Etter to år med unntakstilstand skal vi endelig få feire en tradisjonell nasjonaldag igjen. Vi skal slippe å tenke på en- eller tometersregel, og vi skal få møtes for å feire dagen sammen. De tradisjonelle arrangementene i forsamlingshusene er kommet tilbake, og vi skal få gå på festkonsert igjen, i stedet for at vi skal sitte foran lap-top’en hjemme i stua og se på musikk. Og ikke minst, vi skal få gå sammen i tog, en 150 år gammel tradisjon vi har hatt. Vi får for all del håpe at vi nå trekker ut av godstolen og blir med på å feire at vi faktisk har en frihet som er verdt å hylle.
Hva har skjedd med oss de to årene vi har måttet ty til alternativ feiring? Da samfunnet ble nedstengt måtte vi improvisere. Nyvinninger som traktortog, snøscootertog, skitog og veteranbilkortesje har vært med på å sette farge på dagen, og har samtidig spredt feiringen til nye arenaer. Oppslutningen viste at vi hadde behov for å feire dagen, selv om vi ikke kunne samles i et lokale. De fargerike nyvinningene ble godt tatt imot, og vi håper at de finner sin plass også som en del av tradisjonene.
Nå skal vi igjen få se barn med grønne knær på hvite strømpebukser, bunader med innslag av is og hvite skjorter med ketchupflekker. Igjen skal vi få løpe med potet eller egg på en skje i munnen og igjen skal vi få hoppe i strisekker med rester av potetjord. Alt blir som før. Men aller mest skal vi få være sammen, vifte med norske flagg og rope hurra til hyllest for frihet og demokrati. Ikke alle land har muligheten til å markere sin frihet og uavhengighet på denne måten, dessverre.
Det som bekymrer oss som har levd en stund er at korpsmusikken er på sterkt vikende front. For ikke veldig mange år siden var det korps i hver eneste grend i Selbu. Det var egne tog med korpsmusikk i alle grender, og det var samlinger i alle samfunnshus. Skolesammenslutninger har sentralisert feiringen og nå er det flere voksenkorps enn skolekorps i dalføret. Men fortsatt vil vi få høre Gammel jegermarsj, Norge i rødt, hvitt og blått og King Size ljome utover bygdene. Kanskje må vi tenke alternativt der også etter hvert?
Det er flott at det tenkes nytt, også når det gjelder tradisjonelle arrangementer. Vi er i utvikling, både som land og folk. Elementer fra tradisjoner kan kombineres med elementer fra nytenking. På den måten bringes vi fremover. Det er også en kjennsgjerning at nyvinninger blir fort akseptert og deretter blir utviklet til nye tradisjoner. Slik er vi, og slik må vi være.
Til lykke med nasjonaldagen og ha en fin feiring!
