opp til politikere å godkjenne hvordan pengene skal brukes og til velgerne deres å vise hva som er viktigst for Selbu sine nåværende og fremtidige innbyggere.