"Konsekvensen av dagens situasjon begynner nå å bli smertelig synlig"

Du leser nå Selbyggens lederartikkel. Den gjenspeiler avisens offisielle mening. 

Selbyggen skrev i lederen den 19. januar: «Opplever Norge nå - eller ser vi konturene av - en lærerkrise?» Under en måned etterpå kan vi svare "ja" på dette spørsmålet.

Lokallagsleder i Utdanningsforbundet og lærer ved Selbu ungdomsskole, Gry Merete Dyrdal, roper et høyt varsko om situasjonen i skolene og barnehagene i ukens utgave av Selbyggen. Beskjeden er klar fra de som jobber "på gulvet", det ER krise.

Dyrdal beskriver en situasjon der lærere ikke tør å si fra om det som ikke fungerer i frykt for hva foreldre og samfunnet skal tro. Men problemene er store i utdanningssektoren nå. En hovedårsak som Dyrdal peker på, er økonomi og bemanning. Det må flere hender til i skolen og barnehagen, ferdig snakket. Det rapporteres fra alle kriker og kroker i Norge om elever med større problemer og økt behov for støtte, og om foreldre som stadig krever mer.

Samfunnet er kontinuerlig i endring, og nå har vi kommet dit hen at mye av oppdrageransvaret som tidligere har hørt hjemmet til, i større grad har blitt flyttet over på barnehage og skole – slik er Norge bygd opp i dag. Det har ført til at lærerne ikke har tid til å gjøre det de er utdannet til når de må være psykologer, leger, politi eller sitte i forhandlingsmøter hele dagen.

Konsekvensen av dagens situasjon begynner nå å bli smertelig synlig. Et skyhøyt sykefravær periodevis, og lærere og pedagoger søker seg bort fra jobben sin i skole og barnehage. – Jeg kan godt stå frem som en av de som søker på andre jobber, men jeg er langt fra alene, og det er nok langt flere enn det ledelsen vet om, forteller Dyrdal. Dette er skremmende å lese.

Diskusjonen raser, og problemet er landsdekkende. Kronikkene florerer i diverse media, folk ytrer seg på sosiale medier og skyld blir fordelt i øst og vest. Det er lærernes feil, det er pedagogenes feil, det er myndighetenes feil, det er skjermbrukens feil, det er foreldrenes feil eller elevenes feil at situasjonen har blitt som den har. Det er lett å svartmale, når situasjonen oppleves som bekmørk. Og hvis man tillater seg å svartmale, kan man også tillate seg å drømme.

Ja, det er et nasjonalt problem, og disse problemstillingene er ikke unike for Selbu. Men dersom man får ønsketenke - høres ikke overskriften "Hva har Selbu som samfunn foretatt seg, som gjør at situasjonen i skolen har snudd" fristende ut?

Vidløftig, ja. Umulig - forhåpentligvis ikke.