Debatt

Med lua i hånda for å få kjøre til hytta.

Publisert

I disse tider skulle man kanskje tro at overskriftengjaldt hytteforbudet forårsaket av corona pandemien, men dette «hytteforbudet»gjelder noe mer banalt. Vi snakker ikke om de som kjører bil helt opp til hyttasi, i ett flott hyttefelt – med varmekabler i oppkjørselen og nypreparerteskispor rett bak hytta. Vi snakker heller ikke om de som kaster loss påcabincruiseren og kjører ut til hytta si, ytterst i skjærgården.

De trenger ikke søke kommunen om noe så trivielt som detå få dra på hytta – og vente ukesvis på å få svar. De trenger ikke vise tilnoen særlig grunn for å dra på hytta. De er ikke begrenset til å dra på hyttanoen få ganger i sesongen. De er ikke begrenset til kun å frakte bagasje ogutstyr, og at personer kun kan sitte på hvis det skulle være ekstra plass. Detrenger ikke bevise familietilhørighet til eier av hytte for å kunne dra dit.De trenger ikke få kommunen til å dokumentere at det ikke finnes natur som kanta skade av deres kjøring. De trenger ikke gå til kommunen og be om lov igjenneste år. De trenger ikke… – slik kunne jeg dessverre fortsatt mye lenger.

Dette høres absurd ut, men faktum er at dette er hva folki distriktet må forholde seg til hvis de ønsker å dra på hytta med snøscootervinterstid. I utgangspunktet er det i praksis hytteforbud – man kan ikke utenvidere dra på hytta med snøscooter. Man må oppfylle alle disse kravene – og mertil.

Og stakkars de som eier en hytte sammen. Kun fordi enhytta har mer enn én eier må man søke dispensasjon etter §6 hvor man må «påviseett særlig behov – og transportbehovet må vurderes i forhold til ett mål om åredusere motorferdselen til ett minimum». Hvis søsknene Per og Kari har arvetog eier en hytte sammen, må de altså «påvise ett særlig behov» for å få lov åkjøre til hytta. Kanskje ikke Per bruker hytta vinterstid. Synd for Kari, hunmå likevel «påvise ett særlig behov i forhold til å redusere motorferdsel tilett minimum» – og det bare å kunne levere en søknad for å kjøre til hytta.

Hvorfor?

Hvorfor skal det være slik forskjellsbehandling? Per,Kari eller Ola Nordmann som hele livet har bodd ute i distriktet, som har bruktdisse naturområdene hele livet sitt, som med egne øyne sommerstid har sett atdet ikke påfører naturen noen skade at de kjører til hytta si. Hvorfor skal demåtte stå med lua i hånda og be pent om å få kjøre seg noen turer påhytta? 

Snøscootermotstandere har i mange år hevdet at 1:snøscooteren forstyrrer dyrene og ødelegger naturen, 2: skiløpere gjør ikkedet. Uten å dokumentere dette, har de gjentatt og gjentatt denne påstanden. Dehar gjentatt dette så mye at mange vanlige folk – og politikere – har begynt åta dette for sannhet. At undersøkelser fra bl.a NINA, Norsk Institutt forNaturforskning, fra Sverige, fra Tsjekkia, fra USA sier det stikk motsatte nevnerde ikke.

Det er ikke alle, hverken vanlige folk eller politikere –som faktasjekker alt de hører. Når disse påstandene kommer fra organisasjonerman skulle tro holdt seg til fakta, så som Den Norske Turistforening,Naturvernforbundet eller Norsk Friluftsliv – så er det lett å tenke at «Ja vel,da er det vel sånn».

En tilsynelatende håpløs oppgave

En slik oppfatning at en snøscooter automatisk «skremmerlivskiten» av dyr ute i naturen og ødelegger naturen har fått lov å bre seglangt inn i lovverket. Saksbehandlere hos kommunene må bevise at alle muligehensyn er ivaretatt før de innvilger en dispensasjon om å kjøre til hytte. Manmå tilfredsstille en tilsynelatende uendelig lang rekke paragrafer og tolkningeri motorferdselloven, forvaltningsloven og naturmangfoldloven. Bare for å nevnenoe. Og hvis kommunen mener at Ola Nordmann oppfyller alt dette, og innvilgerdispensasjon til hytta – så kan du nesten banne på at Fylkesmannen likevelfinner noe å sette fingeren på og avslår dispensasjonen.

På tross av at en sak er behandlet og godkjent avpersoner som man må forvente kjenner egen kommune best, så kan en enkeltsaksbehandler hos Fylkesmannen avslå søknader med ett pennestrøk bare fordi denpersonen f.eks. ikke liker ordlyden i hvordan kommunen har begrunnet søknaden.Vedkommende har ett hav av paragrafer og tolkninger «å gjemme seg bak». Detblir galt at én person innehar så mye makt og kan overstyre kommunene.

Regjering og departement har tydelig informertFylkesmennene at forvaltningsloven pålegger de til å være tilbakeholdne med åoverprøve kommunale vedtak – men dette virker ikke å bli fulgt i praksis.

Å dra til hytta bør behandles likt

Det er ingen politiske parti (kanskje unntatt MDG…) somtør foreslå innstramminger overfor båtfolket. De vet at de vil miste mangestemmer og det vil derfor bety en politisk død. Jeg sier ikke at vi skal forbyfritidsbåttrafikken, de nyter også fritiden og naturen på sin måte – men det erlegitimt å sammenligne disse og se hva de faktisk står for. For mange folk idistriktene så er snøscooteren det samme som fritidsbåten er for mange folk iskjærgården. Men lovene som regulerer bruken av disse er svært ulike, på trossav «samme aktivitet». Slik burde det ikke være. Spesielt ikke hvis lovvedtak ergjort i frykt for å miste stemmer, eller man stemmer mot fornuft og fakta for åvinne stemmer. 

Ingen eier ordet friluftsliv

På tross av enkelte løyper er det aller meste av Norgesnatur uten snøscootertrafikk. Hva med å begynne å akseptere at andre folk nyternaturen på andre måter enn deg selv? Ingen bør ha rett til å hevde at sin måteat bruke naturen på er det eneste rette. Friluftsliv er mer enn å gå på ski meden lue merket T.

I alt for lang tid har reguleringen av snøscooterbruk, til hytte eller i løyper vært vedtatt med stor grad av synsing og skremselspropaganda fra snøscootermotstandere som begrunnelse. Det er på tide med en oppgang av hele motorferdselloven inkludert forskrifter og rundskriv som regulerer dette. Det må bli slutt på at folk må stå med lua i hånda for å få kjøre med snøscooter.

Les også: Flertall for å fjerne 2,5 km-grensa

Powered by Labrador CMS